Som kjent la regjeringen fram de mye omtalte Trafikklysene for 2024 på onsdag.

To områder får rødt lys og dermed nedtrekk i lakseproduksjonen, mens fem områder får gult lys, deriblant PO8 i Nord-Norge som går fra grønn til gul sone, og seks områder får mulighet til å kjøpe vekst.

– Det bekymrer meg at påvirkningen fra lakselus øker i flere områder, uttalte fiskeriministeren i pressemeldingen fra NFD.

Det vakte oppsikt at ministeren senere samme dag avviste det mange i næringa har etterlyst – nemlig å kjøre en såkalt miljøfleks-ordning som en separat prosess.

Ministeren vil heller se helhet og henviser til den varslede Havbruksmeldingen, som trolig kommer neste vår.

Miljøfleksibilitetsordningen

I forslaget fra Havbruksutvalget heter det at Miljøfleksibilitetsordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi.

«En ordning med miljøfleksibilitet kan fungere som en integrert del av tillatelsessystemet ved at aktørene etter egne vurderinger kan få justert tillatelseskapasitet ved å velge mellom produksjon med null- eller lavutslippsteknologi og produksjon med annen teknologi. Ordningen vil videre omfatte alle eksisterende tillatelser og alle fremtidige tillatelser. Ordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Dette byr på store muligheter blant leverandører som evner å utvikle tilpassede og fremtidsrettede løsninger.»

Kilde: NOU Havbruksutvalget

Eriksson tidlig ute

Sjømatbedriftenes leder, Robert Eriksson, var på ballen allerede dagen før trafikklysene for 2024 ble kjent, og kalte det for «galimatias» dersom det ville bli nytt nedtrekk i de røde produksjonsområdene.

Dermed var scenen satt for debatt i Dagsnytt 18-studioet torsdag.

Der startet Eriksson med å hamre løs mot trafikklyssystemet og peke på at næringa ønsker alternative incitamenter og henviste til miljøteknologiordningen.

Fiskeriministeren slo tilbake og gjorde det klart at hun tar avstand fra Erikssons beskrivelser og sa at det er fult mulig for næringa å ta i bruk ny miljøvennlig teknologi.

– Men det Eriksson sier er at skal man gjøre det så må staten stille opp med virkemidler eller med særordninger og at det dermed nesten skal være gratis, sa Myrseth.

Miljøteknologiordningen
  • En foreslått type særtillatelser for lakseoppdrett for konsepter som sørger for null utslipp av lakselus og minst 60 prosent oppsamling av slam. I praksis betyr det semilukkede, flytende anlegg
  • Tillatelsene skal etter intensjonen selges på auksjon eller tildeles etter en innovasjonskonkurranse
  • Er en videreføring av de meget populære utviklingstillatelsene, hvor det i perioden november 2015 – november 2017 kunne søkes om gratis tillatelser for å utvikle konsepter som kan løse en eller flere av miljø- og arealutfordringer i havbruksnæringen
  • Konseptet lansert av tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen i august 2021. Har vært på høring med høringsfrist januar 2022.
  • 19. april besluttet daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran at Havbruksutvalget får et tilleggsmandat med å utrede ordningen. Utvalget kom med sin rapport om tillatelsesregimet i september i fjor.

– Arroganse

– Det der er en arroganse som nesten vitner om kunnskapsmangel fra statsråden altså, avbrøt Eriksson irritert.

– Det er helt utrolig at vi kan ha en statsråd som møter næringa på den måten, la han til.

– Jeg er usikker på hvem som er arrogant nå, som avbryter her nå, kontret Myrseth og fortsetter på sitt resonnement.

Eriksson forsøker å ta ordet igjen, men er tydeligvis mutet og gir opp forsøket.

Dermed fikk Myrseth siste ordet i debatten, og det ble:

– Skal man klare å få til den veksten som også jeg ønsker, så er man nødt til å få en mer bærekraftig næring. Og så er det jo sånn at i den ordningen vi har kommet med, så har vi jo også lagt inn vekst i de grønneområdene på 21.000 tonn. Så, jeg skjønner at det er krevende, men min jobb er også å sikre at vi får ned lus på laks.

Trafikklyssystemet
  • Norge er delt inn i 13 produksjonsområder (PO'er) som fargelegges annethvert år.
  • Fargen bestemmes blant annet ut fra hvor mye lakselus som er registrert på utvandrende vill laksesmolt.
  • Utgangspunktet er at lus over et bestemt nivå i oppdrettsmerdene påvirker villaksen.
  • Lusenivået avgjør om oppdretterne i hvert PO får lov til å vokse, eller om de må redusere produksjonen.
  • Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk havbruk.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Les også