Brødrene Asbjørn og Ole Torrissen vil produsere laksefôr av fluelarver. Selskapet Ecoprot drives i Codfarmers’ nedlagte fabrikk i Åmøyhamn i Meløy kommune i Nordland, og er det første og eneste i Norge som oppdretter svarte soldatfluelarver.
- Vitenskapelig navn: Hermetia illucens
- Kommer opprinnelig fra tropiske Amerika, men har spredt seg over hele den tropiske delen av jordkloden
- I Europa regnes Alpene som grense for utbredelse nordover
- Generasjonstida er cirka 1 måned
- Larvene og voksne anses hverken som skadedyr eller bærere/spredere av sjukdom. I stedet spiller de en viktig rolle i naturen gjennom å bryte ned organiske materiale og returnere næringsstoffer til jorda
- Larvene har glupsk appetitt og kan brukes til kompostering av møkk, husholdningsavfall og andre organiske avfallsprodukter. Få andre dyr omsetter fôr så effektivt som larvene
- Larvene har høgt innhold av protein av svært god kvalitet og høgt innhold av fett. De har vært dyrket for bruk til fôr i lang tid. De siste årene er det etablert flere store produksjonsanlegg i USA og i Europa (Nederland, Frankrike, Spania m.fl.)
De første larvene kom til Åmøya i september 2019. Bedriften gikk 1. juli i år fra forskning og utvikling til pilotproduksjon, samtidig som brødrene har startet prosjektering av en fullskala fabrikk som skal produsere 30.000 tonn larver til laksefôr. Fabrikken skal stå ferdig i 2023. Selskapet går nå ut i markedet for å hente mer penger. Samtidig møter de motbør fra Mattilsynet.
Storfint besøk
Nylig fikk Ecoprot besøk av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), som var nysgjerrig på hva selskapet driver med.
– Det var du som fikk meg avsatt som forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, sa Ole Torrissen og pekte på statsråden med en dirrende pekefinger.
– Hæ? svarte statsråden.
– Du er øverste leder for en institusjon som har satt aldersgrensen til 70 år, sa Ole Torrissen.
Og de flirte begge to, også Ole Torrissen som er blitt 71, sammen med de andre fem som deltok på orienteringen i bedriftens lille kantine.
Erfaren professor
Ole Torrissen har i flere tiår vært blant de fremste havforskerne i landet, med fartstid som professor på HI og Nord universitet i Bodø.
Hans spesialfelt har blant annet vært forskning på laksefôr.
NRK Nordland hadde i februar i fjor et oppslag på «Ole (70) flyttet hjem til mor å bli gründer og redde regnskogen». Mor Marie er 96 år ung og serverer stadig middag og kaffe til eldstegutten når han kommer heim fra jobb.
Utgått på dato
Torrissen spanderer konfekt på fiskeriministeren, som takker ja. Konfekten fikk Ecoprot i en forsendelse fra nærbutikken, som ligger i Engavågen, 20 minutters biltur unna.
– Konfekten er utgått på dato, så den skal vi servere fluelarvene, etter at dere har forsynt dere, men denne får vi ikke lov å spandere på larvene, sa Ole Torrissen og viste fram en pakke dyre fiskekaker som også var utgått på dato, og som bare må gå i søpla.
Å gi fiskekakene til fluelarvene ville være mot regelverket, både det norske og EUs direktiver.
Møkk-etere
Svarte soldatfluer har sin opprinnelse i tropiske Mellom-Amerika, der de lever av å spise møkk.
I dag fôrer Ecoprot fluelarvene sine på planteprodukter og fiskemel. Snart blir tang og tare tilføyd dietten, blant annet fra innhøsting i nærmiljøet.
Ecoprot ønsker å fôre soldatfluelarvene med slam fra settefiskanlegg, blod fra lakseslakteriene, sjøldød laks, pukkellaks, biprodukter fra reke- og tran-produksjon, biologisk avfall fra reingjorte nøter med mer. Larvene er altetende.
– Men vi får ikke lov. Byråkratiet hindrer oss. Det som ikke er spesifikt tillatt, er forbudt. Regelverket er laget for husdyr som fjærkre, svin, sauer og storfe. Bunnlinja er at dyr ikke kan spise dyr. Og da slår regelverket fast at laksen kan få eller overføre «kugalskap». Men laks er jo et rovdyr, ikke en drøvtygger. Den lever av annen fisk, samt mygg og fluer. Vi trenger å endre regelverket. Mattilsynet har meddelt oss at å fôre fluelarver på slam og avfall vil stride mot «Norges internasjonale forpliktelser og disse kan vi ikke endre», sa Ole Torrissen.
Mattilsynet viser til EUs kugalskaps-direktiv, BSE-direktivet, som Norge har forpliktet seg til å følge. Det er forbudt å gi husdyr fôr som inneholder kjøtt eller kjøtt-ingredienser. Forbudet inkluderer fôr til fluelarver. Ett av unntakene er fiskemel, som er spesialbehandlet råstoff av fisk, som kan brukes i fôr i spesielle tilfeller.
Drahjelp fra statsråden
Han poengterte at gjeldende regelverk gjør det nesten umulig å starte nye produksjonssystemer.
– Det høres ut som her er rom for forbedringer, sa Ingebrigtsen og lovte å gjøre hva han kan for å rydde opp.
Og han ba om å få bli med Ecoprot i et møte med Mattilsynets direktør, i nærmeste framtid, noe Torrissene nå venter på skal gå i boks.
Grønt skifte
Ecoprot argumenterer for at prosjektet deres er en del av det grønne skiftet.
Statsråden er helt enig.
– 30.000 tonn som dere planlegger å produsere i året, er jo nesten ingen ting i forhold til behovet. Men det viser potensialet, sa Ingebrigtsen.
- Er en politikk som alle norske partier er enige om
- Begrepet brukes om enhver forandring i mer miljøvennlig retning
- Begrepet har ingen presis definisjon, men brukes av både politikere, næringsinteresser og aktivister
- Begrepet beskriver målsettinger og tiltak en ønsker å innføre som del av en ustoppelig, vedvarende endringsprosess, og er således mer framtidsrettet enn alternativene
Kilde: Wikipedia
Norge eksporterte i fjor 1,5 millioner tonn laksefisk. Så mye som 90 prosent av fôringrediensene importeres fra utlandet, for eksempel soya fra Brasil. Den norske soyaen er sertifisert slik at den ikke skal føre til ytterligere nedbrenning av regnskog, men miljøorganisasjoner er skeptiske. Både næring og politikere mener det haster med å finne alternativer.
Ny fabrikk
Ecoprot har planer om å bygge en fabrikk på Galtneset på Forøya, ved tettstedet Halsa.
På andre sida av bukta fra Galtneset ligger Cargills fiskefôrfabrikk. Halsa er et gammelt industristed der det tidligere også har vært sildoljefabrikk, blant annet.
I første omgang skal Ecoprot-fabrikken ha en grunnflate på 8.000 kvadratmeter. Den skal produsere 80 tonn insektlarver om dagen.
– En potensiell kunde ligger rett over vika. Og kundens kunder befinner seg rett ut i fjorden i sør, øst, vest og nord, sa Torrissen på presentasjonen.
Investor-jakt
Langs kysten er Torrissen et begrep. Familien fra Meløy i Nordland var en del av «sildeadelen» på 1950- og 60-tallet. Rederiet finnes ikke lenger, og heller ikke de fleste av sildoljefabrikkene. Den i Bodø er solgt til Pelagia.
Torrissene var som andre representanter for sildeadelen, pionerer på lakseoppdrett, men anleggene er for lengst solgt til Nova Sea.
Familietreet har mange greiner, men ei grein har investert 3,5 millioner i Ecoprot gjennom familieselskapet Romar Invest. Startkapitalen endte på vel 12 millioner, inkludert bidrag fra to regionale investeringsfond. Innovasjon Norge bidro med tilskudd på 5 millioner.
Det er innvilget støtte til forskning og utvikling på nesten 15 millioner kroner fra Forskningsrådet, Skattefunn-ordningen og andre.
Nå i juli går Ecoprot ut og skal hente inn ytterligere 15 millioner kroner.
I tillegg trengs 100–200 millioner til å bygge fabrikken på Halsa.
– Vi er optimister. Gode prosjekter er det alltid mulig å finansiere. Dette er et svært godt prosjekt, både miljømessig og økonomisk, sier daglig leder Asbjørn Torrissen til IntraFish.
