– Havbruksbedriftene betaler betydelige beløp for å ta del i veksten som lyses ut hvert andre år. I 2018 betalte næringen fire milliarder kroner for dette, og i 2020 betalte de seks milliarder kroner. Disse pengene blir fordelt mellom staten, fylkene og vertskommunene. I 2020 ble fordelingen endret slik at kommuner og fylker får en mindre andel enn tidligere. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri mener at fordelingen må være 50/50 mellom staten og kommuner/fylker når ny tildelingsrunde skal skje i 2022, uttaler direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge, Aina Valland, i en pressmelding fra partene mandag.
Vil ha enda litt mer
Havbruksbedriftene betaler i dag 40 øre per kilo fisk tilbake til vertskommunene, etter at regjeringen og Frp i fjor ble enige om en ordning der kommuner som legger til rette for havbruksnæringen skal få en kompensasjon.
NFKK er klare på at denne ordningen må ligge fast, men vil også at kommunene også må få en større andel av vekstpengene i tillegg, noe altså Sjømat Norge og Norsk Industri støtter.
– Vi arbeider for å øke andelen av salg av vekst som går til kommuner og fylkeskommuner, fordi det har en kostnad å legge til rette for næringsutvikling. Derfor er vi glade for at næringslivsorganisasjonene ser det samme og støtter oss i kravet, uttaler NFKKs styreleder og Hitra-ordfører, Ole L. Haugen, i meldingen.
Nettverk fjord- og kystkommuner har jobbet siden 2009 for at kommunene skal ha en rimelig inntekt basert på arealet oppdrettsnæringa tar i bruk i kommunene.
Har kjørt spørreundersøkelse
Organisasjonen holder fast på at dagens ordning er god, men at nivået på kompensasjonen er for lav, og viser i pressemeldingen til en undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NFKK og Samfunnsbedriftene.
– To av tre nordmenn sier at havbruksnæringen bør bidra mer til vertskommunen som har kostnader med å legge til rette for næringen, sier Haugen om denne.
Videre går der fram at innbyggere i Oslo (73 prosent) er langt mer tilbøyelige til deling av overskuddet fra havbruksnæringen enn de som bor i Nord-Norge og Midt-Norge (begge 59 prosent).
– En forklaring kan være at innbyggerne i nord allerede ser verdien av pengene som kommunen får fra næringen, og at enkelte lokalt eide havbruksbedrifter har et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, konkluderer Haugen i meldingen.
Rettferdighetsspørsmål
Han synes det er interessant å se at innbyggere i kommuner som ikke har havbruk, som Oslo, mener at dette er et viktig fordelings- og rettferdighetsspørsmål.
– Jeg vil understreke at å bygge sterke havbrukskommuner er avgjørende for en rekke kystsamfunn og at det et viktig samspill mellom næringen og kommunen, og at staten må bruke de virkemidler de har for å legge til rette for en økning innen havbruk. Da vil, blant annet, en annen fordeling av vekstpengene være en slik løsning, men også at staten satser langt mer på infrastrukturen langs kysten, avskutter Haugen.
