Høringsfristen for grunnrenteskatt på havbruk er gått ut. Av de over 400 forslagene er det flere som tar til orde for å vurdere en annen modell enn den regjeringen har foreslått. Stortingsrepresentant Olve Grotle (H) ville ha svar fra Trygve Slagvold Vedum i spørretimen onsdag om de vil vurdere andre modeller, som den færøyske modellen.
Det spørsmålet fikk han verken et ja eller nei til.
– Grunnskissen er på høring. Den ligger til grunn for det arbeidet vi gjør, svarte Vedum fra talerstolen.
– Vi skal lande på en modell som gir forutsigbarhet, og så skjønner jeg at det kan være motstand mot å bidra mer, forklarte han videre.
Opptatt av dialog
– Vil regjeringen nå utrede og vurdere andre modeller for grunnrenteskatt på havbruk, for eksempel en variant av den færøyske modellen? Spurte Grotle innledningsvis, i det som var et innlevert spørsmål som Vedum hadde fått muligheten til å forberede seg på.
– Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk skal styrke kystsamfunnene, som vil få mer igjen for å legge til rette for havbruksvirksomhet. Dessuten sørger regjeringen for å skjerme de aller minste aktørene med et stort bunnfradrag, svarte Vedum.
Videre forklarte han at deres forslag er en «overskuddbasert grunnrenteskatt.» Og påpekte at det som var lønnsomt før grunnrenteskatten, vil være lønnsomt etter også.
– Jeg oppfatter svaret slik at man ikke vil vurdere andre modeller, kommenterte Grotle fra talerstolen.
– Finansministeren har sagt at han inviterer næringa til å betale mer, vil det da ikke utvise manglende respekt for denne næringen når en ikke vil vurdere andre modeller? Borret Høyres representant videre.
Da svarte Vedum at det er grunnskissen som er høring. Og ga samtidig ros til næringen.
– Nettopp fordi det er en fantastisk næring, som skaper store verdier og er viktig for kystsamfunnene, så har vi også brukt mye tid med dem, svarte Vedum.
Finansministeren påpekte flere ganger i replikkvekslingen med Grotle at både han, fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran, statsminister Jonas Gahr Støre og andre statsråder har brukt tid på å møte næringen og kystkommunene til dialog.
– Finansdepartementet og andre departementet har arrangert en mengde møter med ulike aktører innenfor næringen. Departementet er nå godt i gang med å vurdere høringsinnspillene som er kommet inn. Vi vil vurdere alle innspill skikkelig før vi legger frem et endelig lovforslag for grunnrente på havbruk i løpet av våren.
Spurte om feil proveny
Beregninger fra næringen selv viser til at provenyet for skatten kan bli over 10 milliarder kroner årlig fra næringen. Noe Mowi blant annet påpekte i sitt høringssvar. Ikke 3,8 milliarder kroner som regjeringen anslår i sitt forslag. Dette tok Grotle opp da han en tredje gang prøvde å få et konkret svar på modell-spørsmålet.
– Jeg tolker svaret sitt som at man fremdeles holder fast på sin modell. Regjeringa har sagt forslaget vil gi 3,8 milliarder kroner i proveny, men ikke vært villig til å vise utregningen. Flere av høringssvarene hevder at det vil gi tre ganger mer i skatteproveny. Over 10 milliarder. Det gir grunn til å spørre om dette er grunnen til at man absolutt vil holde fast på denne modellen. Og ikke lytte til næringa, som ønsker en annen modell, sa Grotle videre.
– Nå går vi, som jeg sa tidligere, gjennom de rundt 400 høringsuttalelsene. Vi har valgt å bruke mye tid med kystkommuner og mange enkeltselskap, både de aller største og mangfold med de små. Vi ønsker en overskuddsbasert modell. Vår beregning er lagt til grunn, og står i dokumentet, svarte Vedum.
Skjæran: – Høringen er reell
Det er ikke bare finansministeren som har måttet svare for høringsinnspillene. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) er regjeringens representant under Sjømatdagene på Hell. Tirsdag fikk han en rekke spørsmål fra næringen om skatten, blant annet om høringen er reell, og om andre alternativ vil bli vurdert.
– Er høringen reell?
– Høringen er reell. Det er det korte svaret, sier Skjæran til Fiskeribladet/Intrafish tirsdag.
– Så partene som har sendt inn innspill kan bli hørt?
– Vi hadde ikke giddet å gjøre denne jobben om vi ikke var interessert i å høre hva andre mente. Jeg vil ikke kommentere det ytterligere i dag, for vi er ikke kommet lenger enn hva vi er gjort, sier Skjæran.
– Hvor aktuelt er det å se på de alternative modellene som er spilt inn på havbruksskatten?
– Vi vet allerede en del om høringsinnspillene, og mange peker på alternative innretninger. En del av jobben videre er å vurdere dem, sier Skjæran.
– Så dere er ikke låst i noe?
– Dette er en reell høring, sier Skjæran.
– Mange peker på at fradraget på 40 prosent for investeringer bare gjelder for sjøfasen, mens det meste av investeringer skjer på land. Kan det komme endringer på dette?
– I høringsnotatet til Finansdepartementet er begrunnelsen rundt felleskapets arealer i sjø. Da er det ikke unaturlig at fradragsmulighetene er koblet til det. Det er ikke aktuelt å kreve grunnrente på det som skjer på land.
Han viser til at bakgrunnen for høringen er skattlegging av det som skjer i kystsonen.
– Bakgrunnen for høringen er skattlegging av det som skjer i kystsonen.
– Frykter dere søksmål på grunnrenteskatten fra noen?
– Det er ikke noe jeg har brukt tid på å bekymre meg over, sier Skjæran.
Les også
- Gustav Witzøe vant Sjømatbedriftenes ærespris
- – Man kan i hvert fall ikke legge opp til en høring om man ikke hører på forslagene
- Støre og Vedum – dere vil bli husket som dem som stoppet vår mest bærekraftige vekstbransje
- Vedum: – Hovedelementene kommer til å ligge fast, så skal vi lese høringssvarene og bruke tid på det
- Sjømat Norge har levert «bok» på 62 sider med høringssvar til regjeringen