Torsdag ble det klart at regjeringspartiene har sikret flertall for lakseskatten.
Ap og Sp skrotet budsjettpartner SV, og får i stedet med seg Venstre og Pasientfokus.
SVs Kari Elisabeth Kaski skriver i en pressemelding at «avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling, derfor kunne vi ikke støtte den.»
– Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, sier hun.
På spørsmål fra DN før påske om hva som ville skje dersom regjeringen fant flertall med andre partier enn SV, sa nestleder Torgeir Knag Fylkesnes at situasjonen ville bli «uoversiktlig».
– Regjeringen innfører nå en grunnrenteskatt uten SV, som er regjeringens budsjettpartner, og med et smalt flertall. Dette skaper uforutsigbarhet for næringen, noe vi har advart regjeringen om, sier hun.
Lover omkamper
Til DN sier Kaski at regjeringens valg av Venstre og Pasientfokus som forlikspartnere vil få konsekvenser.
– Det er alvorlig at regjeringspartiene velger å gå til et så smalt flertall for å få innført en så viktig og stor skatt uten budsjettpartner SV.
– Får det konsekvenser for RNB-forhandlingene nå?
– Det vil det ikke, i den forstand at vi tar lakseskatt inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Vi har hatt en god og konstruktiv tone, det håper jeg vi fortsatt skal ha. Men det skader samarbeidsrelasjonen når regjeringen velger å forbi gå oss. Det kunne vært unngått.
– Vil dere kreve økt sats i forhandlingene om budsjettet med regjeringen til høsten?
– Ja, vi har vært opptatt av å få en mer omfordelende og grønnere grunnrenteskatt. Vi vil søke å forbedre skatten i de kommende budsjettforhandlingene. Så har det ikke først og fremst vært satsen som gjorde at vi gikk. Vi har strukket oss langt. Men kombinasjonen av sats og miljøkrav ble for dårlig.
Dette er partiene enige om:
- Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
- Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
- Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
- I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
