– Regjeringen har ikke hatt vilje til å opplyse om hvor stort det reelle skattetrykket blir. Nå viser det seg at dette blir rundt fem ganger så mye som tidligere sagt, sier Ystmark.
Beregningen han viser til er gjort av Finansdepartementet, og anslår en skatt på 16–17 milliarder kroner. Saken ble først omtalt av NRK.
– Ikke anslag på proveny
Beregningen kom i et svar fra Finansdepartementet til Stortinget, etter at Høyre hadde stilt spørsmål. I svaret er Høyres forutsetninger i spørsmålet lagt til grunn. Da vil laksenæringen få et skattbart overskudd på 48–57 milliarder kroner i år, og gi en grunnrenteskatt på 17–20 milliarder kroner.
Bunnfradraget vil redusere tallet med rundt 2,1 milliarder kroner. Videre vil avskrivning av historiske investeringer redusere med rundt 0,6 milliarder kroner mens sjablongfradraget for havbrukstillatelser vil redusere det med ytterligere 0,3 milliarder kroner, viser dokumenter fra Stortinget.
Departementet poengterer at det er et usikkert anslag, og at det ikke er et anslag på proveny. Anslaget er kun en «beregningsteknisk størrelse basert på de oppgitte forutsetninger i spørsmålet fra Høyre», opplyses det.
Forutsetningene var blant annet:
- En laksepris på 90–95 kr/kg, basert på prisene på Fish Pool
- Kostnadsøkning på 10 prosent
- Uendret valutakurs
- Ingen skattemessig tilpasning
Det opplyses at anslag for proveny blir vurdert mot fremleggelsen av statsbudsjett for 2024.
Senterpartiets Geir Pollestad har tidligere sagt at han synes det har vært for mye oppmerksomhet rettet mot proveny.
– Mange er opphengt i det. Dersom overskuddene blir store, blir det også mer samlet skatt, men det interessante er å se på skattebelastningen i prosent. (..) Selv foretrekker jeg å ha høy inntekt og høy skatt fremfor lav inntekt og lavere betalt skatt, sa Pollestad i forrige uke.
– Oppfatter det som proveny
Ystmark sier han oppfatter anslaget fra departementet som et proveny, og ikke en «beregningsteknisk størrelse» som departementet selv kaller det.
– Dette bryter med alt om hva som er sagt om at det blir «litt mer skatt». Dette er svært omfattende skatt, sier Ystmark.
Han mener at det vil redusere laksenæringens investeringsevne kraftig.
– Det vil flytte mye av kapitalen som er tilgjengelig for investeringer langs kysten inn i statskassen og bort fra investeringer i kystbasert næringsliv.
Kan få over 100 prosent skatt
– Finansdepartementet anslår at næringen kan få et overskudd før skatt på 48 – 57 milliarder kroner. Etter skatt vil det fortsatt være store summer igjen for investeringer?
– En ting er grunnrenteskatten. I tillegg er det en skjerpet formuesskatt som nå er på et nivå for de privateide selskapene som er større enn det Solberg-regjeringen foreslo. Normprisrådet som skal være i gang i 2024 gjør at en kan komme i en situasjon hvor inntektene blir anslått som høyere enn de faktisk er, svarer Ystmark.
Han sier at summen av alle skatter som grunnrenteskatt, formuesskatt og utbytteskatt kan gjøre at lakseoppdrettere ender opp med å betale hele overskuddet sitt i skatt, og i mange tilfeller opp mot 85 prosent.
– Men selv med 85 prosent skatt blir det mye igjen til investeringer?
– Vi kan ikke legge til grunn at lakseprisene forblir all-time high. I tillegg har havbruk stor biologisk risiko. Selv om overskuddet blir høyt eller ikke har en ilagt denne næringen et skattetrykk som overgår all annen industri i Norge, sier Ystmark.
- En kontantstrømskatt for lakseoppdrett i sjø.
- Skattesatsen settes til 35 prosent, ned fra opprinnelig foreslått 40 prosent.
- Det foreslås også en produksjonsavgift på 90 øre per kilo, men naturressursskatt droppes. Produksjonsavgiften trekkes fra krone for krone mot grunnrenteskatten.
- Det legges opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner.
- Forslaget om normpriser basert på Nasdaq-prisen droppes, men det skal opprettes et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 setter selskapene selv markedsverdi ved merdkant.
- For investeringer gjort før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger.
- Vertskommunene kommer noe bedre ut enn det opprinnelige forslaget.
- Regjeringen anslår ikke hvor stort proveny forslaget vil gi, men skriver at det vil variere fra år til år.
- Lovforslaget ble presentert tirsdag 28. mars. Det skjedde etter at saken først ble presentert 28. september 2022, og sendt på høring til 4. januar. Det kom inn over 400 høringssvar i saken.
Stortinget skal votere over lovforslaget 31. mai
Han minner også om at det allerede i flere år har vært grunnrenteskatt i havbruksnæringen.
– Den er blitt tatt ut gjennom salg av produksjonskapasitet. Ser en på petroleumsnæringen har de en høy oljeskatt, men tillatelsene der er gratis. I havbruk blir det nå to parallelle skatteløp for å ta inn grunnrenteskatt.
– Send saken tilbake
Sjømat Norge-sjefen mener at summen av alt viser at det kun er en ting å gjøre.
– Saken må sendes tilbake til regjeringen og utredes skikkelig. En må sørge for at skatten ikke får en skadeeffekt som er langt utover det som er som regjeringen selv anslår at den vil ha. Dette er såpass alvorlig at en må vite hva en gjør.
Mens skatten utredes, kan næringen betale en forhøyet produksjonsavgift som kan innbringe opprinnelige anslåtte skatteproveny på knapt 4 milliarder kroner, mener Ystmark.
– Tror du det skjer? Saken landes trolig i Stortinget denne uken?
– Sannsynligheten for at regjeringspartiene finner en allianse med Rødt og SV er ganske stor. Likevel ber jeg om at ansvarlige politikere i Stortinget tar ansvarlige valg, og ikke utarbeider politikk på feilaktige premisser.
Høyre: Prosessen burde restartes
Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten skriver i en melding at anslaget viser at det er «enormt mye penger som skal trekkes inn til staten i stedet for at de kan brukes til investeringer i arbeidsplasser langs kysten og i Distrikts-Norge».
– Det nye anslaget bør være en så stor tankevekker for regjeringen at de burde restarte hele prosessen og vurdere de alternative forslagene som har kommet og legge til rette for et skattesystem som bidrar til vekst og utvikling i en viktig næring for Norge, skriver han.
