– Vårt problem er jo at når vi har en rømming, ønsker vi at å få satt i verk undersøkelser og eventuelle tiltak i vassdrag snarest mulig. Men oppdretterne melder ofte at ingen fisk har rømt. Da kan vi kreve at de teller i den aktuelle merden for å få et svar på hvor mye fisk det er igjen. Men når de ikke vet hvor mye fisk de opprinnelig satte ut, blir det umulig å få svar på hvor mye som har rømt.
Det sier Britt Leikvoll, seksjonssjef for strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet.
Bryter forskriften
En ny rapport bestilt av Fiskeridirektoratet og FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, viser at det allerede ved utsett av fisk oppstår unøyaktighet og at fisken ofte ikke telles samtidig som den settes ut i den enkelte merd eller produksjonsenhet.
– Dette er et klart brudd på kravene i akvakulturdriftsforskriftens § 44, sier Leikvoll.
I denne forskriften står det blant annet at hver produksjonsenhet som er i drift skal rapportere «utsett av fisk; art, antall fisk og årsklasse».
– Så bransjen bryter loven systematisk?
– Oppdretterne melder jo inn tall til oss, men de innrømmer at tallene er omtrentlige. Med mulighet for å ha inntil 200.000 individer i hver merd, blir noen få prosent avvik veldig mange fisk. Det kan godt hende mange teller riktig, men fra rømningshendelsene vet vi jo at det har vært store avvik, sier hun.
Tidligere i januar viste fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen til et eksempel der en oppdretter opplyste at selskapet etter telling hadde 168.000 fisk i merden. Etter en rømningshendelse ble det gjennomført ny telling. Da var det plutselig over 190.000 fisk. I en annen rømningssak gjenfanget oppdretteren selv 330 regnbueørret pluss at andre fisket opp over 200. Deretter rapporterte selskapet at kun 289 fisk hadde rømt.
– Slike eksempler skaper komedie snarere enn trygghet, sa Bakke-Jensen til DN.
Les også:
– Må skjerpe seg
Seksjonssjef Britt Leikvoll mener det finnes utstyr som kan telle antall fisk som settes ut i merdene med stor nøyaktighet.
– Men vi får tilbakemeldinger om at dette ikke brukes riktig av oppdretterne. Dette må bli bedre og oppdretterne må skjerpe seg. Jeg tror nok ikke det er mulig å telle helt ned på eksakt individnivå, men det er åpenbart mulig å telle langt bedre enn i dag, mener hun.
Det er fortsatt usikkert hvor streng den varslede forskriften blir.
– Hva vi lander på i slingringsmonn er det departementet som må avgjøre. Forslaget vårt skal på høring der vi ber om innspill, ikke minst fra utstyrsprodusentene der vi håper en ny forskrift kan bidra til en teknologisk utvikling. Og så ser vi for oss en overgangsperiode frem til et krav settes i verk
Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, er enig i at det er viktig for næringen å ha kontroll på antall fisk i anleggene og at den hele tiden tilstreber å få nøyaktige tellinger.
– Næringen har gjennom sitt forskningsfond finansiert et forskningsprosjekt for å se på denne problemstillingen. Prosjektet vil gi et godt grunnlag for å se på hvilke tiltak som er hensiktsmessig for å få god kontroll. Samtidig ønsker vi å presisere at næringen er glad og fornøyde med at det blir stadig mindre rømt fisk observert i elvene, skriver han i en epost.
