I dag tidlig sprang endelig «skattebomben» hele sjømatnæringen har ventet på. Regjeringen forslår 35 prosent grunnrenteskatt.

– Regjeringen setter de små og store selskapene opp mot hverandre, mener leder i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, mens oppdretter Eva Kristoffersen mister motivasjon og arbeidslyst.

Administrerende direktør i Salten Aqua-konsernet, Jarle Solemdal, høres rett og slett litt trist ut når IntraFish ringer. Han har nettopp lyttet til regjeringens pressekonferanse der grunnrenteskatteforslaget ble lagt fram.

– Dette var skuffende. Det var kun små justeringer fra opprinnelig forslag i september. Denne skatten vil bli ødeleggende for utviklingen i næringa. Den vil skape unødvendig byråkrati og tilpasninger. Verden er ikke så enkel som teoretikerne i Finansdepartementet tror og som regjeringen lytter altfor mye til, sier Solemdal.

Jarle Solemdal er administrerende direktør i Salten Aqua-konsernet. Foto: Rune Nilsen

– Så stemningen er laber på kontoret til Salten Aqua i Bodø i dag?

– Vel, forventningene var små, men jeg hadde trodd at reduksjonen ville blitt mer enn 5 prosent til 35. Regjeringen har egentlig ikke lyttet til innspillene. Den har ikke skiftet mening, sier Solemdal til IntraFish.

Er deprimert

Oppdretter Eva Kristoffersen sier til IntraFish at hun er deprimert.

– Det blir det lite igjen til investeringer i smoltanlegg og slakteri. Regjeringen har ikke lyttet til innspillene fra næringa. Her er det ingen store endringer. Men jeg må studere detaljene i forslaget. Dette er bare vanskelig, sier hun.

Kristoffersen er daglig leder og majoritetseier i lakseselskapet Egil Kristoffersen & Sønner i Bø i Vesterålen. Selskapet ble startet som et fiskemottak av hennes bestefar på 1930-tallet.

Eva Kristoffersen, daglig leder i Egil Kristoffersen & Sønner. Foto: Anders Furuset

– Hvordan vil den nye skatten virke inn på sysselsettingen?

– Jeg tør ikke gjette, men mer sysselsetting blir det slettes ikke, hvis da det var tanken. Nei, dette forslaget tar motivasjonen og arbeidslysten fra folk.

– Men tror du ikke forslaget blir endret i Stortinget ettersom statsministeren vil ha et bredt forlik?

– Jeg vet ikke; vi får se, sier Kristoffersen som virker lite munter denne tirsdag formiddag.

Frykter skattetrykket

Oppdretter Line Ellingsen i Ellingsen Seafood er også skuffet.

– Det er skuffende fordi de ikke har tatt til følge de innspillene som er kommet, men så er det heller ikke uventet, men skuffet ja, sier hun til Intrafish når vi møter henne på årssamlingen i Sjømat Norge i Bergen.

– Hva er det særlig som skuffer? Er det prosentsatsen eller bunnfradraget eller?

– Det er jo egentlig totaliteten fordi at for det første så er det valgt en modell som ikke er tilpasset havbruk, og flere frykter jo de konsekvenser det kommer til å få – både på investeringsviljen og evnen. Og ikke minst som privateid selskap så frykter jeg jo det skattetrykket som vi får, og det var ikke betryggende det som ble sagt om verdifastsettelse på tillatelser.

– Skjæran var jo veldig opptatt av det, at privateide får mye lavere formuesskatt?

– Ja, men det det sleit jeg egentlig med å forstå, for han snakket om 50 prosent av auksjonsverdien, men samtidig så hørte jeg at det var ei overgangsordning, sånn at da hørtes jo ikke det ut som noe som skulle stå. Så akkurat for året i år kan det jo hende at det er veldig greit, og at det er bra. Men som sagt så har jeg jo ikke fått lest det som er skrevet. Så får vi se, svarer Ellingsen.

– Det er som å ta hammeren fra en snekker

– Når min verktøykasse som alltid har vært penger til å investere og bygge for er borte kan jeg ikke fortsette å bygge. Det er som å ta hammeren fra en snekker, uttaler oppdrettsgründer Geir Wenberg i Wenberg Fiskeoppdrett i Nordland i en pressemelding fra selskapet.

Styreleder Geir Wenberg i familiebedriften Wenberg Fiskeoppdrett. Foto: Bent-Are Jensen

Han sier han mister motivasjonen til å holde på:

– Det jeg har jobbet for hele livet tas fra oss med loven i hånd. Jeg har ofret alt og jobbet beinhardt hver dag i 30 år for å forsøke å lykkes. Det fikk vi etter hvert sjansen til. Men vi har vært på konkursens rand i flere av våre selskaper mange ganger spesielt frem til midten av 2000 tallet. Etter noen få gode år skal våre lokale familieeide verdier konfiskeres av staten. Det vi har bygget opp fra to tomme hender gjennom to generasjoner blir borte, skriver Wenberg til pressen.

Han opplyser at selskapets eksperter i BDO og PWC har beregnet at de som eiere må betale mellom 70 og 80 prosent i total skattlegging.

– Da er det i praksis ikke noe igjen til utvikling som alle bedrifter er avhengig av. Den dagen vår bedrift ikke tjener penger på grunn av ett dårlig år. Det kan være biologiske problemer, markeds variasjoner, sykdom på fisk eller tekniske problemer kan vi gå konkurs bare på grunn av formuesskatten i seg selv. Hvordan skal jeg hente motivasjon til å arbeide for å sende disse pengene til Oslo, spør oppdretteren retorisk i meldingen.

Dette sier Salmar

– Salmar sendte inn ett grundig høringssvar hvor man tydelig advarte mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser. Derfor bør grunnrenteskatten på havbruk i Norge legges permanent til side, lyder reaksjonen fra et av verdens største oppdrettsselskaper Salmar, i en børsmelding kort tid etter at proposisjonen ble kjent.

Salmar-grunnlegger Gustav Witzøe (midten, her sammen med strategidirektør i Salmar Runar Sivertsen, fotografert under årskonferansen i Sjømat Norge 2023. Foto: Eivind Senneset

Skuffet

– Støre og Vedums ører har vært døve, tordner Eriksson i en pressemelding fra bransjeorganisasjonen etter at forslaget ble kjent. Han mener regjeringen bruker en splitt og hersk-teknikk.

– Regjeringen setter de små og store selskapene opp mot hverandre. Slik forslaget nå foreligger, blandes alt sammen til en stor lapskaus. Man må jo skille grunnrenteskatt fra formuesverdsetting av oppdrettstillatelser. Her puttes begge deler opp i ei stor gryte. Denne lapskausen gjør forslaget mer uoversiktlig, sier Eriksson til IntraFish.

Bakgrunnen for Erikssons resonnement er at regjeringen i 2021 ville beregne formuesverdien fra auksjonspris.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson Foto: Lena Knutli

– Vi har hele tida ment et det blir urettferdig for de små lokalt eide selskapene som får mangedoblet verdien av tillatelsene sine, opptil fire fem ganger mer enn de store børsnoterte gigantene. Og slik vil vi ikke ha det. Det påfører de små en ekstra skattemessig belastning mens de store slipper unna.

Eriksson mener at dagens forslag retter opp noe av denne skjevheten.

– Jo, regjeringen vil fortsatt beregne formuesverdi ut fra auksjonspris, men gir samtidig et fradrag på 50 prosent. Det betyr at de har lyttet til oss, og det vil jeg gi dem skryt for. Men 50 prosent er ikke tilstrekkelig for å få til lik verdsetting av tillatelser til selskaper som er på børs, og de mindre lokalt eide aktørene, sier han til IntraFish.

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt i havbruk
  • Skattesatsen settes til 35 prosent, ned fra opprinnelig foreslått 40 prosent
  • Det foreslås også en produksjonsavgift på 90 øre per kilo, men naturressursskatt droppes. Produksjonsavgiften trekkes fra bunnfradraget krone for krone for de som kommer i grunnrenteskatte-posisjon
  • Det legges opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner
  • Forslaget om normpriser basert på Nasdaq-prisen droppes, men det skal opprettes et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 setter selskapene selv markedsverdi ved merdkant.
  • For investeringer gjort før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger
  • Vertskommunene kommer noe bedre ut enn det opprinnelige forslaget
  • Regjeringen anslår ikke hvor stort proveny forslaget vil gi, men skriver at det vil variere fra år til år
  • Lovforslaget ble presentert tirsdag 28. mars. Det skjedde etter at saken først ble presentert 28. september 2022, og sendt på høring til 4. januar. Det kom inn over 400 høringssvar i saken.
  • Stortinget ønsket å lande utkastet til en endelig lov 16. mai – denne datoen ble utsatt med en uke, til 23. mai.
Kilde: Regjeringen.no / DN

Han sier seg imidlertid glad for at vertskommunene får mer, og at det innføres en verdsettingsrabatt for oppdrettstillatelser.

– I sum er endringene fra regjeringen kosmetisk. Modellene som er valgt er like håpløs. Man har ikke lyttet til næringen eller kystens befolkning. Alt tyder på at forslaget fortsatt er lovstridig og kan være i strid med grunnlovens § 97. Det hele inviterer til advokatmat, årelange rettssaker, og bunnfradraget kan fyke. Det betyr at de mindre privateide selskapene blir kastet under bussen, og stå igjen naken når fikenbladet som bunnfradraget skulle være har blåst sin vei, sier Eriksson i pressemeldingen.

Bilder fra Sjømat Norge sitt lukkede medlemsmøte om lakseskatt tirsdag morgen - på talerstolen Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge

Den andre bransjeorganisasjonen, Sjømat Norge, som arrangerer årskoneransen sin i Bergen samme dag som regjeringen legger fram skatteproposisjonen, mener lakseskatten kan bli rundt 8,4 mrd. – over dobbelt så høyt som tidligere anslått.

– Det er skuffelse og bekymring, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark når han kommer rett fra et lukket medlemsmøte. Les mer her.