Hva er den største misforståelsen politikere og journalister har om havbruksnæringen?

Det spørsmålet ble både administrerende direktør i Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen, og Salmar-grunnlegger, Gustav Witzøe, utfordret på da de stilte på scenen under Sjømatdagene på Hell.

Kunnskapsnivået

– Jeg tror det starter egentlig med kunnskapsnivå. Denne næringa startet i utgangspunktet med lavt kunnskapsnivå med noen ildsjeler som ville starte arbeidsplasser med oppdrett av laks, sa Witzøe fra scenen.

Siden den gang har bygget seg opp mer og mer kunnskap, forklarte han, men understreket at det også fortsatt er mange hull i næringens kunnskapsbase om laks.

Alf-Gøran Knutsen nikket anerkjennende til Witzøes utsagn.

– Vi må få flere folk til å komme inn å se på det vi ser på. Man kan ikke være i Oslo og bestemme. Da hjelper det ikke med å se et anlegg, så har du sett alt. Jeg har hatt nok folk som mener at de har vært ferdig utlærte etter fem dager. Det er kompleks, du kan ikke komme og tro du vet alt, sa han og slo et slag for å bevare visningstillatelsene.

Witzøe tok ordet igjen og sa han ville legge til en ting til:

– Misunnelse tror jeg er viktig. Det ekte trønderske ordet «avensjukhet» og potensiell avstand ned til Oslo.

Regjeringen svarer

Statssekretær Even Sagebakken (Ap) mener det er god kompetanse om landets ulike næringer, blant annet laksenæringen, både blant politikere, embetsverk og journalistene. Han er derfor ikke enig med Salmar-gründeren påstand om manglende kompetanse.

Han ser imidlertid poenget rundt den allmenne kompetansen om næringen ute blant folk, men der vil han samtidig utfordre næringen på hvordan de kan få ut hva som er viktig for dem.

– Men det tror jeg gjelder flere næringer. Når ulike næringer skal diskutere viktige rammebetingelser og tiltak, så opplever nok mange næringsaktører at vi ikke har en forståelse for dem. Da tror jeg det er viktig at næringen er på, og får ut de viktige historiene.

Even Sagebakken (Ap), her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Anders Furuset

– Hva tenker du rundt om Witzøes påstand om at misunnelse preger makten i Oslo?

– Det er ikke det bilde jeg har. Det er ikke misunnelse som driver oss i disse sakene. For vår del dreier det seg om grunnrenteskatten, og en rettferdig fordeling av ressursene. Så jeg deler ikke synspunktet om misunnelse, sier han.

Flyttet departementet

Samtalen fra scenen ble ledet av konferansier Haddy N’jie og dreide seg om framtidsambisjoner for aktørene. Med Kvarøy som representant for de mindre og Salmar for de store.

– Ambisjonen vår er ikke å bli størst. Det viktigste for oss er øya, samfunnet og der vi holder på og gjøre det bærekraftig for neste generasjon, sa Knutsen fra Kvarøy.

Witzøe fikk spørsmål om hvordan han ser for seg de neste fem årene.

– Jeg har aldri gått på jobb og hatt en fem årsplan. Det viktigste er å gjøre jobben vi skal gjøre i dag og i morgen, sa han.

Alf-Gøran Knutsen fra Kvarøy Fiskeoppdrett og Gustav Witzøe fra Salmar på scenen under Sjømatdagene. Foto: Jan Willie Olsen

– Det viktigste for oss som aktører framover er at vi utgjør en forskjell. Skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Nå har det blitt flere lokalsamfunn, men det er samme ansvar. (...) Minst mulig fotavtrykk på allmenningen vi låner og størst mulig bearbeiding. Det er vårt mantra, sa han.

Begge to var innom rammevilkår og hvordan det har endret seg de det siste årene. Og at det er et dialogproblem mellom næring, forvaltning og politikere.

– Det startet med en distriktsnæring. En distriktsnæring som er flyttet sentralt. Flyttet fra Fiskeridepartementet til Finansdepartementet. Det er et bilde på det, sa Witzøe.

Savner dialog

Samtalen på scenen dreide seg etter hvert inn på mangel på dialog med næringen.

– Grunnrenteskatten er et kroneksempel på det, sa Knutsen.

– Vi har kommet med nok innspill. Det er en prosess som ble satt i verk litt for fort. Det største problemer for sånne som meg, er at de har sluttet å lytte. Følelsen er at de vet bedre og setter sammen utvalg der vi knapt får ha representanter og komme med meninger.

Begge oppdretterne ble så utfordret på om det ikke alltid vil være sånn at næringen vil ønske bedre rammevilkår. Selv om de fikk sin drømmeregjering.

– Utgangspunktet er vi i samme båt. Vi ønsker å skape en bærekraftig framtidsnæring. Politikere, byråkratier og vi som aktører har felles interesser for å sette oss ned og se hva ambisjonen er. Hvor stort volum har vi om fem år og hva må til for det, sa Witzøe.

NB! Saken ble oppdatert med statssekretær Even Sagebakkens justerte uttalelser kl. 17.13.