– Dette er et løftebrudd fra regjeringen. jeg er sjokkert over at de går bort fra et ferskt forlik på lakseskatt, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i en sms til IntraFish.

Han reagerer kraftig på nyheten fra regjeringen om at de vil innføre grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

Regjeringens grunnrenteforslag
  • Regjeringen opplyser at grunnrenteskatten omfatter avkastning fra kommersielle matfisktillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret, uavhengig av hvordan innehaveren av tillatelsen er organisert.
  • Utviklingstillatelser er ikke omfattet av grunnrenteskatten. Utviklingstillatelser som konverteres til ordinære matfisktillatelser vil være omfattet av grunnrenteskatten fra konverteringstidspunktet.
  • Grunnrenteskatten gjelder alle tillatelser innenfor det geografiske virkeområdet til akvakulturloven (ut til kontinentalsokkelen).
  • Provenyet anslås til 3,65 milliarder kroner eller 3,8 milliarder kroner i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget.

– Det vil slukke lysene langs kysten. Være et håndbrekk for investeringer. Ingen av våre konkurrenter i utlandet har en slik skatt. Det er en gavepakke til disse landene som kan overta ledertrøyen, sier Ystmark.

Forslaget sendes på høring i dag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.

Line Ellingsen: – Skuffet

Line Ellingsen er leder i Ellingsen Seafood på Skrova i Lofoten. Det er et familieeid oppdrettsselskap som produserer om lag 15.000 tonn fisk i året. Hun synes det er overraskende at forslaget kommer nå.

– Det er litt overraskende, fordi vi er nå både i en endring i verdifastsettelsen av tiltalelser og det er nedsatt et skatteutvalg som skal se på hele skattesystemet som skal levere rapport senere i år, sier Ellingsen til Intrafish.

– Selvfølgelig er det skuffende med en innføring. Det er snakk om at man skal ha en differensiering på stor og liten, men hva betyr det egentlig.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt
  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
  • Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
  • Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
  • Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.

Ellingsen sier hun må sette seg skikkelig inn i forslaget.

– Det er ingen som helst tvil om at det skal betales mer. Jeg er spent på bunnfradraget, er det slik at man skal betale uansett resultat. Det er det som er problemet, også med verdifastsettelsen, man tar ikke hensyn til resultatet.

Line Ellingsen er daglig leder i Ellingsen Seafood. Foto: Per Ståle Bugjerde

– Hva vil dette bety for dere?

– Det er klart at det er mindre penger igjen til å bygge lokalsamfunn. Når det er faste satser man skal betale fra, så er det problematisk, fordi man tar ikke hensyn til de selskapene som har underskudd. Vi er i en næring med store variasjoner med høy biologisk risiko. Det har man tatt hensyn til frem til nå, men nå vil man se bort ifra det.

– Det betyr i alle fall mer skatt, det er åpenbart. Så får vi se hvor mye det blir.

– Tilhører fellesskapet

Slik begrunner regjeringen sitt forslag i en pressemelding:

«Norge har blant verdens beste klimatiske forhold for oppdrett av laks. Havbruksnæringen bruker fjorder og sjøområder som tilhører fellesskapet. Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir tidsubegrenset beskyttet rett til å drive næring. Statistisk sentralbyrå har påvist betydelig grunnrente i næringen over flere år. Grunnrenten i havbruk har steget markant fra 2012, og i perioden 2016 til 2018 har den vært på i overkant av 20 mrd. kroner, på nivå med vannkraft. I 2021 er grunnrenten beregnet til 11,8 mrd. kroner. Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene»

Det gis bunnfradrag

Forslaget fra regjeringen omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent går det frem av meldingen.

Reglene er utformet slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.

– Riktig

En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Skatteinntektene anslås til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, og regjeringen legger opp til at halvparten går til kommunesektoren, går det videre frem av pressemeldingen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortalte under pressekonferansen at skatteregningen blir større for de fire fem største havbruksselskapene.

– Men dette mener vi blir riktig, fortalte finansministeren.

Han fortalte også at han mener dagens grunnrenteforslag ikke er i brudd med Hurdalsplattformen, som er regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform.

Les også