Bransjeorganisasjonen roser fiskeriminister Harald Tom Nesvik for å åpne for støttetiltak til algerammede lakseoppdrettere.
Bakgrunnen for Finansdepartementets ønske om en særskatt er superprofitten i laksenæringen de siste årene.
- De siste ukene har gitt oss en kraftig påminnelse om at det å drive næringsvirksomhet med levende biomasser naturlig nok er forbunnet med høy risiko. Tapene for enkelte aktører tilsvarer langt på vei opp mot en årsproduksjon, skriver Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Eriksson i en pressemelding tirsdag.
Evnen til å motstå en katastrofe
Han mener at dersom man hadde hatt en særskatt som gjorde dype innhogg i overskuddene, ville dette i verste fall kunne ha redusert evnen til å motstå en så alt-utslettende katastrofe som den pågående algeoppblomstringen.
- Uten de siste års overskudd, hadde nok denne situasjonen kunne medført kroken på døra for enkeltaktører i de rammede områdene. Noe som igjen ville ha ført til færre arbeidsplasser, og negative konsekvenser for lokalsamfunnet. Det ville blitt mindre skatteinntekter og dårligere velferd, sier Eriksson, som ber myndighetene være varsomme med å innføre nye skatter- og avgifter som vil svekke næringens konkurransekraft.
- Men det er liten tvil om at norsk laksenæring har hatt noen gode år?
- Det er riktig, men det er også riktig at man ikke må mange årene tilbake før situasjonen var noe helt annet. Det at næringen har tjent gode penger de siste årene, er bra. Det bare vitner om at vi snakker om en lønnsom næring, som med stolthet kan slå seg på brystet over å ikke trenge almisser fra staten i form av subsidier. Men det aller viktigste ved at de tjener penger, er at de kan bygge opp kapital til å være mer rustet til å håndtere den høye risikoen næringen er utsatt for, sier Eriksson.
Fiskeriministeren lovet hjelp
Sjømatbedriftene skriver i meldingen at det er svært positivt at fiskeriministeren vil invitere næringen til et møte for å få en gjennomgang av situasjonen, samt diskutere behovet for avbøtende tiltak, når det gjelder algesituasjonen i Nord-Norge.
Sjømatbedriftene var tidlig ute med å be regjeringen vurdere avhjelpende tiltak for algerammede lakseoppdrettere, og trakk sammenligninger til den situasjonen mange bønder opplevde i fjor ved at avlingene tørket bort.
- Ja, Sjømatbedriftene ser helt klart åpenbare paralleller til disse to hendelsene. Så vil jeg understreke at erstatningsordningene ikke trenger å være utformet likt. Altså, man trenger ikke å utforme kompensasjonen i form av kroner og øre. Det kan like gjerne gjøres i form at mer MTB, eller en kombinasjon av flere ulike tiltak. Det viktigste er at næringen gis en fair sjans til å hente seg inn etter det som har skjedd, sier Eriksson.
Han understreker at det handler om å gi næringen forutsigbare rammevilkår, og at man får en dialog mellom næringen og myndighetene slik at man sammen blir enige om hvordan dette skal gjøres.
---
