Pressemeldinger

Se alle artikler

Eriksson ber fiskeriministeren innføre tiltak raskere enn planlagt

Sjømatbedriftene registrerer at det er stor uro blant aktører i villfisknæringene i Troms for tiden, der det har blitt rapportert om død reke. Administrerende direktør, Robert Eriksson, i Sjømatbedriftene ber Fiskeriministeren iverksette innstramninger raskere enn planlagt.

Fiskeridepartementet har sendt på høring forskriftsendring hvor det foreslås innstramninger for bruk av åpen behandling med lusemidler i områder med gytefelt og rekefelt med en buffersone på 500 meter. Høringsfrist er satt til 15. november. Det er foreslått at forskriften skal gjelde fra 1. januar 2019.

- Dette mener Sjømatbedriftene er fornuftige tiltak og at disse bør komme på plass raskt. Men jeg ser ingen grunn til at man skal vente til 1. januar 2019 med å iverksette forskriften. Det er fult mulig for statsråden å iverksette dette tidligere, og vi ber derfor fiskeriministeren om å benytte seg av denne muligheten ved å gjøre innstramningene gjeldende fra 1. desember 2018 eller tidligere, sier Eriksson.

Han påpeker videre at det er ingen som er tjent med å sette de viltlevende ressursene i havet i fare.

Når det gjelder den aktuelle situasjonen i Troms er Sjømatbedriftene kjent med at det er satt inn tiltak for å undersøke hvilke sammenhenger det har med bruk av lusemidler på oppdrettslokaliteter tett opp til rekefelt i det samme fjordsystemet.

- Vi har ikke medlemmer i det aktuelle fjordsystemet, men vi har vært i kontakt med våre medlemsbedrifter i regionen. Våre medlemmer melder tilbake at man i størst mulig utstrekning har gått over til ikke-medikamentelle metoder og at man i stedet for badebehandlinger i sjø så langt i høst har gjennomført behandling med oppvarmet sjøvann, forteller Eriksson.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør viser til at de over lengre tid har vært tilhengere av god soneforvaltning, og hvor man gjennom en drift med gode brakkleggingsregimer skal redusere lusepress og derav også redusere behovet for behandling mot lakselus.

- Våre medlemsbedrifter er små lokalt eide havbruksbedrifter som i liten grad har mulighet til å forflytte seg til andre områder, om man skulle mislykkes med driften i sitt opprinnelige område, understreker Eriksson.

Han påpeker at han er av den klare oppfatning av at det må være plass til alle i kystsonen og at man må utvise forsiktighet i situasjoner der både den ene og den andre næringen kan stå i fare for å gjøre skade på ytre miljø, og at dette gjelder også havbruksnæringen.

- Det er samtidig viktig at vi setter inn innsats for å øke kunnskapsgrunnlaget i luseforvaltningen, slik at vi er sikker på at de behandlingsmetodene havbruksnæringen velger å bruke i framtiden er bærekraftige for både havbruksnæringen og for miljøet langs kysten, avslutter han.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.