I en ny risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), er hovedbudskapet at det finnes mikroplast i alle deler av miljøet og i mat – men at den vitenskapelige kvaliteten på kunnskapen er for dårlig til at en kan si noe sikkert om hvilke følger mikroplast har for miljø og helse i Norge.
For lav kvalitet
Alle metodene som brukes har variabel kvalitet, ifølge VKM. Rundt halvparten av artiklene som VKM har gjennomgått, hadde for lav kvalitet til å bli inkludert.
– Forskere bruker mange ulike tilnærminger for å studere mikroplast. Det må vi forvente i et forskningsfelt som er under utvikling, men det er en utfordring for risikovurdering fordi det begrenser mulighetene for å sammenligne data, sier professor emeritus Janneche Utne Skåre.
Hun har vært faglig leder av arbeidet i prosjektgruppen.
– Forskningsmiljøene må snakke sammen. Vi trenger samhandling, helhetstenkning og harmonisering av metoder for å bedre kvaliteten og for å kunne sammenligne studier, understreker Skåre.
Store kunnskapshull
VKM viser til at litteratursøk de har gjort, avslørte mangler i dataene om nivåer av mikroplast i miljøet i Norge og i Norden. De fleste dataene er fra vannsøyler og overflatevann, og fra levende organismer i havet. Det er begrenset med data fra ferskvann og jord, sammenlignet med data fra hav.
Komiteen konkluderer med at tilgjengelig forskning ikke er tilstrekkelig til at de kan vurdere hvilken risiko mikroplast utgjør for folks helse. VKM har sett på inntak av mikroplast via munnen, og opptak via mage- og tarmkanalen.
Det er mer tilgjengelig forskning om mikroplast og fare for miljøet, men også denne har begrensninger.
– Globalt er risikoen for miljøet lav. For økosystemer i hav som er relevante for Norge, er den samlede risikoen lav. For de mest forurensede stedene i Nordsjøen og Sverige, er det en potensiell risiko. Kunnskapshullene er så store at disse konklusjonene må ses på som midlertidige, sier Skåre.
