Det er først og fremst i Asia at forskerne mener fisken kan «gå hjem» hos forbrukerne. Rognkjeks omtales i Kina som «Sjøpølsefisken» på grunn av lignende konsistens.

Nofima opplyser i en pressemelding at de i første omgang undersøker markedet i Vietnam og Sør-Korea. Så gjelder det å avklare metoder for produksjon og transport som gjør at kvaliteten bevares hele veien.

‒ Og så må prisen på sluttproduktene få regnestykket til å gå opp, konstaterer Gøril Voldnes, forsker i Nofima og prosjektleder for det store prosjektet «From waste to food – sustainable exploitation of lumpfish».

I meldingen går det fram at forskere har fått servert rognkjeks som alt fra fiskekaker til sushi, men fra kokkene side meldes at det er for mye arbeid og plunder for å rense og utnytte så små fisk.

‒ Smaken er god, sier Voldnes, men hun ser liten mulighet for at den vesle fisken på 300 gram skal bli noen suksess på det skandinaviske matmarkedet.

‒ Vi er en filetgenerasjon og kresen. I Kina og andre land i Asia er de flinkere til å utnytte alt råstoff fra havet.

Bruken av rensefisk gjør at oppdrett av rognkjeks i verdi er blitt den tredje største oppdrettsarten i Norge, opplyses det i meldingen.

‒ Rognkjeksen settes ut i laksemerdene når den er rundt 25 gram. Lakselus er en slags «snacks» for rognkjeksen. Den får eget fôr i tillegg mens den er i laksemerdene, men så lenge rognkjeksen er liten spiser den ivrig lakselus som et slags «godteri», forklarer forskeren.

Rognkjeks kan også bli mat for mennesker mener forskerne. Foto: Illustrasjonsfoto Norges Råfisklag

I dag blir ikke rensefisken tatt vare på etter at den har spist lus, og ender i beste fall opp som dyrefôr når merdene tømmes og laksen går til slakting.

‒ Svært mange rensefisk dør i merdene. Dette er verken etisk eller bærekraftig forsvarlig, og er en utfordring vi må løse, slår Nofima-forskeren fast i meldingen.

Fisken beskrives å ha et tykt skinn med mye brusk og et gelélag. Selve fileten er mager med en god fettsyreprofil og vitaminkilde til blant annet B12 og D. For eksempel kan 109 gram rognkjeksfilet gi 10 µg vitamin D ‒ som er anbefalt daglig inntak for kvinner og menn fra 2 til 60 år.

‒ Blant annet Russland, Kina og Danmark har tradisjon for å spise vill rognkjeks, og Island er allerede en stor eksportør. Den ville fisken er imidlertid rundt to-tre kilo. Vi har utfordret både restauranter og andre til å se hvordan disse små rognkjeksene fra oppdrett kan brukes, opplyser Voldnes i pressemeldingen.