Det opplyser Fiskeridirektoratet i en pressemelding tirsdag.

Salmars utviklingsprosjekt Ocean Farm 1 satte i september ut sin andre generasjon med fisk i det gigantiske havmerden som er plassert utenfor Frøya i Trøndelag. Nå står selskapet fritt til å enten drive tillatelsene videre i Havmerden/Ocean Farm 1, eller til å benytte tillatelsene i alminnelig produksjon.

Men før tillatelsene kan tas i bruk som kommersielle tillatelser må imidlertid innehaver søke Fiskeridirektoratet om innplassering i ett eller flere produksjonsområder. Når direktoratet så har foretatt innplassering kan selskapet søke om klarering hos den eller de aktuelle fylkeskommunene.

Fikk åtte utviklingstillatelser

Ocean Farming AS fikk åtte utviklingstillatelser 26. februar 2016. Den gule konstruksjonen er kort oppsummert et halvt nedsenkbart stålanlegg for eksponerte lokaliteter og Ocean Farming AS har hatt to utsett av fisk på lokaliteten Håbranden i Frøya kommune.

Tidligere i dag uttalte Salmar-gründer Gustav Witzøe at selskapet ønsker vekst i norsk lakseproduksjon og at de ser for seg at den kommer ute til havs.

– Vi ser at vi får veldig gode biologiske resultatet på «Ocean Farming 1», og vi ønsker å bruke de erfaringene vi har til å komme oss lenger ut, sa Witzøe i saken vi publiserte tirsdag formiddag.

Gustav Witzøe og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen ute på havmerden tidligere denne uken. Foto: Rune Sivertsen/Salmar

Midlertidig ordning

Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kunne tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.

I september i fjor var Salmar i gang med å skrive sin sluttrapport til Fiskeridirektoratet om erfaringene etter første produksjonssyklus.

Det er Fiskeridirektorater som godkjenner at en utviklingstillatelse konverteres til en ordinær tillatelse. Dette kan bare skje etter at prosjektet er over, og kun dersom kriteriene som er fastsatt i prosjektet er oppfylt.

Selskapene som ønsker å konvertere utviklingstillatelser må betale et vederlag på 10 millioner kroner til staten.

Advarer om dyr omvei

Fiskeripolitisk talsperson for Krf, Steinar Reiten, uttalte til IntraFish mandag at utviklingstillatelser kan bli en dyr omvei til vanlige tillatelser.

Steinar Reiten (KrF) Foto: Anders Furuset

Partiet frykter at oppdrettsselskapene vil bruke utviklingstillatelser som en dyr måte å øke biomasse, spesielt i «røde områder»:

– Det ligger betydelige svakheter i reglene for utviklingstillatelser i forhold til trafikklyssystemet. Hvis oppdrettsselskaper får muligheter til å konvertere utviklingstillatelser til vanlige matfiskkonsesjoner, trenger ikke oppdretterne ta utgangspunkt i trafikklyssystemet, slik reglene ble skrevet i 2017, sa Reiten til IntraFish mandag.