Han trykte på knappen som heiste den første sjømatkontaineren fra Namdalskysten om bord i et fartøy som skulle til kontinentet.

I en pressemelding heter det at begivenheten er en milepæl for norsk laksenæring og alle som bor og ferdes langs E6.

Med åpninga er den viktigste infrastrukturen på plass for å flytte deler av trøndersk lakseeksport til Europa over fra vei til kjøl. Kysthavna ligger i hjertet av sjømat-klusteret på Namdalskysten og er spesielt tilrettelagt for sjømateksport.

I det andre trønderske laksetyngdepunktet, Hitra/Frøya, står Hitra kysthavn på Jøsnøya klar til å sende laks sjøveien til Kontinentet.

Nord-Trøndelag Havn IKS Rørvik (NTHR) har hittil investert 85 millioner kroner i Kråkøya kysthavn og industripark. NTHR er eid av Vikna, Leka og Nærøy kommuner.

Fiskeriminister Per Sandberg foretar den høytidelige åpning. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

NTHR inviterte til åpen folkefest på kaikanten i går. Det ble servert sprudlevann i stettglass. Kokkeelever fra Ytre Namdal videregående skole hadde tilberedt kortreist fingermat fra sjøen. Underholdning ble garantert av «Namdalen – og hele Norges – Bjarne Brøndbo», heter det i meldingen.

Til stede var et team fra Sør-Koreas største TV-selskap KBS.

Folkefest. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

Tidslinje for utbyggingen

2006: SINTEF utarbeider presentasjon for mulige etablerere på Kråkøya. Grunnerverv vedtatt i havnestyret og formannskapet mai 2006.

2008: Havna overtar eiendommen. Tømmerdal Consult beregnet veifylling fra Stakkskardet til Kråkøya og mulige kai-løsninger på Kråkøya.

2009: Områderegulering igangsettes.

Den første sjømatkontainer fra Namdalskysten heises om bord i et fartøy som skal til kontinentet. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

2013: Reguleringsplan vedtas av kommunestyret. Mens havnedirektøren deltar på landsmøte i Norske Havner i Florø, får han en hyggelig telefon fra Kystverket med forespørsel om at havna var interessert i massene fra utsprengingen av Haverskjærgrunnen og to andre grunner som skulle utdypes. Svaret ble ja. Utdypingsarbeidet og dumpingen i Kråkøyvågen ble ferdigstilt før jul. Kystverket innvilget 40 prosent tilskudd til utbygging av kai og ro/ro-rampe Kråkøya.

2014: Etablering av veifylling fra Stakkskardet til Kråkøya. Første salve gikk 8. september, med ferdigstilling ved årsskiftet.

2015: Oppstart av bygging av veier og havneområde på Kråkøya.

2017: Oppstart av bygging av kai og ro/ro-rampe i mai. Ferdigstilling av veier/ havneområde i vinter.

2018: Ferdigstilling av kai og ro/ro-rampe.

Kokkeelever fra Ytre Namdal videregående skole hadde tilberedt kortreist fingermat fra sjøen. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

En bil hvert andre minutt

Bakgrunnen for prosjektet er visjonen om at norsk lakseproduksjon skal femdobles innen 2050. Fra Midt-Norge ble i 2016 så mye som rundt 400.000 tonn laks fraktet ut av 24.000 vogntog.

- Dersom denne laksen i 20150 skulle eksporteres på akkurat samme måte som i dag, vil det passere et vogntog med midtnorsk laks gjennom Klett-krysset sør for Trondheim hvert andre minutt, hver eneste dag, hele året gjennom, heter det i pressemeldingen.

Samtidig er prognosen fra den såkalte Godsanalysen som er gjort i forbindelse med Nasjonal Transportplan, at den generelle godsveksten i Norge vil føre til 50.000 flere vogntog på veien hver dag. Satt etter hverandre vil disse ekstra vogntogene danne en 100 mil lang rekke, tilsvarende distansen Trondheim-Oslo-Trondheim.

Gjennom Tenketank Midt-Norge Sjø – som er ledet av Miljøstiftelsen Bellona -- tar oppdrettere, transportører, havner og offentlige myndigheter i Midt-Norge nå grep. De vil teste ut sjøtransport for å unngå framtidig trafikkaos og ulykker, samt redusere klima- og miljøutslipp fra sjømateksporten fra regionen.

– Vi må finne andre metoder å få fisken til markedene på enn med vei, sier Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver sjøfart, i Miljøstiftelsen Bellona.

Bjarne Brøndbo. Foto: Torkil Marsdal Hanssen