- I forbindelse med regionreformen ble statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg, herunder moloer og kaianlegg, overført til de nye fylkeskommunene.
- Dette skulle gjelde fra og med 1. januar 2020, men de fire nordligste fylkene har så langt ikke signert avtalen med staten om overføring.
- Fylkeskommunene skulle tilføres frie midler tilsvarende de tilskuddsordningene som har vært bevilget over statsbudsjettet. Disse skulle fordeles mellom fylkene blant annet ut fra bevilgninger i perioden 2013- 2017, teknisk tilstand og prosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029.
– Dette handler om mye mer enn hvem som har det økonomiske ansvaret til fiskeri- og sjømathavnene, uttaler direktør i Norske Havner, Kjell-Olav Gammelsæter, i en pressemelding fredag.
Sammen med Sjømat Norge, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), krever Norske Havner at det settes ned et offentlig utvalg snarest.
Organisasjonene viser til at nye marine næringer forventes å ha behov for nye arealer og fasiliteter i årene som kommer.
– Utvalget må vurderer fiskeri- og sjømathavnene i lys av samfunnsutviklingen og kravene næringen stiller til dem. Det omfatter faktorer som teknisk status, kompetanse og teknologi for bygging og vedlikehold, miljø, organisering og finansiering, utdyper Gammelsæter.
Havbruksnæring i vekst
Organisasjonene peker på den sterke utviklingen i sjømatnæringene når de argumentet for sitt krav om gjennomgang av havnene.
– Oppdrettsnæringen er i sterk vekst og har en utvikling som bidrar til mange lokale arbeidsplasser i produksjonsanlegg og på oppdrettslokaliteter langs kysten. Havbruksnæringene er avhengige av levende kystsamfunn som har et bredt offentlig og privat tjenestetilbud som barnehager, skole, kultur, handelssenter, trygge og gode kommunikasjonsløsninger samt gode tilbud til eldre, uttaler daglig leder i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), Anna Ljunggren i meldingen.
– Fiskeri- og sjømathavnene er viktige for lønnsomme marine næringer og livskraftige kystsamfunn. De er bindeledd mellom havnæringene, landindustrien og markedene, og har en helt sentral rolle for persontransport og service- og tjenestetilbud, sier Ljunggren.
Helhetlig utvikling
Også fiskerisiden trekker fram behovet for en helhetlig tankegang rundt havnene.
– Næringen har en differensiert fiskeflåte med 6000 fartøy som kommer til land med store mengder høykvalitets sjømat til en betydelig videreforedlings- og eksportindustri. Flåten omfatter alt fra sjarken med den lokale fiskeren til større fangstfartøyer som opererer både i nasjonale og internasjonale farvann. Denne næringen er viktig for Norge, sier daglig leder i Norges Kystfiskarlag, Annsofie Kristiansen, i meldingen.
Hun mener at det mangler en helhetlig tankegang rundt hvordan en vekst i sjømatnæringene skal håndteres på landsiden i Norge.
Vil ha grundigere utredning
De fem organisasjonene bak kravet om et offentlig utvalg mener fiskeri- og sjømathavnene ikke har fått den behandlingen og oppmerksomheten de fortjener.
– Nye krav til HMS, endringer i flåtestruktur, klima og miljø, samt muligheter i nye næringer i havet, gjør at det er behov for en grundig utredning av fremtidens fiskeri- og sjømathavner, mener Gammelsæter i Norske Havner.
