Det går frem av en pressemelding mandag.

Kystrederiene og Sjømatbedriftene er fornøyde med Mattilsynets konklusjon om fortsatt bruk av termisk avlusing.

– Mattilsynet har i denne saken hørt på havbruksnæringen, sett innsatsen havbruksnæringen legger ned i å forbedre termisk avlusning som metode, og har landet på en fornuftig avgjørelse om videre bruk av metoden, uttaler organisasjonssjef i Sjømatbedriftene, Kjetil Hestad, i en pressemelding fra organisasjonen i etterkant av Mattilsynets beslutning mandag.

Organisasjonssjef Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene. Foto: Synlig.no

Dårlig fiskevelferd

Økt bruk av ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd i norsk fiskeoppdrett, og både næringa selv og Mattilsynet er enige om at fiskevelferden må bli bedre.

Mattilsynet vil følge opp konsekvensene lusebehandlingen har for fisken. Dette betyr at det vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus dersom effekten mot lusa er god og behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte, uttaler Mattilsynet om den omstridte avlusingsmetoden.

De ber samtidig om at næringen må fortsette arbeidet både med å forbedre metoden for å sikre forsvarlig fiskevelferd, og med å kartlegge om metoden gir den nødvendige effekten på lakselusa.

Mattilsynet peker også på at forebygging er alltid viktigere enn behandling. God drift reduserer velferdsutfordringene for fisken og gir mindre behov for lusebehandling, inkludert for eksempel termisk avlusning.

– Vi ser at enkelte aktører lykkes godt med dette i dag. Vi forventer at hele næringen driver etter den samme høye standarden. Dette betyr mer vekt på forebygging mot luseangrep, slik at behovet for behandling reduseres. Næringen må sørge for at driften er innrettet mot god fiskevelferd gjennom hele driftsperioden, uttaler administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, i meldingen.

Linn Therese S. Hosteland, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene er enig med Hestad i Sjømatbedriftene.

– Avgjørelsen gir næringen forutsigbarhet. Det er kritisk for både miljø og fiskevelferd at det fortsatt vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus fremover, sier Hosteland i en presseuttalelse fra Kystrederiene.

Både Hosteland og Hestad viser til at det i har i vært god dialog med Mattilsynet gjennom saken, selv om avklaringen rundt behandlingsmetoden har tatt noe tid.

50 millioner fisk døde før slaktetidspunkt

Dagens metoder for behandling mot lakselus utsetter oppdrettsfisk for håndtering som er sterkt belastende for fisken. Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.

Belastningen på fisken ved avlusing er ikke bare knyttet til avlusingsmetoden, men til den totale håndteringen av fisken og driften i anlegget.

Det er forskjeller mellom enkeltanlegg, firmaer og områder når det gjelder utfallet av lusebehandling, understreker tilsynet i meldingen

– I vår oppfølging av dyrehelsepersonell og oppdrettere vil vi fokusere på vurderingen av fiskens tilstand før behandlingen, valg av behandlingsmetode og hvordan behandlingen ble gjennomført. Mattilsynet arbeider med å utvikle risikobaserte tilsynsmetoder, og vil følge opp hendelser med høy dødelighet og oppdrettere som har dårlig fiskevelferd, utdyper Godal.

– Metoder ble tatt i bruk for raskt

Mattilsynet er klar på at dagens ikke-medikamentelle metoder, som varmt vann (termisk behandling), spyling og ferskvann, ble tatt i bruk selv om både dokumentasjon av effekten på fiskevelferd og kunnskapen om effekten på lakselusa var mangelfulle.

Da termisk behandling ble tatt i bruk, fikk tilsynet mange meldinger om høy dødelighet og bekymringer om velferden for fisken.

Etter undersøkelser og forskning konkluderte derfor Mattilsynet allerede i 2019 med at metoden bør fases ut i løpet av to år dersom ikke ny kunnskap tilsier at metoden kan brukes på en fiskevelferdsmessig forsvarlig måte.

Formålet med toårsperioden var å gi oppdrettsnæringen tid til å løse de velferdsmessige utfordringene og omstille seg.

Oppdrettsnæringen har i toårsperioden arbeidet med å optimalisere metoden, bedre velferden og redusere dødeligheten, skriver Mattilsynet i sin melding og peker også på at det i tillegg er satt i gang flere forskningsprosjekter i regi av både næringen og forskningsmiljøene for å skaffe mer dokumentasjon om blant annet bruk av varmtvann og fiskens opplevelse av smerte. Resultater fra prosjektene er ikke klare ennå.