I en pressemelding krever forbundet «Nei til mer oppdrettslaks i åpne merder».
I meldingen heter det at regjeringen trolig vil si ja til enda mer oppdrettslaks, til tross for alvorlig miljøbelastning med spredning av lusegifter, lakselus og rømming.
– Dette er dårlig nytt for ville laksefisker og økosystemene langs kysten. Det er helt utrolig at regjeringen gjør dette i «Villaksens år», sier Ingvild Fonn Asmervik, fagrådgiver i Naturvernforbundet, i pressemeldingen.
I utkastet til den såkalte kapasitetsforskriften 2019/2020 legges det opp til en økning på 6 prosent i produksjonen av laks i områder som Nærings- og fiskeridepartementet vurderer til å ha en akseptabel miljøpåvirkning når det gjelder luseangrep på villaks. Det er innført et trafikklyssystem som viser miljøtilstanden i de ulike områdene, hvor røde og gule soner er hardest rammet. Naturvernforbundet mener dette systemet har alvorlige svakheter, fordi tilstanden i et produksjonsområde bestemmes på grunnlag av kun én indikator (lakselus) på én art (laks).
– Dette er fullstendig uholdbart, siden flere villfiskarter og ulike økosystemer påvirkes negativt av mange forskjellige miljøtrusler forårsaket av oppdrettsanlegg. Hele trafikklyssystemet må endres betraktelig, sier Fonn Asmervik.
– Totalt uforsvarlig
Hun viser til den økologiske situasjonen er langs kysten i dag.
- Oppdrett utgjør en alvorlig belastning. Vi finner det totalt uforsvarlig å øke kapasiteten i norske oppdrettsanlegg med åpne merder. Naturvernforbundet mener at kapasiteten kun kan økes gjennom bruk av lukkede anlegg. Forøvrig må produksjonen reduseres for å dempe den alvorlige miljøbelastningen som oppdrettsnæringa påfører naturen, sier Fonn Asmervik.
Den nye forskriften legger også til rette for at det kan søkes om å øke kapasiteten i røde og gule soner. Naturvernforbundet mener det må bli umulig med vekst i røde soner og nasjonale laksefjorder.
– Utkastet til forskriften er etter vår mening verken bærekraftig eller lovlig. I henhold til naturmangfoldloven bryter forslaget med kravene om kunnskapsbasert forvaltning, føre-vâr-hensyn, ville arters langsiktige overlevelse og ikke minst den samlede belastningen der oppdrett nå er den alvorligste påvirkningsfaktoren på marine arter og økosystemer langs kysten, sier hun.
En trussel mot villaksen
I pressemeldingen heter det at oppdrettsnæringa utgjør den desidert største trusselen mot den atlantiske villaksen, en art som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare og som har fått mye oppmerksomhet i 2019 gjennom «Villaksens år».
- Lus produseres i unaturlig store mengder i oppdrettsanlegg, og dette påvirker villfiskbestander svært negativt. Rømt oppdrettslaks utgjør også en enorm utfordring fordi genetisk innblanding i villfiskbestander er den største trusselen mot villaksen, skriver Naturvernforbundet.
Kun 20 prosent i god tilstand
En fersk rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at kun 20 prosent av 430 norske sjøørretbestander er i «god» eller «svært god» stand. Lakselusa står for den klart største negative påvirkningen, ifølge rapporten.
Havforskningsinstituttet meldte nylig at også sjørøya blir hardt rammet. I et forsøk sluttet fisken nesten helt å vokse da den ble infisert med lakselus, heter det i pressemeldingen.
- I tillegg er det kjent at oppdrett som sådan utgjør en betydelig belastning på økosystemene og annet liv i kystnaturen, blant annet gjennom forurensing gjennom medisinfôr, lusegiftpåvirkning, eutrofiering og mikroplastforurensing, skriver Naturvernforbundet.
---
