Skolen ligger i kommunesenteret i Gildeskål i Nordland, om lag en og en halv times biltur sør for fylkeshovedstaden Bodø.

- Så vidt oss bekjent er «Oscar Sund» det eneste fartøy som er bygd spesielt for undervisningsformål. Det blir et kvantesprang for elevene sammenliknet med den tidligere skolebåten «Salthammer». Det nye fartøyet er bygd for flere redskapstyper, slik at eleven får øvelse i ulike typer fiske, heter det i en e-post fra kommunikasjonsrådgiver Trond E. Willassen i Nordland fylkeskommune.

Båten er bygd og utrustet ved verftet Hvite Sande som ligger i byen med samme navn. Den er én av Danmarks største fiskerihavner midt på Jylland, ved storhavet i vest.

«Salthammer» utdatert

Skolen på Inndyr ble opprettet i 1985 og har drevet opplæring i fiskeri og akvakultur siden da.

Inndyr fikk i 1991, som én av de første fiskerifagskolene i landet, egen båt. Det var den 76 fot store kystnot-snurperen «Salthammer» fra øya Lovund på Helgeland, tre kommuner lengre sør. «Salthammer» er bygd i 1954.

Den gamle undervisningsbåten «Salthammer» fra 1954. Overgangen blir stor. Foto: Trond-Erlend Willassen

Båten var lenge den eneste praksisfasiliteten skolen kunne tilby elevene.

- «Salthammer» ble naturlig nok mer og mer utdatert ettersom årene gikk, og den tekniske tilstanden mer og mer krevende. Skolen har i mange år jobbet å få et nytt fartøy som kunne erstatte gammelbåten. Resultatet er blitt Norges første opplæringsfartøy bygget for fiskeri, levendefangst og nautisk opplæring, sa fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Arbeiderpartiet), i talen før hun døpte nybåten i tirsdag 27.august.

Fylkesråden er søster av Knut Eirik «Eika» Olsen, én av IntraFishs grunnleggere.

- Vi snakker verdensklasse her, sa hun, med referanse til «Oscar Sund».

Nordlands fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen (Ap). Foto: Trond-Erlend Willassen

Siden 2012 har fylkeskommunen investert for mer enn 100 millioner kroner i skolen på Inndyr. Derav er nypåten største post med en prislapp på 58 millioner kroner.

Oscar Sund kommer heim

Navnet Oscar Sund har båten fått fra den kjente havforskeren som ble født i 1884 og vokste opp på Sund i Gildeskål, bare et steinkast fra der skolen ligger i dag. Norsk biografisk leksikon skriver at barndommen i et fiskersamfunn kom til å prege han faglig og politisk.

Han er kanskje mest kjent i fagmiljøet som den første som tok i bruk ekkolodd i havforskningens tjeneste. Oscar Sund er kalt «havforskningens generalist» fordi han kombinerte og jobbet på tvers av flere fagfelt.

I talen sin påpekte fylkesråden at Sund var lidenskapelig opptatt av heimplassen Gildeskål, fiskernes kår og ikke minst å skape interesse og kunnskap blant ungdom om kyst, hav og båtbruk.

Det ble blant annet materialisert gjennom «Skårungen. En bok for kystungdommen om sjø og sjødyr, fartøy og ferdsel». Den ble utgitt første gang i 1942.

- Vi kan vel trygt si at han var opptatt av opplæring og rekruttering til fiskaryrket, noe som er svært viktig både for nordlandssamfunnet, for meg og for Meløy videregående skole. Derfor vil både navnet og båten være dedikert til dette formålet, sa Olsen.

Undervisningsfartøyet "Oscar Sund". Foto: Nordland fylkeskommune

Spesifikasjoner

I talen sin oppga fylkesråden følgende spesifikasjoner for fartøyet:

Men med sin 23,99 meters lengde og 8 meters bredde har det vært utfordrende å få plass til alt av systemer og utstyr som skolen ønsket.

Miljøprofilen består blant annet av utstyr for NOX-rensing, egen batteripakke for bruk ved hotelldrift og antifouling (antibegroing) ved bruk av ultralyd.

Med mulighet for fiske med trål, snurrevad, snurpenot, garn, line, teiner og juksa, vil båten kunne gi elevene opplæring i bruk av redskaper og dekksutstyr.

Tre tanker på til sammen 100 kubikk, pumper for sirkulasjon samt utstyr for nedkjøling av fangst (RSW), gir mulighet for både levendeføring og føring av nedkjølt fangst til konsum.

Elektronisk fiskeletings-, navigasjonsutstyr og overvåking av ulike prosesser, skal sammen med de andre systemene om bord, gi elevene innsikt i kompleksiteten på et moderne fiskefartøy.

En 750 hk (552 kW) Scania sørger for framdrift.

Servicefarten ligger på rundt 9,6 knop ved 85 prosent belastning.

Dieselforbruket ligger da på ca. 100 liter i timen. Rensing av eksos (NOX) ligger på ca. 85-95 prosent. I tillegg til aksegenerator (75kw) produserer to aggregater (74 og 150 kW) ekstra strøm ved kjøring av utstyr som for eksempel RSW og vakuumpumpe.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.