Skrevet av administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.
I forkant av Senterpartiets landsmøte gikk partiets nestleder, Ola Borten Moe, ut i mediene og fortalte at partiet ville senke skattetrykket for norsk næringsliv. Bunnfradraget i formueskatten skulle økes, og formuesgrunnlaget på arbeidende kapital skal reduseres. Borten Moe begrunnet standpunktet med: «Vi løfter opp og slår ring rundt det private norske eierskapet. Det må ha tilstrekkelig kraft. For det har noe å si hvor eiermiljøene sitter. Så mye som mulig av den private investeringskapasiteten må virke i Norge. Det er viktig for utviklingen av det norske samfunn, og verdiskapningen og nye arbeidsplasser». Landsmøtet vedtok forslaget.
Honnør til Borten Moe for å reise debatten, mer enig i kunne jeg ikke blitt. Likevel får han meg ikke til å ta bølgen. Hva mener egentlig Senterpartiet? Snakker vi om at det maksimale skattetrykket skal være 40 - 60-, eller 80 pst.? Hvor høyt skal bunnfradraget være, og hvor mye vil partiet reduserer grunnlaget for arbeidende kapital? Det er forholdvis vesentlig for næringen å vite. Akkurat dette unnlater både Borten Moe og partiet å ha noen formening om. I tillegg sier han til NTB at vi er i ferd med å nærme oss maksgrensen for skattetrykket. Vi må med andre ord legge til grunn at den ennå ikke er nådd?
Er SP på tur mot Høyre?
Jeg velger å være positiv. Slik jeg kjenner Ola Borten Moe, så er han opptatt av næringslivets rammevilkår. Men skal han få gjennomslag for sine skatteløfter må Kari Elisabeth Kaski og Sosialistisk Venstreparti overtales. SV gjennomførte også sitt landsmøte i helgen, og der var tilbakemeldingen klar: «Heller enn å senke formuesskatten, må den økes. I tillegg til å innføre skatt på arv.» Kaski uttalte videre at hun ikke hadde noen utpreget stor tro på at Senterpartiet skal få gjennomslag for lavere formuesskatt i budsjettforhandlinger.
Borten Moe skjønner nok like godt som alle oss andre at SV ikke akkurat er kjent for å være partiet som tilrettelegger for vekst i næringslivet gjennom skattepolitikken. Derfor fremstår det hele som ett av to: Enten er dette en planlagt politisk dobbeltkommunikasjon for å bedre på «inneklima» i egne rekker, eller så er det et signal på at Senterpartiet søker seg mot sentrum/høyresiden i norsk politikk.
Føler oss lurt
Utenfor Senterpartiets landsmøte var 500 – 600 arbeidstakere fra oppdrettsnæringen samlet. Initiativtaker til markeringen og aksjonsgruppen – Kystbrølet For Norges Fremtid, Hans Stølan, som til daglig er hovedtillitsvalgt i Salmar, var klar i sin appell:
«Nå vil vi at Senterpartiet skal lytte til kysten. Det er ingen skam å snu. Vi føler oss lurt». Stølan og de øvrige oppmøtte siktet til forslaget om grunnrenteskatt for havbruksnæringen.
For to år siden bestemte Stortinget at grunnrenteskatten skulle avvises, med støtte fra dagens regjeringspartier AP og SP. Den gang uttalte Vedum: «Vi er krystallklart imot grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen». Geir Pollestad, SPs finanspolitiske talsmann, sa: «På landsmøtet vedtok vi et næringspolitisk dokument der Senterpartiet avviser enhver for grunnrentebeskatning på fiskeri og havbruk. Klarer går det ikke an å si det», var hans uttalelser den gang.
Før valget fikk næringen og kystsamfunnene en klar lovnad om at det ikke skulle komme noen slik skatt. I regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen) forsikret regjeringen på nytt at den skulle føre «en forutsigbar» skattepolitikk overfor næringslivet og «holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden».
Under helgens landsmøte uttalte SP-leder og finansminister Vedum, at han var sikker på at det er riktig å innføre grunnrenteskatt for havbruk, og at om fem – ti år kommer alle til å si at det var rett. En større snuoperasjon skal du lete lenge etter.
Alle løfter er brutt
Sannheten er at Senterpartiet i regjering er i ferd med å innføre en skyhøy distriktsskatt. En distriktsskatt som rammer hardt og brutalt norsk privat eierskap langs kysten.
Grunnrenteskatten på havbruk er bare en av mange skatter og avgifter som blir trykket nedover distriktene på Senterpartiets vakt. Økt produksjonsavgift, naturresursavgift, og ny verdsetting av formuesverdien av oppdrettstillatelser - som kun rammer de mindre, privateide havbruksselskapene, for å nevne noen. Det siste er kanskje det mest alvorlige angrepet på privat norsk eierskap. Det er utrolig at en regjering med Senterpartiet ved roret pålegger landets største matvareprodusent et skattetrykk som overgår petroleumssektoren. I sum blir dette for mange en skattebyrde på over 80 prosent, og hvor de fleste av skatteelementene er uavhengig av om bedriften tjener eller taper penger. Dette er alvorlig, og vil få alvorlige konsekvenser.
Næringen hører hva SP sier, men vi, og folk langs kysten, kjenner også på kroppen hva dere gjør. Folk i distriktene opplever permitteringer, og føler en sterk uro for fremtiden. Dette handler om noe langt mer enn bare grunnrenteskatt. Det handler om en samfunnskamp for å verne om det private norske eierskapet. Akkurat det er Sjømatbedriftenes viktigste kamp. Skal vi ta regjeringen og Senterpartiet på alvor, hjelper det ikke med vakre ord, og landsmøtevedtak, det må vises i form av handling. Og det må skje nå – for dette kan gi konsekvenser som ikke kan repareres. Kysten kan ikke vente.
