Sjømat Norge svarer: Norske lakseelvers søken etter fiender

Næringsorganisasjonen Norske Lakseelver lurer på hvorfor Sjømat Norge bruker sin tid på høring som berører fiske etter vill laksefisk. I motsetning til Norske Lakseelver, så bruker ikke Sjømat Norge tid på saker utenfor vårt kjerneområde. Nettopp dette illustreres i Norske lakseelvers innlegg hos IntraFish, hvor de blant annet tar oppgjør med havbruksnæringens håndtering av fiskevelferd.

Sjømat Norge har aldri løftet opp praksisen med «catch and release»» som en stor velferdsutfordring. Dette til tross for at fisken hektes på en krok til den er total utmattet. Da slippes den ut igjen. Og dette bare for moro skyld. Sjømat Norge har et handlingsplan for å bli bedre på dyrevelferd. Norske lakseelver har ønske om mer «catch and release».

– Snakke ned vår næring

Dyrevelferd er bare et av svært mange eksempel på tema som løftes opp av næringsorganisasjonen Norske Lakseelver i media. Tema som er absolutt irrelevant for fiske i elv og som etter vår opplevelse kun løftes opp for å snakke ned vår næring. Sjømat Norge kan i farten ikke se at noen andre næringsorganisasjoner opptrer på en tilsvarende uprofesjonell måte.

Bakgrunnen for at Sjømat Norge valgte å svare på høringssvaret om forvaltning av laksefiske, er at vi mener at miljøforvaltningen bruker «føre- var prinsippet» på en feil måte. Dette er alvorlig med tanke på å finne en god balanse mellom naturforvaltning og næringsutvikling. Av samme grunn stiller vi spørsmål om Fiskeridirektoratet, som forvalter fiske etter alle andre marine arter (mesteparten av laksens liv er i havet) og gjør dette på en internasjonalt anerkjent måte, også burde ta ansvaret for laksen. Vi mener det er betimelige spørsmål, da mange av premissene for havbruksnæringen legges ut fra statusen til vill laksefisk.

– Direkte useriøst

Vi syns det er direkte useriøst at av Norske lakseelver tillegger Sjømat Norge meninger vi ikke har. Hverken Sjømat Norge, eller PO4, har forkastet trafikklyssystemet.

Norske Lakseelver har ikke forstått sammenhengen mellom dødelighet på utvandrende smolt og mengde tilbakevandrende laks. Jo, det er vist at lus fra vill og oppdrettet laks dreper utvandrende smolt. Jo, trafikklyset rødt er satt når det er antatt 30 prosent dødelighet på utvandrende smolt. Hvis fisken beskyttes mot lakselus viser forskning at 95 prosent av laksen dør i havet. Så, hvis eksempelvis, de fisk som dør av lus ellers ville være blant de 95 prosentene som ville død uansett, så ville økt mengde lakselus ikke ha noen populasjonsregulerende effekt.

Hvis, vi antar at det er den svakeste fisken som dør av lus og at det er den svakeste fiske som dør i havet, så er dette ikke en usannsynlig hypotese. Men dette er det ingen som vet, noe som bekreftes av en rekke anerkjente forskere – siste ved fagdirektør Boxaspen ved HI i programmet Folkeopplysningen på NRK.

Sjømat Norge stiller spørsmål om Norske Lakseelver sin opptreden som næringsorganisasjon. Heldigvis har Sjømat Norge og enkelt selskaper etter hvert heller etablert et direkte samarbeid med elver rundt i landet. Dette er elver som forstår noe helt grunnleggende. Nemlig at veien fremover for den ville laksen ikke er å skaffe seg fiender, men søke en helhetlig forståelse og løsninger gjennom samarbeid.