- Som følge av EØS-avtalen vil Dyrehelseforordningen også være gjeldende i Norge, som vil erstatte store deler av dagens regelverk på fiskehelseområdet.
- ILA kommer blant annet til å bli kategorisert som en sykdom som innen EU- og EØS-området skal bekjempes på frivillig basis. Myndighetene i de enkelte medlemslandene må dermed beslutte om dette er en sykdom som skal bekjempes.
- Om Norge skal fortsette bekjempelsen av ILA med restriktive tiltak, som er praksis i dag, betyr dette at Norge må utarbeide en egen bekjempelsesplan for sykdommen:
- « … med tydelige mål om å oppnå sykdomsfri status for hele eller deler av norsk oppdrettsnæring. En slik plan må godkjennes av Esa og aksepteres av både EUs medlemsland og EU-kommisjonen, og skal fortrinnsvis være på plass før det nye regelverket trer i kraft 21. april 2021», heter det i rapporten til prosjektgruppen.
- Det foreligger nå fem alternativer for ILA-bekjempelse i Norge i fremtiden.
Det går fram av en pressemelding fra interesseorganisasjonen mandag.
Sjømatbedriftene presiserer at tiltakene som skal inn i en slik plan må basere seg på en kunnskaps- og risikobasert forvaltning, og prinsippet om kost/nytte må vektlegges i stor grad.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, forteller at man har hatt en lang og grundig prosess internt.
– Vi tok kontakt med myndighetene allerede i sommer for å sikre en kunnskapsbasert og risikobasert forvaltning av sykdommen ILA. Siden den gang har vi hatt flere konstruktive møter med myndighetene. Vi har behandlet saken flere ganger i vårt bransjeutvalg, samt gjennomført innspillsmøter, og stormøter med næringsaktørene. Det er gjennom denne prosessen at vårt bransjeutvalg har gjort et tydelig vedtak om at man ønsker en offentlig bekjempelsesplan som tar utgangspunkt i alternativ 3 i Mattilsynets høringsutkast, og hvor det legges opp til frivillig vaksinering, uttaler Eriksson i meldingen.
Samspill med byråkratiet
Han trekker samtidig fram at næringen i for stor grad har opplevd at forvaltningen har opptrådt uforutsigbart, og at det tidvis er blitt gjort feil. Dette er særlig knyttet til reglene om ILA-frie segmenter og hvordan disse skal håndteres i forhold til EUs krav.
– Det er derfor helt avgjørende at forvaltningens kunnskaps- og kompetansehull blir tettet. Gjennom et nært samspill mellom næringen og forvaltningen har jeg tro på at man skal få utviklet et felles kunnskapsgrunnlag man kan jobbe ut fra, sier Robert Eriksson.
Mattilsynet har tidligere sagt klart ifra at de mener at oppdretterne ikke kan få bekjempe ILA på frivillig og uavhengig basis under EUs nye dyrelover.
EUs nye dyrehelselov trer i kraft 21. april 2021. Før den tid, må Nærings- og fiskeridepartementet velge ett av fem alternativ for fremtidig ILA-bekjempelse.
I et foreslått alternativ for bekjempelse av sykdommen legges det opp til at det er frivillig å vaksinere.
Ber om gulrot fremfor pisk
– Vi har større tro på at man bruker «gulrot fremfor pisk». Derfor vil det være utrolig viktig at man lager gode incentivordninger for dem som vaksinerer. Det må lønne seg å vaksinere, man må få noe igjen i andre enden. Et mulig tiltak kan være at et utbruddsanlegg med vaksinert fisk pålegges rask tømming kun av merder med påvist smitte av ILA-virus HPR-del. Utslakting merd for merd vil forutsette overvåkning inkludert jevnlig prøvetaking av de resterende merdene. Merdene hvor det ikke avdekkes mistanke om ILA/påvisning av ILA-virus HPR-del, kan stå lenger i sjøen. Dette opplegget tilsvarer praksisen i Chile og på Færøyene, sier Robert Eriksson på vegne av oppdretterne som er organisert i Sjømatbedriftene.
