– I stedet for å innføre særavgifter bør man heller legge til rette for at man raskt iverksetter en ny runde med utviklingskonsesjoner. Her er jeg og Sjømatbedriftene villige til å diskutere konkrete og realistiske krav for hvordan man kan legge nye kriterier til grunn for å løse noen av dagens utfordringer knyttet til rømming og dødelighet. La pengene bli i selskapene. Derved legger regjeringen til rette for økte investeringer som igjen vil gi en mer bærekraftig produksjon og økt produksjonsvekst. Dette samt positive ringvirkninger vil bygge Norge for fremtiden, sier Eriksson til IntraFish.

Vil ha bedre miljøforhold – og dermed mer salg av tillatelser

Eriksson mener at det offentlige kan få mer penger fra havbruksnæringen uten at den blir ilagt nye skatter og/eller avgifter. Det kan skje ved å innføre strengere miljøkrav, som gir flere grønne produksjonsområder og dermed mer kapasitet å selge på auksjon.

Sjømatbedriftene har fått Menon til å beregne hva de kan gi av inntekter til stat og kommuner. Dersom strengere krav gir at to nye områder blir i grønn, og de røde blir gule, vil det ifølge de beregningene gi mer inntekter enn den foreslåtte modellen med 40 øre produksjonsavgift fra 2028.

For 2030 vil det ifølge beregningene gi det offentlige totalt 11,7 milliarder kroner i inntekter, mot 8,8 milliarder kroner ved dagens foreslåtte modell med 40 øre kiloen. Det vil også gi høyere produksjon.

– Kan investere i ny teknologi

– Menon har beregnet at produksjonsveksten i 2030 vil være 35.642 tonn mer enn om man legger dagens regime til grunn. Dette vil gi økte inntekter for havbruksaktørene, og vi vil få økt verdiskaping, flere kystarbeidsplasser og ikke minst frigjør vi kapital fra selskapene til å investere i ny teknologi. Et slikt forslag er bra for alle sammen. Det gir mer til kommunene, mer til staten, mer til bedriftene og bedre omdømme ved at man løser en del av utfordringene næringen står ovenfor, sier Eriksson.

Robert Eriksson er tidligere statsråd for Fremskrittspartiet i Erna Solbergs regjering.