For 2023 skal faktiske priser legges til grunn for hvordan grunnrenteskatten i havbruksbransjen fastsettes. Fra 2024 og fremover skal derimot såkalte normpriser brukes, noe som har skapt stor oppstandelse i laksebransjen.
Torsdag kom Finansdepartementet med detaljer om hvordan dette skal foregå i praksis.
– For at grunnrenteskatten skal virke godt, må den treffe overskuddet i bransjen. Det har hele tiden vært klart at prisen må gjenspeile en uavhengig markedspris. Prisrådet må derfor ta hensyn til kvalitetsforskjeller, størrelsen på fisken og om fisken er solgt til løpende eller faste priser, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
I et høringsnotat på 24 sider beskriver Finansdepartementet hvordan det ser for seg ordningen.
Poenget med ordningen er å sikre at det er riktige priser som blir brukt som grunnlag for beregning av skatten. Dette fordi mange konsern selger fisk mellom relaterte selskaper, og dermed kan foreta skattetilpasset internprising.
- Fra 1. januar 2023 skal lakseoppdrettere betale en grunnrenteskatt på 25 prosent av resultatet fra aktiviteten i sjø. Denne skatten kommer i tillegg til den generelle selskapsskatten på 22 prosent
- Det gis et minstefradrag på 70 millioner kroner før grunnrenteskatten slår inn
- Regjeringen hadde opprinnelig foreslått 40 prosent, men nedjusterte skattesatsen til 35 prosent etter høringen i vinter. Ved hjelp av støtte fra Venstre og Pasientfokus fikk den flertall for modellen med 25 prosent
- Fra og med 2024 skal såkalte normpriser på laks legges til grunn for inntekten. Dette for å unngå skattemotivert tilpasning av priser mellom relaterte selskaper
– Da kan det være behov for at skattemyndighetene kontrollerer at internprisene er avtalt på samme vilkår som om partene var uavhengige. Kontroll og endringsvedtak fra skattemyndighetene er ressurskrevende, og kan gi opphav til tvister med skattepliktige i enkeltsaker, også for domstolene. For selskapene vil det være en fordel å få avklart bruttoinntekten med bindende virkning raskt, heter det i dokumentet.
Det foreslås nå et prisråd på minst fem personer i Fiskeridirektoratet som skal fastsette riktige markedspriser. At nettopp
Noen av forslagene er:
- Rådet skal komme med priser for bestemte tidsrom for fisk av bestemt kvalitet, vekt og eventuelt andre parameter som det kan differensieres etter
- Prisene skal i utgangspunktet fastsettes for en uke av gangen, men i perioder med store prisvariasjoner kan det være kortere
- Prisene settes etterskuddsvis fire ganger årlig
- Det opprettes en klageordning, som også skal administreres av Fiskeridirektoratet, men i en annen avdeling
Fremtidspriser på kontraktstidspunkt
Departementet skriver at mange selskaper har uttrykt bekymring for at de kan gå på store tap om det selges fisk på fremtidskontrakter, dersom prisene der viser seg å bli langt lavere enn spotprisen.
En kunne da risikert at faktisk salgspris ble langt lavere enn prisen som ble lagt til grunn for skatten, og at en dermed kunne få en skatteregning som overgikk 100 prosent av overskuddet.
Departementet foreslår nå en særlig ordning for å fastslå normpris på kontrakter for å unngå dette.
– Den innebærer at langsiktige fastprisavtaler skattlegges for en skatteavregningspris som svarer til fremtidsprisen på kontraktstidspunktet, i stedet for spotmarkedsprisen når laksen slaktes. Metoden antas å være enkel å anvende både for prisrådet og oppdretterne, heter det.
Det er foreslått at fremtidsprisene til laksebørsen Fish Pool kan brukes som utgangspunkt her.
– Departementet ønsker en smidig og forutsigbar overgang til systemet med prisråd. Forslaget knyttet til håndtering av fastpriskontrakter er nytt for selskapene. Departementet legger derfor opp til at det i første omgang bør være frivillig for aktørene å benytte skatteavregningspris fastsatt av rådet for fastpriskontrakter ved egenfastsettingen i 2024. Dersom de ikke ønsker å benytte rådets skatteavregningspriser, må selskapene komme frem til markedsprisen ved merdkanten selv for disse kontraktene, og med eventuell etterfølgende kontroll av Skatteetaten, heter det.
Ystmark: Vil ha reelle priser
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i interesseorganisasjonen Sjømat Norge mener at det legges opp til et omfattende byråkrati, og gjentar organisasjonens ønske om at reelle priser skal legges til grunn for beregning av skatten.
– Vi skjønner fortsatt ikke behovet for normpriser. Andre næringer skattlegges etter faktisk oppnådde priser, med unntak av olje og vannkraft, men dette er helt andre produkt enn laks, og mer ensartet. Laks er ikke et standardisert produkt. Laksen har mange marked og kvaliteter. Det er viktig at alle skattlegges riktig og på bakgrunn av reelle inntekter, sier Ystmark til Intrafish.
– Nå har Stortinget vedtatt at det skal være normpriser. Hva mener Sjømat Norge om forslaget som ligger der?
– Stortinget har vedtatt at det kan innføres normpriser, ikke at det må innføres. Nå skal vi bruke sommeren til å sette oss godt inn i forslaget, og behandle det i organisasjonen etter sommerferien. Som sagt mener vi at dette er en unødvendig konstruksjon, men vi skal komme med innspill etter interne prosesser.
– Årsaken er ifølge departementet at det er redd for såkalt skattelekkasjer i verdikjeden, at en priser laksen lav internt, og henter ut mer av overskuddet i foredlingsdelen, hvor er det kun er ordinær selskapsskatt?
– Vi mener at tillit er et viktig prinsipp i Norge. Tillit og gode kontrollordninger burde gjøre dette unødvendig. Normpriser skaper mye usikkerhet også for lange kontrakter, noe som igjen kan få følger for bearbeiding i Norge og forutsigbarhet for de som jobber med det. I anmodningsvedtaket fra Stortinget var nettopp det med økt bearbeiding et viktig poeng, avslutter Ystmark.
Høringsfrist i saken er satt til 4. september.
