I et auditorium på Ås er de to veteranene fra henholdvis Mowi og Ewos trekkplasteret når studenter fra både bachelor- og masterstudier i akvakultur er samlet for en såkalt «Industry day».
Tidligere Ewos-sjef Einar Wathne mener at mye av suksessen med norsk lakseoppdrett skyldes at praktikere, forretningsfolk, akademikere og forvaltning hele tiden har jobbet tett og godt sammen.
Mens tidligere Mowi-sjef og nå styregrossist, Alf-Helge Aarskog, åpnet med å si at fremtiden ser lys ut.
– Det er utfordringer nok for alle. Og for dere som skal inn i denne bransjen skal dere vite at det er ingen bransje som gir større mening.
Bakgrunn fra samme undervisningssted
Både Wathne og Aarskog har begge selv studert ved NMBU.
– Jeg får litt déjà vu av å være her. Jeg tror det var i akkurat dette rommet jeg hadde min første forelesning om akvakultur, sa Wathne.
- Tidligere industritopp, nå sauebonde, konsulent og styreproff
- Har jobbet over 30 år i norsk og internasjonal sjømatnæring, det meste av karrieren i Cargill / Ewos-systemet hvor han hadde ulike topplederstillinger. Wathne var blant annet administrerende direktør i Cargill Aqua Nutrition
- Driver i dag konsulentselskapet Bioakva sammen med datteren Maria Wathne
- Født i 1961
Han fortalte kort om seg selv og hva han har gjort. Før han dro gjennom historien til norsk akvakultur i grove trekk – 50 år på under 30 minutter.
Watne var innom alt fra brødrene Grøntvedt på Hitra, til sykdommer, politiske endringer, handelshindringer, prissvingninger og konkurser.
– Jeg husker det var store problemer. Det var sykdommer, utestengning fra USA, handelsutfordringer med EU og så videre. Mange gikk konkurs. Det er ikke bare noe vi ser i lakseoppdrett, men lignende skjer i andre arter som i rekeoppdrett i Asia, sa han.
Han slo også et slag for nettsiden laksefakta.no – som han oppfordret alle studenter til å bruke.
– Gir mening
Aarskog innledet med å fortelle om sin vei til toppen i verdens største lakseselskap. Det vil si – han brukte ikke de ordene. Han viste norsk beskjedenhet. Snakket lite om seg selv, og mye om laks. Og ga studentene flere råd.
- Var toppsjef i Mowi (tidligere Marine Harvest) fra 2010 – 2019. Før det var han toppsjef i Lerøy Seafood Group (2009 – 2010), og hadde en rekke ulike lederroller i norsk og internasjonal laksenæring
- Gikk senere inn i Mowi-styret, hvor han var nestleder. Er nå ikke lengre en del av Mowi-styret
- I dag jobber Aarskog blant annet som industriell partner i investeringsselskapet Bluefront Equity. Han er også investor og styreleder i Evoy, et selskap i Florø som produserer elbåter.
- Født i 1967
– Dere må spørre dere selv hvorfor dere går inn i dette. Om det kun er for å tjene masse penger, tar det deg vanligvis ikke så langt. Men om dere vil gjøre verden litt bedre, tar det dere vanligvis lengre.
Aarskog sier at han selv ikke reflekterte så mye over valgene han tok da han var ung.
Den tidligere Mowi-sjefen brukte mye tid på å snakke om klimaendringer. Han viste beregninger for klimagassutslipp fra ulike proteinkilder, hvor kylling kommer litt bedre ut enn laks.
– Det må vi gjøre noe med.
Aarskog gjorde det også klart at fôr står for det meste av utslippene i lakseproduksjon. For flybåren fisk, er det mye utslipp fra frakten.
– Det er kanskje ikke den beste ideen å sende fisk rundt omkring i verden med fly, konkluderte Aarskog.
De tre viktige bokstavene
Videre siterte han Microsoft-grunnlegger Bill Gates på at dersom verdens storfe var et land, ville det være verdens tredje utslipper av klimagasser, etter Kina og USA.
Han snakket om fremtidens lakseproduksjon, og sa at selv om 99 prosent av dagens laks produseres i åpne merder i sjø, er denne produksjonsformen under press. Aarskog tror at veksten hovedsakelig kommer andre steder, og dro raskt gjennom fordeler og ulemper med landbasert, lukket i sjø og offshore – uten at han konkluderte.
Uansett er og blir klima og miljø viktig, mener han.
– Dere studenter må lære disse tre bokstavene. Om dere ikke kan dem, får dere ikke penger, hverken i banken eller fra investorer. ESG.
ESG står for environmental, social og governance. På norsk er det miljø, sosiale forhold og selskapsstyring, noe som typisk brukes for å måle hvor bærekraftig et selskap er
– Om dette ikke rapporteres, og du viser til at du tar grep for å få bedre, får du ikke noe lån i banken. Lær de tre bokstavene om du vil få penger til virksomheten din, lød det gode råd fra Aarskog.
Aarskog: Bruk studentene
– Det er veldig spennende å være her. Dette er ungdommen som skal drive dette fremover. Jeg ønsker å være med på å skape den best mulige utdannelsen. Ås er et godt sted å starte, og mye av norsk laksenæring startet her, sier Aarskog, til IntraFish etter forelesningen.
Han mener at det er nyttig med praktisk industrierfaring i studiet – og motsatt.
– Jeg oppfordrer bedriftene til at de i enda større grad drar nytte av å bruke studenter, for eksempel når de skal skrive bachelor- og masteroppgaver. For bedriften kan det være en liten investering i tid, men samtidig kan de få løst et problem.
Aarskog skal selv etter hvert være veileder for masterstudenter.
– Jeg håper da at jeg kan bidra til å skaffe dem relevante oppgaver fra ulike bedrifter.
Wathne: Studiene må ikke bli for akademiske
Einar Wathne sier til IntraFish at han synes det virker som at studentene er klare for store utfordringer.
– De virker tryggere på seg selv enn det vi gjorde da vi studerte, sier han.
Den tidligere Ewos-sjefen mener at mye av det en lærer på NMBU på Ås er svært anvendelig i laksenæringen.
– Det handler ikke bare om avl og fôring, som mange forbinder Ås med. Her lærer de også biologi, økonomi, lover og regler, miljøregnskap og lignende. Alt dette er bra, men jeg mener at fagene til dels er veldig akademiske. De kan tidvis mangle litt av følingen med hva som rører seg i næringslivet, og hvordan det en lærer her kan få praktiske anvendelser.
Les også
_________________________________________________________________________________________________
Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv oss for 1 krone den første måneden
