Mandag ettermiddag. Arendalsukas første dag. En litt sur trekk, og gater som fortsatt ikke er helt fulle.
– Dere er heldige som får komme hit. Dette er egentlig det aller beste stedet å være i Arendal, sier representanten fra Arendals Fossekompani som ønsker velkommen.
Vi er på takterrassen til det tradisjonelle selskapet som for noen år tilbake kjøpte de fleste aksjene i analysebyrået Kontali Analyse. Analysebyrået arrangerte tirsdag en debatt med tittelen «Er oppdrett av laks i Norge bærekraftig?». Spørsmålet er for stor til at det finnes et klart ja eller nei.
– Jeg er skeptisk på at en skal putte den merkelappen (bærekraftig, red.anm.) på norsk laks, sa Joacim Hauge fra Bellona.
Han mener at norsk laks har muligheten til å være en viktig del av den store, norske grønne omstillingen, men at en må ta tak i en del av utfordringene med produksjonen.
Fôret er den største bidragsyteren til klimagassutslippene, og viktigst å ta tak i, mener han. Hauge snakket varmt om rapporten «Råvareløftet» som Bellona og en rekke næringsaktører nylig lanserte.
– Vi tror at produksjon av råvarer til fôr kan bli en stor satsing for Norge, sa han.
– Er norsk laksenæring bedre enn sitt rykte, spurte moderatoren.
– Det globale matsystemet er årsaken til rundt en tredel av verdens klimagassutslipp, 70 prosent av vannforbruket og 80 prosent av avskogingen. (..) Samtidig må vi fø en økende befolkning. Legg til at grunnet klimaendringene får vi trolig mindre mat per arealenhet i tiden fremover. Det er vanskelig, men viser at en økende andel av matproduksjonen må skje i sjøen, sa Hauge.
Tre tilnærminger
Hauge sier at Bellona er i kontakt med en rekke bedrifter om «det store, grønne skiftet som må gjennomføres». Overforenklet og veldig karatert møter de da ifølge ham tre hovedholdninger:
- En gruppe snakker mye om omstilling, og hvor mye staten må bidra for å få gjennomført det
- En gruppe mener at de allerede har gjort veldig mye, og at det kanskje ikke trenger å gjøre mer
- En tredje gruppe ser forretningsmuligheter med omstillingen. Disse blir det flere av
Ifølge Hauge var lakseoppdrettere hovedsakelig i gruppe to, altså at de mener de allerede hadde gjort nok.
– Nå ser vi et ganske tydelig skifte, at de kommer over i gruppe tre. De ser muligheter til å tjene penger på skiftet, sier han.
Hauge mener også at en må omstille seg, ellers blir en utdatert både når det gjelder krav fra forbrukere og etter hvert strengere krav fra myndighetene.
Han mener at det særlig er dødelighet, rømming og lakselus som må adresseres.
– Det samme gjelder fôret. Også må vi kutte ut den flyfrakten, sa Hauge.
Ønsker vekst
Lars Galtung, kommunikasjonsdirektør i Cermaq, er enig i at bransjen har flere utfordringer.
– Som dødelighet. Den er for høy. Vi håper at vi kan få satt i gang tiltak som gjør at bransjen løfter seg. Et grep er at vi mener at all egg og stamfisk må screenes for ulike sykdommer, sa han.
Galtung mener også at det handler om å få mer kontroll på fisken som individer, og at ikke en nødvendigvis behandler alle fisk i en merd likt.
Direktøren var også tydelig på at lavere dødelighet og bedre bærekraft henger sammen med lønnsomhet.
– Cermaq er villige til at det blir satt økt krav til oss når det gjelder klima og miljø, sa han.
Samtidig mener han at det er viktig at bedrifter som «leverer på klima og miljø, må få lov til å øke produksjonen og vokse».
Noe kan betale seg
Senioranalytiker Dag Sletmo i DNB mener at bærekraft ikke er noe konstant, men at det «er en reise mot stadig bedre bærekraft» i alt en gjør.
– Fôret er det viktigste for klimagassutslipp, men kanskje ikke den mest lavthengende for lakseoppdrettere. Klimaavtrykket knyttet til flyfrakt er så stort, så at selv om det kun er en liten del av fisken som går på fly, påvirker det totalutslippene en del. Så er det dødeligheten, sa han.
Sletmo mener at lakseoppdrett i Norge i dag er bærekraftig, men han mener ikke at norsk laks skal brødfø verden.
– Men vi må få mer matproduksjon i sjøen. (..) Det laksen kan gjøre for verden er å bidra til å gjøre teknologi tilgjengelig for også andre arter, sa Sletmo, og snakket om at norsk teknologi for havbruk er veldig langt fremme.
Han fikk spørsmål om det er økonomisk lønnsomt for lakseprodusentene å gjøre ting mer bærekraftig. Det var det heller ikke noe ja/nei-svar på.
– Noe av det en satser på bærekraft er lønnsomt i dag, mens andre ting kan bli det på lang sikt, sa Sletmo.
Han mener for eksempel at noen forbrukere kan være villige til å betale mer om en gjør visse grep.
– Lager man en god story som selvfølgelig har rot i virkeligheten, kan en i visse tilfeller få bedre betalt. Så er det andre grep en tar for å bedre bærekraften en trolig ikke får betalt mer for i dag, men noe en gjør for å komme nye reguleringer og krav i forkjøpet. På langt sikt kan det lønne seg, sa Sletmo.
