Det melder de involverte fra Troland Lakseoppdrett, Austevoll Melaks og Langøylaks i en pressemelding onsdag. De fikk kjennelsen 28. august.
– For havbruksnæringen er konsekvensen at vi ikke står igjen med noen prinsipiell behandling av tvistespørsmålene blomkålkorall-saken reiser. Tilsvarende konfliktsaker mellom havbruk og sårbare naturtyper er økende flere steder langs kysten, sier styreleder i Troland Lakseoppdrett, Carl-Erik Arnesen på vegne av de tre selskapene i pressemeldingen.
Oppdretterne hadde Sjømat Norge med på laget og mente det var behov for at Høyesterett ga noen avklaringer om rettsanvendelsen i flere av tvitstepørsmålene i saken.
Trakk tilbake tillatelser
Oppdretterne Langøylaks, Austevoll Melaks og Troland Lakseoppdrett gikk til sak mot staten. Sakens kjerne dreier seg om tilbaketrekkingen av utslippstillatelsen ved lokaliteten Husevågøy i Nordfjord i Kinn kommune var gyldig eller ikke. Slike tillatelser er nødvendige for å drive med oppdrett.
- Blomkålkorall danner store buskformete kolonier, hvor polyppene sitter i tallrike forgreininger på oversiden.
- Hele kolonien sitter på en stamme. Korallene vokser langsomt. Dykkere oppfordres til å ikke skade dem.
- Blomkålkorallene trives best der det er litt strøm eller bevegelse i vannet. De finnes på grunt vann, men foretrekker store dyp. I norske farvann er de funnet ned til 1500 meter.
- På Nordmøre er det funnet mange blomkålkoraller på grunne lokaliteter. Det er tre kjente arter av blomkålkorall langs våre kyster. Av disse er både Capnella glomerata og Capnella florida utbredt fra Vestlandet og til Finnmark.
- Blomkålkorall kan formere seg med knoppskyting, men også ved kjønnet formering. Fra befruktede egg dannes planulalarver, som slår seg ned på bunnen.
Det var i januar 2022 at Miljødirektoratet trakk tillatelsen tilbake etter funn av blomkålkoraller, som ble gjort langs den nordvestre delen av Husevågøy. Blomkålkorall ser ut som en blomkål og liker seg best der det er strøm og god fødetilgang. Den er kategorisert som livskraftig i Artsdatabanken. Samtidig er tettheten av blomkålkorall ved Husevågøy ganske høy sammenliknet med andre forekomster, og ble omtalt som unik i retten. Ifølge en rapport er disse funnet på 30–75 meters dyp.
Oppdretterne mener på sin side at istedenfor tilbaketrekking av tillatelsen så burde selskapene heller økt overvåkingen, og at tilbaketrekking var et uforholdsmessig sterkt virkemiddel å ty til. Staten mener oppdretterne ikke hadde fått tillatelsen om blomkålkorallforekomsten var kjent, og at tilbaketrekking er et forholdsmessig virkemiddel i en sak som dette.
Uavklarte svar
Et sentralt spørsmål i rettsbehandlingen har vært knyttet til rekkevidden av forurensningsloven og forvaltningens tilgang til å gjøre om vedtak, anvendelse av føre-var-prinsippet, og vurdering av forholdsmessighet.
Det er et fåtall av sakene som blir anket til Høyesterett som blir tatt opp til behandling.
– Det er alvorlig når staten griper inn i etablerte rettigheter til lovlig virksomhet, og synd at Høyesterett ikke vil behandle saken og avklare prinsipielle spørsmål i regulering av en av Norges største næringer, sier Arnesen i pressemeldingen.
Må løftes på nytt
Han viser til at dette spørsmålet nå må tas opp i andre sammenheng og at søksmålet ble gjennomført fordi det angår en hel havbruksnæring, ikke bare dem. Arnesen påpeker at de vil stå til disposisjon, med råd og innspill, til andre som møter samme utfordring.
– Siden Høyesterett ikke vurderte sakens prinsipielle sider, må disse løftes på nytt i senere saker. Det kan bli mange og ressurskrevende saker dersom statsforvalterne tror at lagmannsrettens mangelfulle dom i Husevågøy-saken setter standarden for offentlig saksbehandling framover. Det mener vi det er grunn til å være urolig over, sier Arnesen.
