Dropp kjøttdeigen – spis oftere fisk
Torsdag kom nye kostholdsråd for første gang på ti år. Der blir det norske folk anbefalt å spise 300–450 gram fisk ukentlig.
Torsdag ble de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet presentert fra scenen under Arendalsuka – til stappfull sal.
Rådene, «Kostråd for god helse og gode liv», erstatter med dette kostrådene fra 2012, og anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet fra 2014.
Tidligere i år ble et utkast til rådene lagt ut på høring, med frist 20. mai. Her kom det inn 235 høringsinnspill, der mange var fra privatpersoner.
Slik ble kostrådene til
- De nye kostholdsrådene publisert 15. august 2024 erstatter rådene fra 2012, og anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet fra 2014.
- Antall råd er nesten halvert fra de tidligere rådene, og består nå av syv råd.
- Som en del av revisjonen av de nye nasjonale kostrådene, publiserte Helsedirektoratet i november 2023 .
- De nye nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023, utgjør det vitenskapelige forskningsgrunnlaget for de nye kostholdsrådene.
- Som del av prosessen med revideringen av kostrådene er det gjennomført et rådslag om kostrådene, hvor aktører og interessenter kunne dele hva som er viktig for dem i arbeidet med å utvikle nye kostråd.
- Hovedmålgruppen til kostrådene er den generelle befolkningen fra to år.
- Enkelte grupper i befolkningen dekkes ikke av de generelle kostrådene. Dette gjelder barn under 2 år, gravide og ammende, personer med et vegansk kosthold eller personer med spesielle behov/sykdom.
Kilde: Helsedirektoratet
Fet fisk
De nye kostholdsrådene består av syv råd – i motsetning til de seks som var sendt ut på høring.
Ett av de syv rådene nevner sjømat konkret:
Helsedirektoratet anbefaler å velge fisk og sjømat til middag to til tre ganger i uken, og gjerne som pålegg.
De sier at fisk og sjømat, bønner, linser, erter, egg og rent kjøtt er gode kilder til viktige næringsstoffer, og råder til å spise 300–450 gram fisk ukentlig.
Av denne mengden fisk, anbefaler de at minst 200 gram bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell og sild. Her rådes man også til å variere mellom disse, og mager fisk som torsk, sei og hyse.
Fisk i fiskeprodukter som fiskekaker, fiskeboller, fiskegrateng og fiskepålegg regnes også med i anbefalingen. Det anbefales å velge fiskeprodukter som inneholder minst 50 prosent fisk.
Hvit fisk = klimavennlig
Med de nye rådene følger også en rekke tips til «gode valg for klima og miljø».
Her heter det at et økt forbruk av belgfrukter, fisk og sjømat, og et redusert forbruk av rødt kjøtt vil være gunstig for klima og miljø, og at klimagassutslippene fra fisk og sjømat varierer, men at det generelt er lavere enn for kjøtt.
– I Norge har fisk som torsk, sei, hyse, sild og makrell lave klimagassutslipp, men bunntråling og bifangst kan ha negativ påvirkning på miljø og naturmangfold, står det.
I rådene for hvordan ta gode klimavalg, er også oppdrett konkret nevnt:
– De største miljøutfordringene fra oppdrett av laksefisk er spredning av sykdommer og genetisk innblanding i villfiskbestander, men også utslipp av næringsstoffer og miljøfarlige stoffer i havet og klima- og miljøpåvirkning fra fôrproduksjon skaper miljøutfordringer.
Ystmark med oppfordring
Der sier administrerende direktør, Geir Ove Ystmark, at «sjømat er og blir en kostholdsvinner.»
– Det har det vært siden tidenes morgen. Nå må politikerne også ta grep for å sikre at mat servert i offentlig regi i større grad følger kostholdsrådene, sier han.
Han mener også at helsemyndighetene må sterkere på banen for at de offentlige innkjøpsordningene skal følge opp de nasjonale kostholdsrådene og at sjømaten gis mer plass i mat- og helsefaget.
– Nå må myndighetene og vi som bransje kjenne vår besøkelsestid og legge til rette for å øke konsumet av sjømat i Norge. Det er viktig for folkehelsen, sier Ystmark.
(Vilkår)Helsedirektoratet om sjømat
- Fisk og annen sjømat er viktige kilder til omega-3-fettsyrer, vitamin B12, vitamin D, jod, selen og protein.
- Mager fisk er en viktig kilde til blant annet jod. Fet fisk er en viktig kilde til omega-3-fettsyrer og vitamin D.
- Inntak av fisk og sjømat reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
- Inntak av fisk og sjømat reduserer risiko for kognitiv svekkelse blant voksne. Det reduserer også risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.
- Fisk kan inneholde små mengder uønskede stoffer som dioksiner og PCB-er som kan ha skadelige helseeffekter ved høye inntak. Vitenskapskomiteen for mat og miljø konkluderte med at helsefordelene ved å ha et inntak av fisk tilsvarende to til tre middager i uken (som tilsvarer 300–450 gram, inkludert minst 200 gram fet fisk i uka) oppveier risiko for negative helseeffekter av å få i seg små mengder miljøgifter fra fisk. Dette gjelder alle aldersgrupper.