Gruvedrift i havet vil kreve arealer som er 500 ganger større enn havbruk

27. januar hadde Olje- og energidepartementets høringsfrist for en konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Det er snakk om blant annet bly, sink, kobber, gull, sølv, mangan, jern, titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter. Det er metaller og mineraler som trengs til det grønne skiftet, ifølge regjeringen, pluss at det er nødvendig å gjøre seg uavhengig av land som Russland og Kina som Vesten er avhengig av å importere fra i dag.

Det kom inn over 1.100 høringssvar, hvorav i underkant av 70 fra organisasjoner og resten fra privatpersoner.

På størrelse med fastlandet

Regjeringen tror at marin gruvedrift kan bli ei ny næring for Norge. Derfor ønsker regjeringen å åpne et område på 329.000 kvadratkilometer for marin gruvedrift, noe som tilsvarer nesten hele Norges landareal. Området som skal utredes, er nesten dobbelt så stort, det vil si 592.000 kvadratkilometer.

Til sammenlikning beslaglegger norske oppdrettsanlegg i underkant av 600 kvadratkilometer havareal, men da innaskjærs.

Regjeringen mener at området for gruvedrift til havs må være såpass stort dersom en skal kunne mobilisere privat næringsliv og kapital.

Området som foreslås åpnet, er generelt djupere enn 1.500 meter, med unntak av enkelte grunnere områder nærmere Jan Mayen.

Fiskerne mot

Bransjeforeningene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, som begge organiserer havbruksselskapene, har ikke levert høringssvar, men det har Norges Fiskarlag. Og fiskerne er ikke begeistret, noe de redegjør utfyllende for. Fiskarlaget frykter for at det skal bli slutt på reint og rikt hav, og at gruvedrift vil komme i veien for matproduksjon.

– Det vil hverken vil være klimavennlig, miljøriktig eller god samfunnsøkonomi å bygge ut nye næringer der hvor dette går på bekostning av høsting av sjømat, heter det i høringsnotatet, som også stiller spørsmål om slik aktivitet på havbunnen vil være i samsvar med FNs bærekraftsmål.

1 milliard mot 1 billion

Ifølge høringsnotatet foregår det «begrenset fiskeri» i området som kan åpnes for mineralutvinning, men IntraFishs søsterpublikasjon Kystens Næringsliv meldte tirsdag at der dras opp fisk for over 1 milliard kroner i året. Og da er ikke framtidig fiske av mesopelagiske arter regnet med.

På den andre side kan det befinne seg mineralverdier for 1.000 milliarder kroner (1 billion kroner) på norsk sokkel, ifølge en annen artikkel i Kystens Næringsliv.

Dagsnytt 18

Gruvedrift i havet var tema i Dagsnytt 18 tirsdag, der generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond diskuterte mot statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet.

Hun framholdt at djuphavet er et område vi vet svært lite om. Det marine livet der har fått være i fred, og det er sårbart. Det er ikke kartlagt hva som lever der.

– Vi vet ikke hvordan ny næringsvirksomhet kan påvirke eller ødelegge for det marine økosystemet i djuphavet, sa hun og viste til at også Havforskningsinstituttet i sin høringsuttalelse påpeker stor kunnskapsmangel.

– Det er et enormt område, som tilsvarer 85 prosent av Norges landområde. Der har ikke vært miljøkartlegging, sa hun.

Ikke tut og kjør

Statssekretæren svarte at konsekvensutredningen viser at her er noe vi vet og ikke vet. Han innrømmet kunnskapshull. Og lovte at regjeringen nå i vårsesjonen, og allerede før sommeren, vil ta hensyn til innspill i høringen i en stortingsmelding om åpning av norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet.

– Leteperioden vil gi små miljøkonsekvenser. Deretter må man finne ut om utvinning kan skje på miljømessig forsvarlig vis, noe som er et teknologispørsmål, og deretter om det blir lønnsomt. Men kan ikke slik utvinning gjøres på miljømessig bærekraftig vis, vil det ikke bli noen næring. Det blir ikke tut og kjør, lovte han.

Programleder Sigrid Sollund påpekte at Equinor er negative, og at selskapene Volkswagen, Renault, BMW, Volvo, Google og Samsung melder at de ikke vil bruke metaller fra havbunnen.

Andaur fra WWF sa at tidslinja er urealistisk, og at man ikke kan begynne å lete før man har kartlagt miljøet.

Statssekretær Vik gjentok at slike mineraler trengs til det grønne skiftet, noe som også EU har etterspurt. Og at det man nå må finne ut av, er om slik aktivitet kan drives lønnsomt og miljøvennlig.

IntraFishs søsterpublikasjon Kystens Næringsliv har skrevet følgende saker om gruvedrift i djuphavet (gratis tilgang):

Fiskerorganisasjon: – Dette er underlig og bekymringsverdig

Krever lovfestet samarbeid for å gå videre med mineralleting på havbunnen

Gjør opprør mot norsk mineralutvinning på havbunnen

Skjebnedag for Green Minerals og mineralutvinning på norsk sokkel

Svensk storfunn kan bli sentralt i vestlig, grønn omstilling. Norsk selskap tar del i eventyret.

Industrisjef mener det er risiko å være avhengig av råstoff fra andre deler av verden

Rapport: Mineraler fra havbunnen for sent ute til å bidra til det grønne skiftet

– Norsk industri vil være raskt ute med mineralutvinning

Tror på mineralutvinning fra 2030. 1 billion i verdier kan ligge på havbunnen