Fra Thorshavn kjører vi mot flyplassen. Forbi avkjørselen til Vestmanna, hvor turister hvert år kommer for å ta ferjen til Mykines og se på det rike fuglelivet på øya. Vi skal møte Atli Gregersen, en av de aller første som begynte med laks på Færøyene.
Han står i veikanten og vinker. Geleider oss ned til fjorden, en driftsbygning og kontor. Det er en typisk sommerdag: 12–13 grader og skiftende vær mellom tåke, yr og solgløtt. Google Maps sendte oss over fjellet, ikke langs fjorden. Enkelte steder var tåken så tett at den minnet om å kjøre i snøstorm over Hardangervidda. Men plutselig var tåken borte og irrgrønne fjellsider med beitende sauer dukket fram igjen.
Hiddenfjord er en av tre oppdrettere på Færøyene. De eneste som fremdeles er familieeid, og ikke børsnotert. På selskapets hjemmeside står begge brødrene, Atli og Regin Gregersen oppført som administrerende direktør. Den tredje broren, Páll tok saltfiskdelen videre i familieselskapet med røtter tilbake til 1929.
Ville skape noe eget
Da fiskerigrensen, området hvor færøyingene hadde lov til å fiske, ble redusert og fiskebestandene gikk ned, tenkte Gregersen at det måtte være bedre å satse på oppdrett.
På gymnaset i Tórshavn sa en lærer at Færøyene var perfekt for lakseoppdrett. De ordene bet unge Gregersen seg merke i og i 1977 dro han til Tromsø for å begynne på Norges fiskerihøgskole.
Fem år senere dro han hjem igjen til Færøyene. Med utdanning og solid praksis i bagasjen. Han ville skape noe eget, og vise verden at Færøyene ikke var avhengige av subsidier fra Danmark.
Gregersen og brødrene startet firmaet Luna. Det nye navnet, Hiddenfjord, fikk selskapet etter en lang historie med laksesykdommen ILA. De ville komme over krisen og fjerne navnet, som ikke sa så mye om hva de drev med.
– Vi hyret inn en amerikaner til å hjelpe oss. Vi ville ha med noe som var kjent, og ga gode assosiasjoner, noe typisk nordisk, rent og friskt, forteller Gregersen.
Hidden skal vise til at laksen er gjemt i kalde fjorder.
– De færøyske fjordene er perfekt for den atlantiske laksen. Sjøtemperaturen er rundt seks grader om vinteren og 10–11 grader om sommeren. Laksen på Færøyene vokser opp i det miljøet hvor den har det best, reklamerer Gregersen.
Han byr på kaffe og en reise gjennom selskapets historie ved hjelp av storskjerm og power point.
Hiddenfjord tjener penger, og har tjent penger. Masse penger.
– Vi omsetter for en milliard danske kroner og har skapt mange jobber, sier oppdretteren.
Sluttet å fly laks
10. oktober 2020 annonserte Hiddenfjord, som det første selskapet i bransjen, at de ville slutte å eksportere laks med fly. Endringen reduserer selskapets CO₂-utslipp fra frakt til USA med 94 prosent. Ønsket om å drive bærekraftig ligger bak avgjørelsen.
– Hvordan har det gått?
– Ganske bra.
Laksen sendes fra Færøyene en søndag, via Island. Ni dager senere er den i New York. 13 dager gammel er den i Los Angeles. Er den ikke litt gammel da?
– Våre målinger viser at med riktig kjøling er kvaliteten like god etter ti dager med jevn kjøling, som etter fem dager med fly. Vi oppnår god pris og gode tilbakemeldinger.
Våre målinger viser at med riktig kjøling er kvaliteten like god etter ti dager med jevn kjøling, som etter fem dager med fly
Atli Gregersen
Kassen blir ikke åpnet før den er hos sluttkunde og den kjøles ned med en gang den er slaktet. Dermed blir den ikke utsatt for store temperaturendringer i løpet av transporten.
Koronapandemi og stengte flyavganger ga dem en god start. Der andre varer ikke kom fram, kunne laksen seile sin egen sjø. USA utgjør omtrent halvparten av Hiddenfjords eksport. Foreløpig er det ikke mulig å frakte laksen lenger unna med båt, som til Asia. Det blir for mange dagers reise, men det jobbes med saken.
Å kunne reklamere med at de ikke flyr laks noen steder, gir en gevinst. Men de har ikke oppnådd så mye som de ønsket i det europeiske markedet ennå.
De tre oppdretterne på Færøyene er:
- Bakkafrost: cirka 70 prosent av produksjonen
- Hiddenfjord i underkant av 20 prosent av produksjonen
- Mowi resterende cirka 10 prosent av produksjonen
Hiddenfjord jobber også med å få kunden til å akseptere opptint filet. Etter samme prinsipp som linefanget torsk, «frozen at sea». Dersom fisken fryses umiddelbart etter slakt, vil en tint laks ha samme kvalitet som en fersk laks, etter fire dager, viser Gregersen til.
Åpenhet og bærekraft
– Vår filosofi er at vi skal drive bærekraftig og være åpne om det vi gjør. Vi skal ikke ødelegge naturen med måten vi driver på. Andre skal også kunne bruke fjordene, sier Gregersen.
Han installerer solcellepanel der det er mulig, til tross for få soldager på Færøyene. Ville det ikke vært bedre med vindmøller?
– Det er ikke nok. Vi må gjøre litt av alt. Derfor prøver vi solcelle. Det trekker i riktig retning, sier Gregersen.
– Hva med fôret? Det står vel også for en god del CO₂-utslipp?
– Det verste med soya i laksefôr er avskoging. Derfor ønsker vi å gå over til mer marine råvarer i fôret. Og jeg er klar over at det byr på nye problemstillinger, når vi gir fisk mennesker kunne spist til fisk.
Gregersen vil videre i presentasjonen.
I fjordene der Hiddenfjord har fått lisens, kan selskapet produsere så mye laks de klarer innenfor gitte rammer. Lakselus, sykdom, dødelighet og bunnforhold setter grenser for hvor mye det er lov å produsere. Gregersen ønsker strengere regler fra myndighetene. Han jobber for en strengere luseforskrift og at de som har for mye lus blir straffet hardere. Gregersen er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at en annen part enn oppdretterne teller lus.
Vil ha strengere myndigheter
– Lakseoppdrett er fantastisk matproduksjon. Men vi må minke avtrykket på naturen. Som i Norge pågår det harde konflikter mellom myndigheten og lakseoppdretterne.
Gregersen er kjent for å drive lobbyvirksomhet for å få myndighetene til å stramme grepet om næringen.
– Stadige søksmål fra næringen tapper myndighetenes mulighet til å styre. Derfor bør de som skal håndheve reglene styrkes, sier Gregersen.
Som i Norge er det lakselusa som sitter i førersetet og styrer muligheten for vekst. Også her har produksjonen stagnert på grunn av den lille parasitten. For å unngå lusepåslag, har Hiddenfjord minket antall dager laksen tilbringer i sjø. Og lokalitetene brakklegges mellom hvert utsett.
I fjor slaktet Hiddenfjord 18.000 tonn laks. I år vil det gå litt ned, før det går opp igjen. Gregersen forventer å slakte 20.000 tonn neste år.
Han drar oss gjennom Hiddenfjords og hele laksenæringen på Færøyenes historie. Etter kraftige ILA-utbrudd i begynnelsen på 2000-tallet, falt produksjonen dramatisk og mange selskaper gikk konkurs.
I dag dominerer tre store selskaper produksjonen, der børsnoterte Bakkafrost står for 75 prosent av produksjonen. Norsk-kypriotiskeide og børsnoterte Mowi er det andre og Hiddenfjord, det tredje.
Produksjonen av laks ligger nå på rundt 85.000 tonn slaktet volum til sammen. Til sammenlikning produserer foretak i Norge rundt 1,3 millioner tonn slaktet laks.
I dag driver de aller fleste på eksponerte lokaliteter med mye strøm og hyppig vannutskiftning.
