De norske oppdrettsgigantene Mowi, Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood kaprer alle pallplassene i Collor Fairr Protein Producer Index. Indeksen rangerer verdens største børsnoterte kjøtt-, meieri- og oppdrettsprodusenter på bærekraft. Mowi topper listen for femte år på rad.

– Dette viser igjen at Mowi er i forkant når det gjelder bærekraftig matproduksjon. Jeg er stolt og ydmyk over å lede en organisasjon som er en anerkjent leder innen bærekraftig matproduksjon, sa konsernsjef Ivan Vindheim i en nyhetsmelding fra selskapet da indeksen var klar tidligere denne måneden.

Konsernleder Hennig Beltestad i Lerøy Seafood sa i forbindelse med regnskapsfremleggelsen for 3. kvartal 15. november at «dette er en viktig anerkjennelse av oss og jobben våre ansatte gjør. Norsk sjømat er blant det mest bærekraftige protein vi kan spise og Lerøy er stolt over å servere verden millioner av bærekraftige måltider hver dag hele året.»

Men overskrifter om laks i Mowi-anlegg på Island som må destrueres på grunn av store luseangrep og svært høy dødelighet hos Lerøy på Nordvestlandet som bakteppe, gjør at det stilles spørsmål ved hvordan disse oppdrettsselskapene kan være de mest bærekraftige proteinprodusentene i verden.

Har ikke kontroll

Trygve Poppe, professor i fiskesykdommer ved Norges veterinærhøgskole, reagerer på Fairr-rankingen.

– Dette er helt uforståelig. Selskapene har enorme utfordringer med alt fra forurensning fra åpne merder og dårlig dyrevelferd til svært høy dødelighet med stort matsvinn og tonnevis av fisk som ender som dyrefôr. Hvordan kan de score bra på klimagassutslipp når soya til fôret fraktes fra Brasil og en god del av fisken flys ut til markedene? spør Poppe.

– Og hva med titalls millioner rensefisk som dør hvert år? Jeg kan bare ikke tro at slike elementer kan være vurdert i denne indeksen. Men slik kan det vel gå når en slik kåring primært baserer seg på selskapenes egenrapportering, sier han.

Oppdrettsaktørene sier hele tiden at de skal bli mye flinkere, men de har overhodet ikke kontrollen på biologien, sier Poppe.

– Og du verden som de bruker slike kåringer til å skryte av seg selv. De presenterer et glansbilde som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Faktum er at totalbildet som tegner seg av fiskeoppdrett i åpne merder slett ikke er bærekraftig.

Vil forby bransjen å kalle seg bærekraftig

Rachel Mulrenan er direktør for Wildfish i Skottland, en organisasjon som i flere år har kjempet mot oppdrett i åpne merder. Wildfish står også bak kampanjen «Off the table» der rundt 150 restauranter så langt har valgt bort å servere oppdrettslaks.

– Oppdrettsselskapene bruker denne indeksen fra Fairr aktivt inn mot både publikum, myndigheter og markedene i et forsøk på å fremstå som bærekraftige. Det reagerer vi sterkt på, for hvis det er noe denne bransjen ikke er så er det bærekraftig, mener hun.

Både Mowi, Lerøy og Salmar er store på oppdrett i Skottland.

Rachel Mulrenan er direktør for organisasjonen Wildfish i Skottland. Foto: Privat

Mulrenan har fulgt med på Coller Fairr-indeksen i flere år og mener det er tydelig mismatch mellom indeksen og måten industrien kommuniserer den på.

– Oppdrett kommer helt sikkert bedre ut enn produksjon av storfekjøtt i Amazonas, men det vil ikke si det samme som at den er bærekraftig. På samme måte som en bil med relativt lavere utslipp enn en suv fortsatt ikke kan hevde å være miljøvennlig, sier hun.

WildFish har nå sendt inn en klage til konkurransemyndighetene (Competition & Markets Authority) i samarbeid med Coastal Communities Network, en paraplyorganisasjon for samfunnsgrupper over hele Skottland. De klager på det de mener er villedende bærekraftspåstander fra Salmon Scotland, det skotske handelsorganet for lakseoppdrett.

– Vi mene at denne industrien har så mange utfordringer at den ikke skal få lov til å kalle seg bærekraftig, sier Mulrenan.

Sier ikke at laksen er bærekraftig

DN har spurt teamet bak Collier Fairr Protein Producer-indeksen om hva kåringen bygger på og blir forklart at den er basert på offentlig tilgjengelige informasjon.

–Det er ikke en fullstendig vurdering av aktiviteter på bakken. Den er designet for å gi finansinstitusjoner klassens beste data, analyser og trender innen proteinsektoren for å integreres i investeringsbeslutninger og engasjementsstrategier, skriver Mike Marshall i ESG Communications, Fairrs pr-byrå, i en epost.

– Fairr gir veiledning til selskaper som vurderes av indeksen før publisering med sikte på å sikre at informasjonen ikke blir feilaktig representert på noen måte. Vår benchmarking støtter ikke bedriftens praksis eller produkter, og er ikke ment å brukes for bærekraftskrav, skriver han.

Han gjentar denne siste setningen når DN spør om dette indikerer at oppdrettsselskapene misbruker indeksen med sikte på at oppdrettslaks skal fremstå som mer bærekraftig enn den egentlig er.

Prøver å få frem nyansene

– Jeg ser ikke noen motsetning her. Mowi topper, for femte år på rad. Det er vi svært stolte av, skriver kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i en epost.

– Dette er en rangering av hvordan selskapene scorer på en rekke bærekraftsparametere etter grundige vurderinger. Laksen scorer svært godt når det kommer til CO2-utslipp, fôrfaktor, ferskvannsbruk, arealbruk og andre relevante bærekraftsindikatorer, skriver han.

– Men Fairr går samtidig ikke god for at produktene dere selger er bærekraftige?

– Det stemmer at dette ikke sier om produktet selskapene produserer er bærekraftig eller ikke, men forteller noe om hvor bærekraftige produsentene og produksjonen er, skriver Hjetland.

Lerøy Seafoods konsernleder, Henning Beltestad, skriver i en epost til DN at selskapet er glad for bærekraftsindeksen som viser at det ligger i toppen blant proteinprodusenter.

«Indeksen vurderer bærekraft som favner klimaavtrykk, miljøavtrykk, dyrevelferd, antibiotikaforbruk, sosiale rettigheter med mer. Denne indeksen er langt fra en sovepute for oss, det er alltid slik at en kan bli bedre og Lerøy har ambisiøse mål og gjør en rekke tiltak for å få en enda mer bærekraftig produksjon», skriver han.

– Når vi kommuniserer rundt Fairr-indeksen, prøver vi å få frem nyansene. Vi prøver bevisst å ikke tegne et glansbilde. Det kan godt hende vi ikke alltid lykkes, og da tar vi gjerne konkrete innspill på det, skriver Kristina Furnes, kommunikasjonsdirektør i Grieg Seafood i en epost.