I august reiste Håvard Olaisen (24) fra Lovund til Oslo for å studere ett år ved BI. Planen var å skaffe mer utdanning, for så å vende hjem til lakseøya i havgapet. Så kom sjokknyheten om grunnrente i havbruket.

– Dagen etter nyheten om grunnrenteskatt besluttet jeg å avslutte studieplanene mine for å flytte heim til Lovund igjen. Jeg klarer ikke å sitte i Oslo når noe så dramatisk kan inntreffe bedriften og heimplassen min. Nå skal jeg heim for å bidra så godt jeg kan i denne situasjonen. Dette blir min øverste prioritet framover, og det føles helt riktig, skrev 24-åringen i en epost til IntraFish kort tid etter at nyheten om grunnrenteskatt i havbruk ble kjent.

Håvard Olaisen er én av arvingene til den familiestyrte lakseprodusenten Nova Sea på Helgeland i Nordland.

Sola skinner på Lovund, gulløya på Helgeland. Foto: Bent-Are Jensen

Allerede i flyttebilen

Etter at skattebomba sprang, ringte IntraFish og ba om en kommentar fra den unge oppdretteren. Men da satt Olaisen allerede flyttebilen på vei nordover og var stresset. Svar kom på epost etter hvert.

– Hva følte du da du hørte om grunnrenteskatte-forslaget?

– Jeg kjente en blanding av frustrasjon og sorg, men samtidig en sterk motivasjon for å gjøre noe med det, skriver han og utdyper:

– Jeg brenner for livskraftige lokalsamfunn langs kysten. Det å kunne bo og jobbe ute på vakre Helgeland, samtidig som man bidrar til fellesskapet gjennom skatt. Utvikling av lokalsamfunn og hele regionen med de store ringvirkningene dette gir, er noe jeg er stolt av. Hele vår virksomhet er bygget opp på en sterk kjærlighet til «heimplassen» og et ønske om å snu en negativ befolkningstrend som vi opplevde for noen tiår siden. Utviklingen av lakseoppdrett på Helgeland har så langt vært en stor suksess og en avgjørende faktor i å skape optimisme og trygghet i regionen, og dette er noe jeg har lyst til å fortsette med.

Optimist – tross alt

Olaisen mener at slik forslaget nå foreligger, vil det være et dramatisk inngrep i laksenæringas aktivitet langs Helgelandskysten.

Håvard Olaisen vet allerede at uvær kan ta mange former, ikke bare meteorologiske. Andre stikkord er for eksempel finans og skatt. Foto: Bent-Are Jensen

– Det samlede skattetrykket og innretningen på det nye forslaget vil være en kraftig svekkelse i vår mulighet til å videreutvikle selskapet og lokalsamfunnene rundt oss. Vi har en ambisiøs strategi som innebærer store investeringer i nytt slakteri på Lovund og i settefiskanlegg. Disse investeringene blir nå satt på hold. Dette innebærer 3,3 milliarder kroner i lokale investeringer og i overkant av 100 nye kompetansearbeidsplasser, skriver han.

– Hva tror du om framtida til Lovund nå?

– Jeg er helt sikker på at Lovund kommer til å klare seg fint framover. Det er klart at et nytt slakteri på Lovund vil ha stor betydning for samfunnet i årene som kommer. Nå er ting uavklart, men vi har stor tro på at den endelige innretningen på skatten blir slik at vi får realisert slakteriet. Jeg har tro på at næringa sammen med politikerne finner en løsning alle kan enes om, skriver han i svar på epost til Intrafish.

Den nye slakteritomta på Lovund per juni 2022. Foto: Håvard Olaisen

Lovund-regnskapet

Lakseøya Lovund har 524 innbyggere. De største bedriftene der omsatte i fjor for til sammen 4,3 milliarder kroner. Det blir 8,2 millioner i omsetning per hode, inkludert barn, ungdom og pensjonister.

Det er BI-studenten Olaisen som sjøl har satt opp «Lovund-regnskapet».

Han er barnebarn av Steinar Olaisen, den mest kjente gründeren av Nova Sea – som er den største lakseprodusenten både på Helgeland og i Nord-Norge.

Håvard er sønn til Maria med samme etternavn. Hun er én av to søstre som dominerer familieselskapene som igjen har en kontrollerende aksjepost i Nova Sea.

De er i alt fem søskenbarn og arvinger i tredje generasjon.

Håvard Olaisen holder foredrag om produksjonsveksten til Nova Sea. Foto: Bent-Are Jensen

Håvard Olaisen har nesten alltid jobbet deltid i familiebedriften. Han tok akvakultur-linja på Inndyr videregående skole som ligger i nabokommunen Gildeskål et stykke nordover, og deretter tre år med havbruksdrift og ledelse fra Nord universitet i Bodø. Han jobbet i to år som trainee i familiebedriften.

Siden han var 18 har han vært fastmøtende vara i Nova Sea-styret.

Bitte lita øy

Øya Lovund er knappe 5 kvadratkilometer stor, men bare 1 kvadratkilometer er beboelig. Resten er fjell og ur. Det karakteristiske Lovundfjellet strekker seg 625 meter rett til værs.

Øya ligger rett ut i havgapet på Helgeland. Neste landkjenning på andre sida av storhavet er Grønland, etter å ha snittet nordspissen av Island.

Fra Lovund tar turen med ferge direkte til fastlandet en drøy time. Deretter er det rundt én times kjøretur til nærmeste by som er Mo i Rana.

Lovund. Mot vest går fjellet ned i havet i bratte flåg. Her finnes ingen skjærgård som skjermer mot storhavet. På sørsida finnes lune viker. På østsida går fjellet over i ei lun strandflate, i le av en mektig skjærgård, hvor mennesker har bodd helt siden steinalderen. Foto: Chris Martinussen

Bedriftene

Olaisen beregner altså øyas omsetning i fjor til 4,3 milliarder kroner. Han mener omsetningen i år vil nærme seg 5 milliarder, men det var før forslaget om grunnrenteskatt. Olaisen hadde bare regnet med de største bedriftene. Der kommer noen små i tillegg.

Lovund-regnskapet hans ser slik ut:

Nova Sea bikket i fjor for første gang 3 milliarder kroner i omsetning, med en driftsmargin på drøyt 26 prosent. Selskapet er den 13. største lakseprodusenten i hele verden.

De rundt 400 ansatte i konsernet fikk i fjor rundt 150.000 kroner hver i bonus, i snitt. Tidligere år har bonusen vært oppe i nesten 200.000 kroner.

Fra slakteriet til Nova Sea. Det har en kapasitet på 350 tonn fersk laks og 40 tonn filet per dag. Foto: Bent-Are Jensen

Vigner Olaisen er morselskapet til Nova Sea. Det omsatte i fjor for nesten 2,6 millioner. Inntektene kom fra utleie av kontorer og boliger. Selskapet har eierinteresser i de fleste andre bedriftene på øya.

Lovundlaks er den andre lakseprodusenten på øya, også den familieeid, men av en annen familie, Meland. Bedriften omsatte i fjor for 748 millioner kroner.

Aquarius omsatte for 365 millioner kroner. Det er en fabrikk som lager fiskeolje av pelagisk og kvitfisk, ikke av laks. Dominerende eier er Austevoll-selskapet Hordafôr, som produserer fôr-råvarer.

Kassefabrikken Atlantic Styro omsatte for rundt 90 milliarder kroner. Den leverer isopor-emballasje til Nova Sea.

Nordland Rensefisk omsatte for 17 millioner. Opprinnelig var det et anlegg som produserte torskeyngel for oppdrett, men så gikk bedriften over til rensefiskene berggylt og bergnebb, før den begynte med rognkjeks som den er kjent for i dag. Den har produsert fire forskjellige arter, i kronologisk rekkefølge.

Stranden Global omsatte for 7 millioner kroner. Det er butikken og puben.

Lovund hotell som er nytt og topp moderne, omsatte i fjor for 19 millioner kroner.

Lovund Bedriftsservice (mest kjent som LBS) omsatte for 19 millioner. Det er et entreprenørselskap.

Håvard Olaisen er sammen med fire søskenbarn arving i tredje generasjon til Nova Sea, som er Nord-Norges største lakseprodusent. Foto: Bent-Are Jensen

Djupvatn omsatte for 3 millioner. Bedriften lager ferskvann av sjø. Og vannet går til Nova Seas slakteri.

– Vi kan ikke belaste det lokale vannverket. Når det er tørkeår, er der ikke nok ferskvann til alle på øya. Det er billigere å avsalte sjø enn å kjøpe vann fra kommunen, sier Håvard Olaisen.

Det er Nova Sea som eier Djupvatn.

Hamnholmvalen er et eiendomsselskap eid av Nova Sea og Vigner Olaisen. Det omsatte for 8 millioner. På 20 år har det bygd 90 boliger.

Mange tilbud

– Som arbeidsgivere på ei lita øy gjør vi hva vi kan for at folk her skal trives. Det er viktig for å beholde de ansatte og gjøre det attraktivt å bo her, sier Håvard Olaisen.

Lovund byr på:

  • kaffebar
  • restaurant
  • svømmebasseng (12,5 meter)
  • kino (den er liten)
  • museum
  • fotballbane og ballbinge
  • flerbrukshall
  • squashhall
  • golfsimulator
  • utskytingsplattform på en fjelltopp med sjøloppløselige golfballer fylt av fiskefôr. Målet er en tom mær-ring nede på havet
  • treningssenter
  • lundefugl-titting (fra april til ut august)
  • frisør
  • utleie av kajakk, sup-brett, sykler, sparkesykler
  • sportsfiske i sjø
  • fjellturer (mesteparten av øya er bratt natur)
  • Warm Arctic Beach (et oppdemmet basseng med sjø som holder 20 grader om sommeren)
  • iskrembod ved det varme ishavs-bassenget (grunnlagt av 15-årige Ella Olvik som er blitt 16)
  • festivaler
  • utekonserter med kjente artister og band. I sommer trakk en festival 600 publikummere fra øya og regionen
  • nordlys (også på Lovund)
  • digital sløyd. Det er et senter ved butikken for utlån av 3D-printer, podkast-utstyr, kamera, gaming-utstyr, redigeringsprogram for film og musikk (ikke all ungdom liker sport)
  • bibliotek (det er lite)
Lovund. Ventemærer og lakseferge. Foto: Bent-Are Jensen

Ung befolkning

Grunnskolen på Lovund har 80 elever, barnehagen 31 unger.

Øya har eget helsetun med legekontor og eldreboliger med pleietjenester.

– Men her er ikke så mange eldre. Snittalderen har så vidt bikket 30 år, sier Håvard Olaisen.

I 1972, før bestefar hans og Hans Petter Meland og noen andre begynte med oppdrett som de første i Nord-Norge, bodde der 230 personer på øya. De fleste var eldre, og øya hadde siden 1950-tallet vært preget av fraflytting. Men de to lærerne hadde lest om lakseeventyret på Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag, så de forsøkte sjøl. Fraflyttingstrenden ble sakte snudd.

I dag er hver fjerde lovundværing under 15 år, og befolkningssammensetningen skiller seg positivt ut fra resten av Lurøy kommune (og store deler av Distrikts-Norge) som har en stadig mer voksen befolkning.

Flerkulturelt

Lovund preges i dag av mange nasjonaliteter. Håvard Olaisen har ikke regnet på hvor mange, men fortsatt er over halvparten etniske nordmenn, mener han. Der er mange østeuropeere, en del asiater (mest kvinner) og et betydelig antall svensker.

Inna Kuzmenko er salgsmedarbeider hos Nova Sea på Lovund. Foto: Privat

– Mange kom for å jobbe på korttidskontrakter, men de valgte å slå seg ned, sier han.

I tillegg kommer en del hybelboere og pendlere.

Slakteriet som har 90 ansatte, kjører to skift om høsten. Da leies rundt 40 stykker inn gjennom rekrutteringsbyråer.

– Vi ønsker å øke andelen fast ansatte, men det begrenses av sesongarbeid. Men sesongarbeiderne får sin del av bonuskaka som er 4 prosent av overskuddet. Poenget er at de ansatte får sin del av verdiskaping og resultat. Det bygger stolthet, tilhørighet og trivsel, sier han.

Inkluderende bonus og utbytte

I tillegg til de 4 prosentene som deles ut flatt både til høg og lav, blir der avsatt 3 prosent av overskuddet som tildeles etter bestemte kriterier. Det vil si at maks bonus til sammen kan utgjøre inntil 7 prosent av overskuddet, som i fjor utgjorde totalt 712 millioner kroner.

De ansatte i Nova Sea oppfordres til å kjøpe B-aksjer, som riktignok ikke gir stemmerett, men samme utbytte som A-aksjene. B-aksjene kan kun eies av ansatte.

Deler av denne reportasjen ble første gang publisert hos IntraFish under tittelen «Ei lita øy på Helgeland omsetter for 4,3 milliarder kroner i året» 28. september – samme dag som forslaget om grunnrente ble kjent.

_____________________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned - registrer deg her!