Det kom fram på webinaret Sjømatpulsen torsdag formiddag (se lenke til opptak lenger ned i saken).
Deltakere var konsernsjef Roger Hofseth i Hofseth International, professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger, og konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood.
Webinaret ble ledet av Kjersti Sandvik, som er debattansvarlig i Fiskeribladet.
Tema var regjeringens forslag om grunnrenteskatt som engasjerer og splitter norsk offentlighet. I invitasjonen til webinaret stilte arrangøren IntraFish/ Fiskeribladet spørsmålet om forslaget er ei bombe, et jordskjelv, kystens død, eller om det er helt på sin plass.
Mange måter
De tre inviterte møtedeltakerne poengterte alle at næringa ikke har vært invitert med i forkant til å delta i utformingen av grunnrenteskatten.
– Men det er mange måter å innrette disse greiene på. Man kunne for eksempel bare økt produksjonsavgiften. Hvis grunnrenteskatten blir innført slik forslaget foreligger, må du opprette mange selskaper. Lusebehandling blir lagt til ett selskap. Smoltanleggene blir lagt inn i et annet selskap. Man kommer til å lage en masse innretninger for å tilpasse skatten. Så må disse tullingene nede i Oslo, unnskyld uttrykket, ansette tusen stykker til for å sjekke alt dette her: internprising, normpris og alt mulig, og så kommer vi til å sitte med rettssaker framover og få diskusjoner på hva som er normal justert gevinst i de forskjellige delene av verdikjeden. Så vil alt koke opp i kål og staten kommer ikke til å få mer inntekter, sa konsernsjef Hofseth.
Blir ikke noe igjen
– Så næringa vil bruke masse krefter på å finne måter å unngå skatten på? spurte Sandvik.
– Ja, næringa blir nødt til det for det blir jo ikke noe igjen. De børsnoterte selskapene er blitt priset ut fra produksjonskost, så du har egentlig hatt for lav inntjening på landsida og for høg inntjening på sjø. Hva er normalisert gevinst på et slakteri? De uavhengige slakteriene har jo bare 1 til 2 prosent. For å beskytte selskapet, for å få optimal drift, må du legge de reelle inntjeningene på de reelle avdelingene. Vi må bruke mer penger på mer administrasjon, og staten må bruke mer tid på kontroll, sa Hofseth.
Steindødt
Professor Tveterås la til at han har snakket med en industrileder i leverandørnæringa som fortalte at norgesmesterskapet i driftsmargin (ebit) i matfisk er avlyst: Det er steindødt.
– Veldig mye er i spill. Det er ikke bare denne kontantstrømskatten som er foreslått. Det handler også om en ny formuesskatt som treffer mange. Dette handler om en betydelig politisk risiko som har oppstått. Det er en genuin usikkerhet. Næringsaktørene trenger å ta ett steg tilbake for å skjønne hva de står overfor de neste årene, sa Tveterås som omtalte grunnrenteskatten som «kontantstrømskatten» med henvisning til foreslått innretning.
Nigeria
Den politiske usikkerheten ble en gjenganger i debatten.
Konsernsjef Kvame fortalte om en forundret investor han hadde møtt i London dagen etter at forslaget ble lagt fram i slutten av september.
– Dette er noe du kunne forvente kunne skje i Nigeria, men ikke i Norge, sa investoren.
Konsernsjefen i Grieg la vekt på det han mener er urimeligheten i forslaget. Han selskap har i løpet av de siste ti årene investert tre ganger mer langs kysten enn hva de har tatt ut i utbytte.
85 prosent skatt
Hofseth var den ivrigste debattanten. Også kan kom flere ganger tilbake til det som næringa anser som urimelig.
– Du risikerer å komme opp i 85 prosent skatt, sa han: Fra før har du selskapsskatt på 22 prosent, så kommer grunnrenteskatten på 40, og så må norske eiere ta ut utbytte for å betale formuesskatt.
– Da blir det ikke noe igjen, sa Hofseth og minnet om at DNB i fjor tjente opptil 27 milliarder kroner mot oppdrettsnæringas 18 milliarder.
– Her er det mismatch. Du kan bare forstå den hvis du bor innenfor ring 3 i Oslo.
Han sa at langs kysten blir alt aksjeutbytte pløyd tilbake til driften. Derfor er tanken om å «ta de rike» urimelig.
– De rike du ser langs kysten, er ikke de samme rike som du ser i Oslo. Det som kjennetegner miljøet langs kysten, er at dersom du har noen kroner til overs, starter du noe nytt, sa Hofseth.
Rekordstore aksjeutbytter
Møteleder Sandvik gjentok flere ganger følgende spørsmål, som bare Tveterås svarte på:
– Man ser at laksenæringa betaler ut rekordstore aksjeutbytter. Står det egentlig så veldig dårlig til at den ikke har råd til å betale noe av overskuddet tilbake til samfunnet?
– Jo, de har råd til det. Saken handler om hvordan skatten skal utformes. Og hvor mye havbruksnæringa skal betale i skatt utover hva andre virksomheter betaler. Og næringa har jo sjøl sagt at de er villige til å bidra, svarte professor Tveterås.
Debatten ble intens og engasjert uten at de tre inviterte deltakerne noen gang ble uenige seg imellom. Ingen var der for å forsvare forslaget, bortsett fra møtelederen som stilte vanskelige spørsmål.
Du kan se hele den 45 minutter lange debatten her:
