Denne er gull verdt for dem som feiter den opp

I begynelsen av juni var selskapets andre kråkebollekull klart for presentasjon hos restauranter i Stavanger.

– Responsen var god, sier Urchinomics-sjef Brian Tsuyoshi Takeda til IntraFish. Nå vil selskapet skalere opp produksjonen i Norge.

Forretningsmodellen til selskapet er å høste inn ville kråkeboller, for så å feite dem opp i en 6-12-ukersperiode. Han forteller at selskapet nå sitter på anlegg fulle av rogn, eller «gonadene», som det kalles hos kråkebollen. Dette er både kjønnsorgan og lagringsorgan, og det som spises på dyret. Størrelsen og kvaliteten er helt avhengig av tilgangen på næring.

– Kråkebollen smaker det den spiser. Spiser den død sild så smaker den død sild. Spiser den umamirik tare, så er det smaken, sier Takeda.

Flere tusen per kilo

Og til tross for at en del markeder har slitt som følge av koronapandemien, forteller Takeda om en helt annen situasjon for kråkebollen:

– Kråkebolleprisen skulle en forvente fulgte champagne og kaviar, og at den skulle dundre ned gjennom pandemien. Men det skjedde ikke. Kråkebollerogn slo rekord i 2019, og gjorde det igjen i midten av 2020. Så er det steget høyere. Det er snakk om flere tusen kroner per kilo, sier Takeda til IntraFish.

Han beskriver det japanske markeder som «supermodent», mens USA- og Canadamarkedet er «modent.»

– Norge går som «umodent», selv om produksjonsdelen begynner å nærme seg, sier Takeda.

Gnafser i seg tareskog

Kråkebollene de henter opp sitt pilotanlegg i Stavanger er «tomme», og hentes fra «ørkenene» den sulte arten ofte skaper selv ved å spise opp nærliggende tareskog, før de begynner å tære på sitt eget energilager, siden det ikke er mer igjen å spise. Takeda forteller at dette er en vesentlig del av grunnen til at de driver med det de gjør – ettersom kråkebollene kan gnafse i seg hele tareskoger.

– Hovedmålet vårt er å restaurere havet, og jo mer man spiser kråkeboller fra ørkenene jo bedre miljø får man. Vi har satsinger i Japan, Canada og USA, men den største økologiske effekten av driften vår er nok i Norge, på grunn av tareskogen, sier han.

– Det er ferdig utviklede, voksne kråkeboller vi fanger. Hadde vi startet med egg, slik som i oppdrett, hadde det tatt 2–4 år, og da kan mye galt skje. Går alt til helvete hos oss, så er det ikke noe stort problem, fordi vi kan bare hente nye kråkeboller. Vår drift er helt annerledes enn vanlig akvakultur, fortsetter han.

Vanskelig å tjene penger tidligere

De første forsøkene på å fôre opp kråkeboller i Norge ble gjennomført av Nofima, da det het Fiskeriforskning, og da i landbaserte anlegg. Den største kommersielle satsingen var ifølge en rapport på regjeringens nettsider ved ScanAqua i Hammerfest, der det i perioden 2004–2008 ble sendt gonader både til Europa og Asia. Men arbeidskostnaden og høstevanskeligheter gjorde at det da ikke ble lønnsomt. Urchinomics, som nevnes i samme rapport, har selv brukt årevis på å utvikle den nødvendige teknologien, og implementere den i deres største marked: Japan.

– Det har tatt årevis å polere, og det var først i slutten av 2019 til begynnelsen av 2020 at vi følte at teknologibiten faktisk var klar. Siden har vi satset mer aktivt, sier han.

Selskapet har fått med seg Japans største energikonsern Eneos, gigantiske Family Office og det nederlandske fiskerikonsernet Cornelis Vroljik Holding BV med seg som investorer.

– Så fra et kapitaliståsted har vi betydelige muskler, sier han.

Takeda legger til at de nå ønsker å få med seg norske investorer med erfaring fra landbasert oppdrett.

– Kjedelige utfordringer

Han forteller at de største utfordringene for Norge er at markedet er ganske umodent for å spise kråkeboller, samt at det er logistisk trøblete å få transport dem videre fra anleggende de feites opp i.

– Det gjenstår et par rett og slett kjedelige utfordringer man nå løse, som vi har brukt herrens mange år på nå, sier han.

– Kråkeboller er veldig sensitive. Får man problem på Gardermoen kan kvaliteten stupe. Vi må jobbe med metodologien for å få dem trygt og skikkelig ut av landet, og det er ikke enkelt. Selv om produksjonen går perfekt kan den bli «mishandlet» under transport. Så lenge den holder rett temperatur og er skjært riktig holder en fiskefilet seg. For kråkebollen kan trykk i flyet og risting påvirke smaken, sier han.

Selskapet holder nå på å lansere seg nord i den amerikanske delstaten California, og i april i år satte de sitt ferske kommersielle anlegg i Japan drift. Der planlegger de tre-fire flere anlegg. Målet er å skalere opp til 40–50 anlegg på verdensbasis.

Vanskelig å bruke dykkere

I land som Island og Russland skjer mye av høstingen via bunntrålere, noe som både er en utskjelt metode, samt krevende å få tillatelse til å gjøre.

– Vi bruker alt fra teiner og dykkere til en «støvsuger» som fanger opp kråkebollene. Og vi samarbeider med flere for å se på alt som er mulig, foreller Takeda.

Han har ikke troen på å hente dem opp med dykkere, både med tanke på manglende tradisjon for slikt i Norge, noe han peker på derimot eksisterer i Canada, samt at lønnsutgiftene blir meget høye.

– Teiner er spennende, for det gir lite, eller ingen, miljøskade, sier han.

Hør podkast med Brian Tsuyoshi Takeda her:

Student ser potensialet

Daglig leder i Spiny Seafoods, Lars-Arne Boge, er blant dem som ser potensialet i næringen. I år fikk sisteårsstudenten, som går på NTNUs entreprenørskole, et tilskudd på én million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning for å drive med kråkeboller.

– Tilskuddet er spesielt myntet på studenter, slik at de skal få mulighet til å satse og drive et prosjekt ett år frem i tid. Vi har et praktisk utgangspunkt i det, og er veldig bevisst på at vi driver i en næring der konkurrentene våre har mye større ressurser enn oss. Vi bruker det som foreligger av forskning fra de siste 20 årene for å lage en verdikjede, og gjøre praktiske forsøk basert på dette, sier han.

Selskapet består av tre studenter som jobber sammen, der to av dem er ferdige til sommeren. Etter det skal de jobbe med kråkeboller på fulltid.

– I løpet av studiet har vi vært gjennom en del syretester, samt lett etter gode ideer. Jeg fikk med meg prosjekter som var lignende dette, og synes det så lovende ut. Jeg har også alltid hatt en interesse for havet, og har veldig tro på fremtiden her, sier han.

Også Takeda i Urchinmoics har troen på fremtiden i næringen, særlig om en får løst de særnorske problemene:

– Norge er det eneste landet i Europa, selv om Island har en del, som har et massivt overskudd av kråkeboller. I Middelhavet er de fanget og overspist. Klarer Norge komme seg på banen får vi en naturlig monopolposisjon i hele Europa, sier han.