- Vi har planer om å få i gang Norges første kommersielle landbaserte tropiske oppdrettsanlegg for oppdrett av kongereker, sier gründer og daglig leder Magnar Hansen i Happy Prawns til Tekfisk.
I første omgang vil selskapet oppdrette arten Vannamei, og med tiden ønsker en å utvide også til produksjon av Monodon, når genetikken rundt stamdyr tillater dette. Monodon blir noe større enn Vannamei.
På sine egne hjemmesider beskriver selskapet selv planene som, beskrivende nok, en kongstanke.
Bruke spillvarme
For tiden holder Hansen på med forretningsplanen for det som altså kan bli et tropisk tilskudd til den norske oppdrettsnæringen.
- I dette arbeidet er lokalisering veldig viktig. Det krever mye strøm å holde en vanntemperatur på mellom 28 og 30 grader. Derfor ønsker vi å ta i bruk spillvarme for å få ned kostnadene, forklarer Hansen.
Selskapet ser nå på tre aktuelle lokasjoner, i Sauda, der det er spillvarme fra smelteverket, på Tonstad og i Hå kommune, hvor en også har rettigheter til spillvarme.
Investorer
Det mangler heller ikke på interesse fra investorer.
- De sitter og venter på at vi skal bli ferdig med forretningsplanen, men det tar litt tid, spesielt nå i ferietiden. Jeg kan ikke gå ut med hvilke investorer det er snakk om, men jeg kan si at det er interesse fra ulike industrier, ikke bare fra oppdrettsnæringen.
Han fremhever det spesielle med tropisk oppdrett i Norge, og påpeker at det er mye en kan finne på etter hvert med varmt vann i lokalet.
Fra garasje til pilotanlegg
Det var ikke gitt at Hansen skulle begynne med oppdrett av kongereker. Det var tilfeldigheter som gjorde at han er kommet dit han er i dag.
- Jeg drev i mange år min egen akvariebutikk, som spesialiserte seg på saltvannsakvarier med koraller. Med oljekrisen og nedgangstidene, så var det ikke så mange som investerte i akvarier.
Han valgte derfor å satse alt på en hest, solgte unna det han hadde i butikken og fylte den med kongereker.
- De var ikke lette å få tak i. Det tok noen år. Først fikk jeg med en investor, og siden to til. De ville at jeg skulle komme meg ut av garasjen, hvor jeg da gjorde noen forsøk, og inn i et pilotanlegg. Så skjedde og det ble etablert et pilotanlegg i Hillevåg.
I pilotanlegget har Hansen holdt på i et og et halvt år med testing av mat til rekene, undersøkt hvordan de trives og testet utstyr.
Biofloc teknologi
I produksjonen av kongerekene vil Hansen benytte biofloc-teknologi.
- Det er også helt nytt i Norge, men stort i utlandet. En kan sammenligne vannet med kulturmelk. Det er bakteriestyrt, og vannet i seg selv blir som et filter. I vannet flokker bakteriene seg, og blir spist av rekene. Med denne teknologien sikrer en at rekene har mat døgnet rundt, og dermed vokser de fort, forklarer Hansen.
Han opplyser at det ikke er noe utskifting av vannet, og en unngår dermed å få inn potensielt nye bakterier. Rekene får også noe «tørrmat» utenom den bakterielle matkilden i biofloc.
I pilotanlegget er det brukt en biofloc på 900 liter. Resultatene i pilotanlegget er så langt svært lovende.
- Det fungerer, men det har selvsagt vært noen runder med prøving og feiling.
Det første anlegget selskapet vil sette opp vil bli på rundt 1.200 kvadratmeter.
- Det vil inneholde både hold av stamdyr, produksjon av larver og selve oppdrettet av rekene. Målet er en produksjon på minst 10 tonn reker årlig, med en markedsstørrelse på 35 gram pluss.
Produksjon i stort basseng
I postlarve-produksjonen vil rekene være i 18-20 dager før de blir flyttet over i tanken de skal være til de oppnår markedsstørrelse.
- I anlegget vil vi ha et basseng på 630.000 liter, som deles inn med to vegger. Dermed får vi tre produksjonsenheter med biofloc. Det er en produksjon helt uten kjemikalier i vannet. Etter cirka fire måneder i tanken skal rekene ha vokst til markedsstørrelse. Det vil si at vi kan klare 3 sykluser i løpet av ett år.
Markedet er der
Selskapet sikter seg inn på det norske markedet med rekene sine.
- 10 tonn er ikke så mye. Det metter bare så vidt Stavanger, smiler Hansen. – Markedet er der, det skal ikke stå på det. Rekene skal i utgangspunktet selges til markedet med skall og hode via grossist, sier Hansen.
Forretningsplanen til Happy Prawns skal strekke seg over en tiårsperiode, og Hansen avslører at det ligger planer om ytterligere tre anlegg.
- Disse vil få larver fra kjerneanlegget. En kan bygge disse så store en vil, men målet er at de fire anleggene til sammen skal kunne gi en produksjon på 50 tonn årlig. Det er ambisiøse og hårete mål, innrømmer Hansen.
Kokk som bidrar
Per i dag er det ingen ansatte i Happy Prawns, men Hansen har knyttet til seg det han beskriver som nøkkelpersoner og ildsjeler. Jan Petter Marsli er med som forretningsutvikler, Kaja Måsvær Sande som laboratorietekniker og Paal Robert Wie er chef.
- Wie har jobbet litt med rekene fra pilotanlegget, og sier at de er veldig bra sammenlignet med det som er på markedet i Norge i dag. Kongereker er jo et veldig godt og sunt produkt, reklamerer Hansen.
Hansen for seg at det vil bli behov for en del ansatte, spesielt ved kjerneanlegget der stamdyrene og larveproduksjonen skal foregå.
- Der må det være en del folk, i hvert fall fire årsverk, i og med at det er en omfattende produksjon som skal skje der, påpeker han.
I gang i 2019
I arbeidet med forretningsplanen regnes det også på endelig finansieringsbehov. Det er derfor for tidlig å si noe om hva det første anlegget vil koste.
- Bare innmaten i det første anlegget vil koste rundt 10 millioner kroner. Hva den endelige prisen for anlegget vil bli, er for tidlig å si noe om.
Happy Prawns håper å være i gang med produksjon allerede i 2019.
Hansen opplyser at selskapet har planer om å etablere seg også utenfor Norge.
Fiskeridirektoratet har allerede gitt selskapet dispensasjon til akvakultur av andre arter enn laks og ørret. Det er Rogaland fylkeskommune som må gi selskapet endelig tillatelse til å sette i gang produksjonen av kongereker.
