Fredagsintervjuet

Se alle artikler

På leting etter nye utfordringer

Johan Kvalheim er arbeidsledig, men håper å ha en ny jobb å gå til etter jul. Han er en målrettet person. Jobbene han har hatt i både Lerøy og Norges Sjømatråd blinket han seg ut flere år før han fikk dem. Den familiekjære og reiseglade mannen fra Måløy er ukens fredagsgjest.

Johan Kvalheim

  • Stilling: Arbeidssøkende
  • Utdanning: Fiskerikandidat, MBA ved ENPC i Paris. Det var i 1997, og siden skolen ble etablert i 1747 var jeg den første nordmann som søkte støtte fra Lånekassen til dette studiet.
  • Karriere: Hallvard Lerøy AS 1998-2007, Norges Sjømatråd 2007-2013, MSD Animal Health 2013-2017.
  • Alder: 45
  • Oppvekst: Bodde i Måløy til jeg var 10 år, deretter i Son i 8 år. Så bar det tilbake til Måløy hvor jeg tok siste året på videregående og var 8 måneder i praksis hos far, og deretter noen uker i Frankrike for mer praksis. Den gangen var det nødvendig med erfaring fra fiskerinæringen for å komme inn på Fiskerikandidatstudiet. Før oppstart i Tromsø tok jeg 15 måneder førstegangstjeneste på Madla, hvor jeg tok Befalskurset, jeg var redd for å ende opp sjøsyk i motorrommet på et fartøy…
  • Bosted: Askøy utenfor Bergen
  • Familie: Kona mi, Rose Marie og tre døtre, Mari (15), Stina (13) og Anna (10).

Han har studert ved Fiskerihøgskolen i Tromsø, tatt videre utdanning i Frankrike, jobbet for Hallvard Lerøy AS, Norges Sjømatråd og senest MSD Animal Health. Sjømat er sentralt i livet til Johan Kvalheim.

Åpen for tilbud

I slutten av august ble det kjent at Johan Kvalheim valgte å forlate jobben som administrerende direktør i MSD Animal Health.

- Det var en jobb litt utenfor det jeg tidligere hadde gjort, men den røde tråden med fisk fortsatte. Jeg ble ansatt fordi jeg kunne akvakultur. Da jeg tok jobben var planen å være der i 3-5 år. Det ble fire år. I løpet av den tiden har jeg blant annet fått innblikk i hvordan et amerikansk selskap drives, og det fikk jeg anledning til samtidig som jeg kunne jobbe fra Norge. Jeg har også lært mye om fiskehelse. Som fiskeriutsending snakket jeg ofte om den antibiotikafrie norske laksen. Å deretter få jobb hos selskapet som utviklet den første vaksinen i norsk oppdrettsnæring gjorde at jeg bedre skjønner hvordan næringen er kommet dit den er i dag. Det var en kjempemulighet å få jobbe der i fire år, det er en spennende del av næringen med mange dyktige kollegaer, men jeg syntes tiden var kommet til å overlate roret til noen andre.

Han titulerer seg som arbeidssøkende.

- Jeg tok sjansen og sa opp, uten å ha noe å gå til. Jeg er åpen for tilbud og får se hva som måtte dukke opp. Det er kommet en del tilbud, det skjer mye i næringen. Nå skal jeg sondere hva som finnes av muligheter, og håper å ha landet en ny jobb før jul. Jeg leser både stillingsannonser og blir kontaktet, og snakker med folk i næringen. På en måte er det godt å ha litt tid for seg selv før en skal inn i en ny jobb. Tidligere når jeg har byttet jobb, så har det vært å takke av på dem gamle arbeidsplassen fredag, og stille på ny jobb påfølgende mandag. Da går det litt fort.

- Hva gjør du nå?

- Nå har jeg tid til å levere og hente ungene på skolen, og lage middag til dem når de kommer hjem. Det er tid til å skjemme dem vekk litt. Jeg har tid til å seile og fly. Jeg koser meg.

1bd4f3ff679635785b0242bb4ce4370c Johan Kvalheim er en ivrig seiler. (Foto: Privat)

Måløy

Johan Kvalheim har altså alltid holdt seg til sjømatnæringa, både gjennom utdanning og jobber. De første årene vokste han opp i Måløy, som er sterkt tuftet på fiskerinæringa. Måløy er fortsatt et samfunn hvor sjømatnæringa står sentralt, selv om det nok var enda tydeligere før i tiden.

- Både oldefar, bestefar og faren min har jobbet innen sjømatnæringen, så jeg har det nok litt i genene.

Familien Kvalheim bor på Askøy utenfor Bergen, men Måløy er like fullt en viktig plass for familien. Både Kvalheim og kona Rose Marie vokste opp der.

- Vi bor i Bergen, men kommer fra Måløy. Det er viktig, påpeker han.

Familien har også kjøpt seg et lite hus i Måløy.

- Vi var der forresten sist helg. Når vi er der så liker vi å invitere familie og venner på besøk. Med en stor familie på begge sider, blir det ofte flere bordsetninger for å få plass til alle, ler Kvalheim.

Jobb hos Lerøy

Selv om tilhørigheten til Måløy er sterk, valgte Kvalheim å finne utfordringer i jobbmarkedet andre steder, først for Lerøy i Bergen.

- Jeg studerte i Tromsø for å bli Fiskerikandidat, og var leder for Fiskerifaglig forum. Jeg hadde lyst til å få store eksportører til Tromsø for å holde foredrag for oss studentene. Så hadde det seg sånn at jeg traff noen av dem på et arrangement i Holmenkollen, deriblant Ole-Eirik Lerøy. Jeg spurte da Lerøy om han kunne tenke seg å ta turen til Tromsø. Da fikk jeg til svar at han ikke ansatte fiskerikandidater. Han mente vi ikke hadde språk, økonomi og markedsføring god nok til en jobb hos dem. Jeg sa da at han kunne komme og holde foredrag om hvorfor han ikke ville ansette fiskerikandidater, men han takket nei. Jeg ga meg imidlertid ikke, og ved en anledning jeg visste Lerøy skulle til Tromsø tok jeg kontakt med sekretæren hans, og ba henne om å booke turen til Lerøy slik at han kom til Tromsø dagen før han skulle dit. Det gjorde hun. Litt senere ringte jeg Lerøy og påpekte at han skulle til Tromsø den aktuelle kvelden og at han ikke hadde noen planer. Da kunne han komme og holde foredrag for studentene. Det gjorde han. Jeg sa til Lerøy at jeg skulle sende han oppgaven min, og at vi kunne snakkes når jeg var tilbake fra studiene i Frankrike. Det endte med at jeg fikk min første jobb hos Lerøy da studietiden var over, smiler Kvalheim.

dec89692582d501404d4ecbda159cee0

Kvalheim påpeker at han trivdes veldig godt i jobben hos Lerøy i Bergen, men at han alltid hadde hatt en ønske om å komme seg ut i verden. Den muligheten dukket opp i form av jobb i Norges Sjømatråd. Jobben som utsending for Norges Sjømatråd i Frankrike kom imidlertid ikke helt ut av det blå, i hvert fall ikke ifølge de tidlige planene til Kvalheim.

- Da jeg var ferdig på videregående hadde jeg lyst til å bli Fiskeristipendiat for det som da het Eksportutvalget for fisk (Norges Sjømatråd i dag). Jeg kontaktet derfor Gunvor Holst i Eksportutvalget og la frem ønsket mitt. Jeg så ikke begrensninger, men det gjorde hun, ler Kvalheim. - Deretter ble det Fiskerihøgskolen i Tromsø, utdanning i Frankrike og jobb for Lerøy. Jeg sa alltid at jeg ville ut og jobbe. Da jeg fikk stillingen for Norges Sjømatråd i Frankrike måtte jeg bare stikke hodet inn til Gunvor Holst, som da fortsatt jobbet i sjømatrådet, og si «Jeg fikk den», smiler Kvalheim.

Han sier det på mange måter var drømmejobben. Stasjonert i Frankrike fikk han ansvar for både det franske og britiske markedet.

- Jobbene jeg har hatt har gitt meg mye glede. Jeg er stolt av næringen, fra de som gjør jobben på båten eller på merdkanten til de som prosesserer, selger og leverer fisken i tide til kundene. I sjømatnæringen er det mange som gjør store og viktige bidrag. I jobben i Frankrike følte jeg stolthet over å jobbe på vegne av hele næringen.

Sjømatrådet må tilpasse seg

- Du har selv jobbet i Norges Sjømatråd. Nå gjør sjømatrådet grep for å tilpasse seg en annen hverdag med lavere inntekter. Hva er dine tanker om sjømatrådet i dag?

- De må følge med i tida, og Renate Larsen tar de grepene som må til for å lykkes fremover. Det vil alltid være et behov for generisk markedsføring og informasjonsarbeid. Mange av eksportørene blir mer spesialiserte og håndterer markedsføringen internt.

Kvalheim mener en må finne en symbiose mellom eksportørene og sjømatrådet.

- Det er et spørsmål hva en skal bruke pengene på. Markedsføring krever store investeringer og er krevende fordi en må ha mye kunnskap om markedet og konsumentene. PR og informasjonsarbeid er billigere, da handler det mer om å ha kunnskap om det som skjer i Norge og ha de rette kontaktene ute i markedet. Sjømatrådet må nå tilpasse denne aktiviteten etter inntektene. Samtidig er det mange små aktører i næringen som er for små til å drive egne markedsføringskampanjer ute i markedet, her vil generiske kampanjer være nyttige. Med store selskaper vil det alltid være nisjer som de små kan fylle. De store selskapene vinner ikke over hele markedet.

32fd6582b2dd96a6a16e26ded6b24068 Foto: Anders Furuset

- Hvordan oppfattes norsk sjømat ute i markedene?

- Omdømmet til norsk sjømat er veldig bra. Jeg har lyst til å fremheve salg og logistikken. Den er så godt utarbeidet, og sikrer at kundene vet hva de får, når de får det og har trygghet for at de får den avtalte kvaliteten til avtalt tid og pris. Logistikkløsningene langs kysten vår gjør at dette går strøkent.

- Hva med den vanlige nordmann, er en klar over hvilken jobb næringen gjør og hvilken betydning sjømatnæringa har?

- Kampanjen «Laks er viktig for Norge» har hatt stor betydning. Samtidig er det viktig at næringen har gode argumenter klare selv. Vi trenger flere gode argument for å møte kritikk. En må ha kunnskap om næringen, og være stolt av næringen. Som Jim Roger Nordly sa i et fredagsintervju på IntraFish nylig – det er viktig med mange ambassadører for næringen.

Kvalheim mener politikerne har fått mer kunnskap om næringen etter hvert.

- De har begynt å se næringens betydning, men fortsatt er det mye å gå på.

Utviklingen i næringen har gjort at en har fått større og færre selskaper. Hva tenker du om den videre utviklingen?

- Jeg tenker at de store aktørene i næringen må behandle de store aktørene ute i markedet. Samtidig er det fortsatt rom for en fragmentert næring.

Kvalheim mener også at det er rom for utvikling, og tar torskenæringen som et eksempel.

- Da jeg jobbet i Frankrike var det to supermarkedkjeder som ville kjøre kampanje for torskeloins fra Norge den samme uken. Begge så for seg et kvantum på 3-400 tonn. Da jeg sjekket med næringen i Norge, viste det seg at det ikke var nok produksjon av loins på en uke til å dekke denne etterspørselen. Det endte med at den ene kjeden kjørte sin kampanje to uker senere for at det skulle være nok loins til begge to. Det er litt av utfordringen til den norske torskenæringen, sesongen er veldig kort. Da blir det utfordrende å betjene markedet. Det resulterer også i at en har et produkt som ikke kan gi arbeidsplasser innen bearbeiding hele året. Samtidig er en væravhengig. Her kunne oppdrettstorsken spilt en rolle. Den ville kunne gitt sikkerhet for jevn kvalitet og leveranser gjennom hele året, som et supplement til den ville torsken.

64efcc9c4f446ef8790854303d5dc26f Johan Kvalheim var stasjonert i Frankrike da han jobbet for Norges Sjømatråd. Foto: DN

Har løst alle utfordringer en har møtt

De siste fire årene har Kvalheim jobbet med fiskehelse.

- Næringen har sine utfordringer, men til nå har næringen vist at en har løst alle utfordringer en har støtt på, om det er i forhold til rømming eller sykdom. En jobber også for å løse utfordringene med lus. Jeg vil bli overrasket om det er en utfordring denne næringen ikke klarer å løse. Når næringen setter seg et mål og fokuserer blir problemet løst, enten på kort eller lang sikt.

Han tror også at det garantert vil komme en løsning på lakselusproblemet, både medikamentell og mekanisk.

- Samtidig er en i gang med å prosessere data for å lære mer av det som har hendt og det som hender. En ser på trendene i data som allerede rapporteres inn. Dette kan helt sikkert gi oss en ny læringskurve.

Samtidig påpeker han at utvikling av nye vaksiner er noe som tar lang tid, i form av at de både skal utvikles, testes ut og få nødvendige markedsføringstillatelser.

- Men en ting er sikkert, uten at en hadde begynt å utvikle vaksiner på 80-tallet, så hadde ikke næringen vært der den er i dag. MSD har siden 80 tallet hatt en egen avdeling for forskning og utvikling av vaksiner til det globale laksemarkedet. Pharmaq har det samme, påpeker han.

Reiseglad familie

Kvalheim og familien er veldig glad i å reise, om det er kortere turer heime i Norge, eller om kursen settes utenlands.

- Hele familien reiser, over alt. Jeg har tre unger og en kone som også synes det er kjekt.

69471130c69126dd939543cc638c0159 Johan Kvalheim sammen med døtrene Mari, Stina og Anna. (Foto: Privat)

Forrige helg var altså familien på tur til Måløy, og i høstferien var de i Skottland.

- Vi er mindre flinke til å reise på sydenturer med sol og strand. Det blir mest opplevelsesturer. Jeg har nå vært sammen med fruen i 25 år. Foreldrene hennes har hatt en leilighet i Syden i en årrekke. Neste sommer blir første gang vi reiser dit.

Han er ikke så opptatt av om turene går langt av sted. Det kan like gjerne være i nærområdet. I to år har de hatt egen seilbåt som blir flittig brukt. Kvalheim er en ivrig seiler.

- Vi har en seilbåt som vi reiser med langs kysten. I sommer var vi på turer på Vestlandet. Jeg sier til ungene at det er viktig å bli kjent med fjordsystemene på Vestlandet. Generelt synes jeg at ungene må få oppleve Norge. I sommer var vi en tur til Loen i Nordfjord, lå i telt på campingplass, gikk på Skåla og klatret opp Via Ferrata og tok den spektakulære Skyliften. Det er en fantastisk flott plass og jeg er imponert over hva de har fått til «inne i fjorden».

Han liker også turer til beins på landjorda, men bortsett fra årlig deltagelse under løpet «Stoltzen opp» i Bergen, er han ingen ivrig løper.

- Er du «anledningssprek»?

- Ja, jeg vil si det. Jeg er med på løpet opp Stoltzen, men holder meg på en stabil tid. Det tar rundt 20 minutter opp.

Top Gun

Kvalheim har også tatt flysertifikatet.

- Som tenåring så jeg filmen «Top Gun» og hadde som mange andre gutter på den tiden en drøm om å bli pilot. Jeg innså raskt mine begrensninger og fokuserte på fisk, men tok i 2001 lappen på småfly. Jeg hadde alltid hatt veldig lyst til å se hvordan det var. Det er en privilegert hobby og jeg tar noen turer hvert år.

dbc2f716b04324f03763b7907e03065e Johan Kvalheim hadde en drøm om å bli pilot, men nøyde seg etter hvert med småflylappen. (Foto: Privat)

Frankrike har han også et spesielt forhold til.

- Jeg tok fransk på skolen, hadde arbeidspraksis hos fiskeimportører i Boulogne Sur Mer i tre uker i 91, som en del av praksisen for å komme inn på Fiskerihøgskolen. Jeg haiket med fisketrailere tur retur fra Måløy til Frankrike. Det var en kjempefin og billig måte å reise på. Jeg liker landet, folket og historien. I de seks årene vi bodde der reiste vi mye rundt for å se og oppleve, det kan virkelig anbefales.

- Var det tilfeldig at dere bosatte dere i Bergen?

- Det ble slik da jeg fikk jobben hos Lerøy. Om en vil jobbe med sjømat i dag så er Bergen hovedstaden. Her har vi alt innen sjømat. Om flere miljøer samles, så utløser det nye muligheter og nye tanker. Den samlingen vi har her bidrar til å skape noe nytt.

Møter igjen tidligere kolleger

- Hvem mener du fortjener skryt i næringen?

- Alle! Fra merdkanten til transportører. Finans og eksportører. Jeg synes alle i hele kjeden fortjener skryt.

- Du fikk være fiskeriminister for en dag. Hva ville du gjort da?

- Oi, den må jeg nesten få tenke litt på.

- Hvilke fritidsinteresser har du?

- Det er turer med familien enten det er til fjells eller på sjøen.

- Hva var din siste kulturopplevelse?

- Vi går mye på teater, show på Ole Bull og på kino av og til. Den siste kulturopplevelsen var på barneteater på Fyllingsdalen teater. Kulturlivet i Bergen er veldig bra.

- Hva slags musikk foretrekker du?

- Eldstedattera mi på 15 år velger som oftest ut hvilken musikk vi skal høre på, og jeg liker det hun setter på!

- Om du skrur på tv eller nettbrett, hva ser du helst på da?

- Da leser jeg aviser. Sjømatavisene må jeg ha med meg daglig. På TV går det stort sett i nyheter, og på Netflix går det stort sett i serier.

- Hvilken bok leste du sist?

- Det var Jan Guillous «Brobyggerne». Jeg leser en del bøker, og i det siste har jeg fått med meg bøker av Jørn Lier Horst, Ken Follets århundre trilogi med den siste boken «På grensen til evigheten». Roy Jacobsens «Seierherrene» , «De usynlige» og «Hvitt hav» har jeg også vært gjennom. Har også sansen for Jeffrey Archer.

- Du fikk velge på øverste hylle, hvor ville drømmeferien gått?

- I seilbåt langs kysten i fint vær.

- Hvordan gikk det med planene dersom du ble fiskeriminister for en dag?

- Nei, jeg tror jeg må droppe den. Slike ting er ikke noe for meg, ler han.

- Hva skal du gjøre i helga?

- I kveld skal jeg på avslutningsfest med tidligere kolleger i MSD. Lørdag feirer vi 15- årsdag til dattera mi. Søndag blir det korpskonsert med den yngste dattera.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.