NHH-professor mener næringslivet selv må ta grep for å redusere forskjellene mellom kvinner og menns karrieremuligheter

Bare 13, snart 14, av de over 100 oppdrettsselskapene i Norge har kvinnelig toppleder.

Snittet for NHOs medlemsbedrifter ligger på 22 prosent, ifølge DN.

Professor i samfunnsøkonomi Sissel Jensen sier snittet for kvinnelige ledere i sjømatnæringen nok ligger lavere enn snittet for ledere i aksjeselskaper og børsnoterte selskaper i Norge, som er på 17 prosent.

– Hvordan går utviklingen i norsk næringsliv når det gjelder å få kvinner til den øverste stillingen i selskapene?

– Det har jo vært en økning, men utviklingen har vært vesentlig svakere enn i arbeidsmarkedet generelt. Mens forskjellene i medianlønn for menn og kvinner reduseres nærmest år for år, har forskjellene i toppinntektene nærmest vært uendret de siste 20 årene. Dette skyldes både at vi finner færre kvinner i topplederstillinger, og at det er enda færre av dem i de aller beste betalte posisjonene.

Karrierefremmende oppgaver

Jensen peker på at det er næringslivet selv som må gjøre de endringene som må til for å redusere forskjellene mellom menn og kvinners karrieremuligheter.

Professoren mener bedrifter som er mer bevisst på årsakene til kjønnslekkasjen, og hvordan disse henger sammen med bedriftens ledelsespraksis, har større muligheter til å gjøre noe med det.

– Dette handler for eksempel om at man sørger for at nyansatte kvinner og menn får mulighet til å bruke like stor del av sin arbeidstid på oppgaver som er karrierefremmende, om å organisere arbeidet på en måte som gir de ansatte større fleksibilitet i de periodene der dette er nødvendig, og om at man er bevisst på å redusere ikke-bevisste kjønnsskjevheter ved rekruttering og forfremmelser.

Gir ansatte støtte til vaskehjelp

Thomas Bakke er administrerende direktør i rekrutterings- og konsulentselskapet Seafood People, som rekrutterer til stillinger i sjømatnæringen. Han mener at en del av utfordringen med å få kvinner inn i toppstillingene er at de fortsatt bærer det største ansvaret hjemme.

– Jeg ser det også blant våre ansatte. Hvis barnet er sykt, hvem er det som er hjemme? Det er fremdeles ofte slik at det er kvinnene som tar den største børen hjemme. Det er ikke greit.

Han mener at sjømatnæringen må gå til roten av problemet, og bli bevisste på hvordan de kan legge til rette for at kvinner også skal søke seg til topplederjobber.

Selv har Seafood People som selskap vært med på å opprette et serviceselskap som tilbyr tjenester i hjemmet. Bakke sier deres ansatte får et visst antall timer som man kan bruke for å få hjelp med vasking, organisering og matlaging, blant annet.

– I stedet for incentiver som bonuser, kan vi heller komme med støtte og bistand til andre gjøremål, påpeker Bakke.

– Mye stigma

– Men hvis man får en høy lønn har man gjerne uansett råd til å betale for disse tjenestene av egen lomme?

– Jeg tror at i mange familieøkonomier, vil ikke dette være noe man prioriterer. Det er nok litt av gammel vane, og det er mye stigma i Norge forbundet med det å skaffe vaskehjelp eller Aupair. Tanken er at alle de tingene som oppleves som et gnagsår i hjemmet, kan være noe vi som bedrift kan hjelpe til med, sier Bakke, og legger til:

– Hypotesen er også at det da blir mer balanse i hjemmet, man blir mer fornøyd, og i tillegg blir vanskeligere å slutte i selskapet fordi man har disse godene. Kanskje vi med slike virkemidler klarer å legge til rette for at flere kvinner kan ønske seg mer krevende lederjobber.

Professor Sissel Jensen tror ikke dette er en enkel løsning på utfordringen.

– Tiltaket med å tilby timer til hjelp hjemme kan sikkert komme godt med for mange, men det er de andre tingene som er viktige for å få flere kvinner opp i høyere stillinger. Det gjør ikke at man kan la være å gjøre de andre endringene.

– Handler om mangfold

Bakke opplever at mange selskaper er blitt mye mer bevisst på kjønnsbalansen i rekrutteringsprosesser.

– Oftere nå enn før er det ikke vi som gjør oppmerksom på at vi må ha et ekstra øye på kvinnelige kandidater. Det kommer fra næringen selv. Men like mye som om kvinner handler det om mangfold. Det er høyere oppe på agendaen generelt.

Men han understreker at han tror mange med han synes det går for sakte, selv om han ikke opplever motvilje i næringen, tvert imot.

– Det å få relevante kvinnelige kandidater til å ønske seg den type stillinger er en kjempeutfordring. Det sitter svært mange flinke mulige ledertalenter der ute, som av forskjellige grunner ikke søker seg til disse jobbene. Kanskje det er der det begynner. Hvordan får vi disse kvinnene til å ønske seg dette?

– Mange er mer enn kvalifiserte nok

Kathleen Mathisen, HR-sjef i Grieg Seafood, mener andelen kvinnelige toppledere i havbruksbransjen i dag er altfor lav.

– Det skal jeg være helt tydelig på. Jeg vil også være tydelig på at kvinnedagen 8. mars fremdeles er nødvendig, sier Mathisen.

Mathisen mener noen av utfordringene ligger i sosiale strukturer, mens andre ligger i det mer personlige.

– En del av dem som kontakter meg trenger gjerne bare litt støtte, og et lite spark bak, til å søke på toppjobben. Jeg mistenker at noen ganger er det litt selvpålagte hindringer, sier Mathisen, og legger til:

– Dessverre er det slik at en del tror man må kunne alt for å ha en topplederjobb. Mange er mer enn kvalifiserte nok, men finner en grunn til å ikke søke jobben likevel. Det forbauser meg. Derfor er det viktig å ha rollemodeller, som kan vise at det går an å ha et familieliv og en fleksibilitet også i disse jobbene.

– Man må jobbe aktivt for det

Oppdrettsnæringen har en stor jobb å gjøre med å synliggjøre mulighetene kvinner har i bransjen, påpeker Mathisen.

– Gjennom konferansen vi har arrangert opplever jeg at mange i næringen ønsker å bidra, være med på endring, så flere forstår at de må være aktivt ute. Det er den aktive delen som næringen har slitt litt med, for man kan ikke bare sitte passivt og vente på at kvinnene banker på døren – man må jobbe aktivt for det.

Hvor attraktiv næringen er for kvinner handler i stor grad om hvem man spør, sier Mathisen, men hun er sikker på at det betyr mye at det finnes kvinner i toppstillinger i havbruk.

– Synlighet er viktig, for det kan bidra til å bryte ned tabuene man tror er der, men som man ikke vet. Kvinner i toppstillinger som jeg snakker med sier at det ikke er så mye jobb som mange skulle tro, og at det ikke er slik at de jobber hver helg og ikke har tid til familie.