Gjestekommentar

Denne kommentaren er skrevet av advokat Halfdan Mellbye (H) i firmaet SANDS. Han er en av våre faste gjesteskribenter i IntraFish. De øvrige er: Mads Martinsen fra Skretting, Aino Olaisen fra Nova Sea, Stine Akselsen fra Sjømat Norge, Sondre Eide fra Eide fjordbruk, Ingrid A. Johnsen og Gro-Ingunn Hemre, begge fra Havforskningsinstituttet.

Vi har den siste tiden opplevd et økende antall saker om overtredelsesgebyr for manglende anleggssertifikat ved utsett av fisk i oppdrettsanlegg. Disse sakene reiser vanskelige juridiske og dyreetiske spørsmål, som i liten grad tas på alvor i Fiskeridirektoratets praksis. Etter min mening ilegges det derfor overtredelsesgebyr i for mange saker.

Halfdan Mellbye advokat og partner i advokatfirmaet Sands. Foto: Sands

I disse sakene er det svært enkelt for forvaltningen å fastslå at det er drevet uten sertifikat. Når fisken er satt i sjøen vil oppdretterne innrapportere biomassen månedlig. Dersom disse biomasserapportene kommer før anleggssertifikat er sendt inn kan man fastslå drift uten sertifikat. Myndighetene synes å mene at dette er tilstrekkelig til at det også kan ilegges overtredelsesgebyr.

Et komplisert spørsmål

Spørsmålet om det kan gis overtredelsesgebyr er imidlertid komplisert. Det er særlig reglene om nødrett som gjør det juridisk vanskelig. Disse reglene innebærer at det kan være lovlig å bryte loven dersom det gjøres for å redde verdier – dvs. den fisken som settes i sjøen. Dyreetisk kan det samtidig bli et spørsmål om det er riktig å sette fisken i sjøen når alternativet er at den ellers vil gå tapt.

Ved vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr når fisken er satt i sjøen uten anleggssertifikat er det i hvert fall tre spørsmål som er sentrale.

Det første er om oppdretteren hadde noen reelle alternativer til å sette fisken i sjøen. Dersom han kunne holdt liv i fisken på en annen forsvarlig måte kan han neppe påberope seg nødrett.

Den andre spørsmålet som er viktig er om anlegget faktisk er sikkert. Vilkårene for nødrett innebærer at det å sette fisken i anlegg uten sertifikat må medføre liten risiko for skade. Det vil være tilfellet dersom anlegget oppfyller kravene for å få anleggssertifikat eller ellers er trygt.

Den tredje spørsmålet er om oppdretteren i forkant har gjort det som kunne forventes av ham for å få anleggssertifikatet på plass. Hvis han har bestilt konsulentarbeidet som må til for å få sertifikatet for sent vil det svekke saken. Samtidig viser det seg i praksis at forsinkelser i arbeidet frem mot anleggssertifikatet kan oppstå på mange måter og ofte uten at oppdretteren kan bebreides.

Kan foreligge nødrett

Selv om oppdretteren burde ha satt i gang arbeidet med anleggssertifikatet tidligere, vil det etter min oppfatning foreligge nødrett når han setter fisken i sjøen – dersom anlegget er sikkert og det ikke forelå noe alternativ for å holde liv i fisken. Spørsmålet er egentlig om det – etter en helhetlig vurdering av situasjonen – var forsvarlig å redde verdiene i fisken ved å sette den ut i anlegget. Dersom det var en forsvarlig handling vil det være galt å gi overtredelsesgebyr. Da kan trusselen om gebyr medføre at oppdretterne tar livet av fisk som burde vært holdt i live.

Den praksis fra Fiskeridirektoratet som foreligger om overtredelsesgebyr ved manglende anleggssertifikat tar ikke høyde for nødrett og oppdretterens rett og plikt til å holde liv i fisken. Etter min mening bør ikke oppdretterne godta vedtak om overtredelsesgebyr for manglende anleggssertifikat dersom spørsmålet om nødrett ikke er seriøst behandlet.

Les flere gjestekommentarer: