Skrevet av advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands. Mellbye er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, advokatfullmektig Sigrid Ratvik Østvik i Schjødt og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
7. november i år ble det gitt en ny laksetildelingsforskrift. Den nye forskriften er først og fremst gitt for å inkludere regelverket for havbruk til havs i regelverket. Hele forskriften er imidlertid gitt på nytt og alle bestemmelser er gitt nye paragrafnummer. Det er også enkelte endringer i andre bestemmelser enn de som omhandler havbruk til havs. De som for eksempel søker om nye lokalitetsgodkjenninger eller nye særtillatelser bør sjekke forskriften for å se om det er endringer som kan få betydning for søknadene, og for å sikre at regelhenvisninger blir korrekte.
Første skritt
Regelverket for havbruk til havs har tidligere vært på høring, og det ble da blant annet påpekt at regelverket synes unødvendig komplisert og at det legger opp til at det skal benyttes svært omfattende saksbehandlingsressurser for å behandle den enkelte søknad. Slike innvendinger synes ikke å ha blitt tillagt vekt ved utformingen av regelverket, og det er følgelig en svært lang og usikker byråkratisk vei som beskrives for de som ønsker å etablere havbruksanlegg til havs.
Det første skritt for etableringen er prosessen for områdeutlysning. Fastsettelsen av områder som er aktuelle for havbruk til havs skjer i tre skritt. Først treffer departementet en beslutning om at områder skal konsekvensutredes, slik det nylig har skjedd for tre områder. Deretter utarbeides et program for konsekvensutredningen som først sendes på offentlig høring og deretter fastsettes av departementet. Så gjennomføres konsekvensutredningen. Regelverket inneholder ikke noe krav om at konsekvensutredningen sendes på høring, men på bakgrunn av resultatet av konsekvensutredningen treffer departementet en beslutning om området skal utlyses.
Andre skritt
Det andre skritt for etablering er utlysningsprosessen. Det aktuelle området skal utlyses med maksimalt tillatt biomasse i en egen tildelingsforskrift. Det er her de private akvakulturselskapene kan søke om å få tillatelse. Den som vinner konkurransen får et forhåndstilsagn. Dette forhåndstilsagnet gir ikke rett til å etablere akvakultur. Den som tildeles forhåndstilsagnet får egentlig bare en enerett til å søke om å få etablere akvakultur i det aktuelle området i en tidsperiode på 2 år. Er ikke søknad om tildeling og klarering av lokalitet sendt innen 2 år faller forhåndstilsagnet bort. Fiskeridirektoratet kan velge å gi fristutsettelse.
Tredje skritt i prosessen
Det tredje skrittet er akvakulturbedriftens søknad om tildeling og klarering av lokalitet. Reglene for tildeling og klarering av lokalitet er svært omfattende. Det skal først gjennomføres en prosjektspesifikk konsekvensvurdering etter et program fastsatt av Fiskeridirektoratet, etter innspill fra andre myndigheter. Konsekvensutredningen bekostes av akvakulturbedriften. Når konsekvensutredningen er utarbeidet kan det sendes søknad om tillatelser.
En lokalitet for havbruk til havs trenger i alt 5 tillatelser, etter matloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven, dyrevelferdsloven og akvakulturloven. Regelverket er på dette punktet utformet etter modell fra det svært tungvinte systemet som i dag gjelder for godkjenning av nye lokaliteter i produksjonsområdene langs kysten. Det er vanskelig å forstå at et slikt system med flere separate tillatelser er hensiktsmessig for havbruk til havs. Systemet innebærer at den enkelte myndighet vil ha vetorett dersom det oppstår uenighet mellom myndighetene. Forskriften inneholder en regel om samordningsmøter, men slike møter har ikke noen avgjørelsesmyndighet.
Lite gjennomtenkt
Det er også viktig å merke seg at laksetildelingsforskriften kun er gitt med hjemmel i akvakulturloven. De andre myndighetene som skal gi tillatelse vil stå fritt til å gi egne regler om saksbehandling og vilkår som må være oppfylt for at tillatelse etter deres lovgivning skal gis.
Norske myndigheter ønsker at næringslivet skal investere i og utvikle en næring med havbruk til havs. På den bakgrunn synes det lite gjennomtenkt med et regelverk som gir så dårlig forutsigbarhet for den som ønsker å etablere seg. Etter min oppfatning burde regelverket vært utformet slik at den som får forhåndstilsagn om etablering av havbruk til havs er sikker på at han kan etablere seg dersom han investerer i et anlegg som oppfyller alle tekniske sikkerhetskrav. Han bør ikke risikere å få avslag for eksempel fordi Miljødirektoratet eller Mattilsynet, etter en gjennomgang av den spesifikke konsekvensutredningen, er uenig med Fiskeridirektoratet om at det aktuelle havområdet kan brukes til akvakultur.
