– Jeg har selv merket at når «hun kommer», så slutter praten om fotball

Skretting-topp Therese Log Bergjord mener par må bli flinkere på å ta den viktige samtalen hjemme for å få bukt med det hun ser på en av de største barrierene mot likestilling i arbeidslivet.

– Det er et privilegium å komme fra Norge, og jeg opplevde støtte fra tidlig av. Jeg tror på min verdi som kollega og leder, men ting er ikke perfekt i Norge heller. Mange tekniske jobber og lederskapsjobber tas av menn, fortalte Skrettings konsernsjef under årets North Atlantic Seafood Forum.

Tema var lønns- og arbeidsvilkårene, og ulikhet mellom menn og kvinner. Innleder Marie Christine Monfort, som er medgrunnlegger og direktør i International Organisation for Women in the Seafood Industry (WSI), fortalte om ett oppløftende funn:

– En undersøkelse av 53 selskaper, fra hele verdikjeden i sjømatindustrien, de fleste av dem store, viser at nær halvparten av dem har startet eller holder på å innføre likestillingsregelverk i en eller annen form. Dette gir håp.

Kun 14 prosent av topplederne i sjømat i verden er kvinner

Les mer

Ifølge Monfort er menn ofte ikke bevist på hvordan situasjonen er, og peker på at dette er noe de jobber for å endre.

– Dette er en kompleks problemstilling, men ikke mer enn aksjeproblematikk, eller er det? spurte hun tilhørerne videre.

Aldri redd for å si i fra

Til IntraFish sier Bergjord i fõrprodusenten Skretting dette om funnene:

– For å ta et eksempel fra hvordan vi gjør det: Vi har satt konkrete mål der én av tre ledende stillinger skal gå til kvinner. Ellers skjer det ikke. Jeg tror vi må ha både litt pisk og litt gulrot. Jeg var veldig mot dette tidligere, men nå er jeg veldig for. Jeg er blitt eldre, og har sett mer, og mener dette må gjøres, sier hun.

Bergjord vant i fjor hun den engelskspråklige utgaven av IntraFishs årlige «Person of the Year», blant annet med begrunnelsen for at hun aldri er redd for å si fra, og at hun utrettelig har presset industrien til å innovere seg og forandre seg.

Pekte på tre barrierer

Under sin bolk fortalte Bergjord om én hendelse hun opplevde i Japan:

– Der holdt jeg det jeg trodde var en viktig presentasjon for en gruppe som besto av nær bare menn. Etterpå ventet jeg å få gode og interessante spørsmål, men kommentarene som kom var nesten bare «oi, så fint hår du har», fortalte hun.

Til IntraFish sier hun at den aktuelle hendelsen ikke er særlig gammel heller. Det skjedde på tampen av 2017.

Hun peker på tre barrierer som står i veien for likhet mellom kjønnene i arbeidslivet:

• Ulikhet i hjemmet.
• Sosiale aspekter.
• Fysiske hindringer.

– Med ulikhet i hjemmet mener jeg at det er en ujevn fordeling av husarbeid, vask hjemme og barneoppdragelse. Det er ikke uvanlig at kvinner at svært lite fritid til overs på grunn av dette ekstraarbeidet, uttalte Bergjord under foredraget.

– Hvordan kan man bli bedre på å løse ulikhet i hjemmet?

– Dette tror jeg kun kan ordnes i den enkelte familie. Par må bli enige om hva som er det beste for begge, og ikke gli inn i en tradisjonell fordeling. Man må gjøre klare avtaler for å få likt antall fritid hjemme, slik at du ikke stuper i seng etter å ha brukt tid på maskineriet hjemme, sier hun til IntraFish.

Med sosiale aspekter pekte hun på at kvinner ofte ikke får innpass i eksempelvis samtaler på jobben på samme som menn får, og at en også kan gå glipp av viktige muligheter som jobbintervjuer.

– Ettersom det ofte er snakk om 80 prosent menn og 20 prosent kvinner er det flere større arenaer der menn møtes og diskuterer. Det kan være så enkelt som etter en helg med cupfinale eller Champions League-kamp, der det oppstår en diskusjon. Eller det at menn synes det er lettere å snakke med menn om næringslivsproblemer, sier hun.

Høstlund og gutta boys må gjøre mer enn å snakke

Les mer

– Jeg selv er ferdig med å ha dårlig selvtillit på slikt, men jeg har selv merket at når «hun kommer», så slutter praten om fotball, fortsetter Bergjord.

Det tredje punktet, fysiske hindringer, peker hun på at det er ting som er utfor egen kontroll:

– Et eksempel på dette er at det er lettere for en høy mann med mørk stemme å skape en tilstedeværelse i et foredrag eller på et lunsjrom enn for en kvinne som er liten fysisk og har lys stemme. I en helt fremmed setting må no kvinner slåss for å bli hørt mot en som har fysikken og stemmen med seg, sier hun.

Spår 267,7 år til likhet

Bergjord viste blant annet til World Economic Forums rapport om kjønnsulikhet. Årets rapport, som kom i mars, viste at økonomisk deltagelse og muligheter er den 2. største barrieren i deres indeks. Der står det at det er kommet en marginal forbedring siden 2020-utgaven, men at det vil ta 267,6 år for å oppnå likhet opp mot deres mål.

– Jeg tror man aldri vil få det helt likt, det eksisterer for mange barrierer. Men ting kan bli mye bedre, sier Bergjord.

Under foredraget fortalte hun at hun ikke kan se noen grunn til hvorfor kvinner kan ha hvilken som helst jobb i næringslivet.

– Og dette er ikke bare mitt eget personlige syn, selv om jeg mener det sterkt.

Hun dro frem én egenskap hun mener kvinner ofte har, som både er en styrke, men også en svakhet.

Dei skal ta over oppdrettsbedrifta som tener over 100 millionar kroner i året

Les mer

– Vi pleier ofte å være «doers», vi liker å gjøre ting. Det er bra, men det gir oss samtidig mindre tid til å kikke på det store bildet i bedriften, noe som også er veldig viktig.

Overfor IntraFish utdyper hun dette punktet:

– Det er farlig å generalisere, men det er i alle fall noe jeg selv har sett ofte. Da kan man ende som den som alltid fikser oppsummeringen eller lager presentasjonen, men ikke får gjort andre ting, sier hun.

Har satt konkrete 2025-mål

Bergjord pekte også på at mange kvinner også strever med perfeksjonisme og «impostor syndrome», altså at en føler at en ikke er god nok.

– Der vil jeg være klar: det er du, fortalte Bergjord.

– Senest forrige uke snakket jeg med ei som sa «dette kan ikke jeg gjøre». Da måtte jeg trå inn og svare at «dette kan du, du er mye bedre på dette enn alle andre vi har pratet med om temaet». Det er viktig å gi en ekstra dytt i slike situasjoner, sier hun.

Hun opplyste også om at Skretting har flere konkrete mål for å få bukt med kjønnsbalansen i selskapet, og dro blant annet frem målet om å ha 30 prosent kvinneandel i ledende roller i selskap innen 2025.

Kvinneandelen i oppdrett har bare økt med kun to prosentpoeng på ti år: – Jeg oppfordrer flere jenter til å komme inn i næringen, sier Lena Amundsen

Les mer

Bergjord er klar på at en mer lik kjønnsbalanse vil være en styrke:

– Dynamikken endrer seg. Det har jeg sett eksempler på i egen bedrift, og når kvinner har vært del av ledergruppen har vi jobbet bedre sammen, vært mer inkluderende og vært bedre på å nå målene våre.

På sine nettsider oppgir Skretting å ha 56 prosent kvinneandel i sin forskningsavdeling, og 46 prosent av R & D-prosjektene deres ble ledet av kvinner i 2020.

– Og av egen erfaring er det mer givende når kvinner og menn jobber sammen. Det er snakk om over halve befolkningen, og da er det viktig å være representert. Kvinner er også en drivende styrke bak sjømatforbruket, om vi ser på hvordan familiedynamikken er.