Derfor skriver vi om skattelistene

I mars forsøkte partiet Rødt å få Stortinget med på en lovendring for å gi nordmenn muligheten til igjen å søke anonymt i skattelistene. Dette var mulig fram til Erna Solbergs regjering endret dette for ti år siden i 2013.

Forslaget ble nedstemt i mars i år, først og fremst på grunn av personvernhensyn. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skrev i et brev til finanskomiteen i Stortinget at nettopp de endrede reglene rundt GDPR i Europa, gjorde det mer krevende å tillate anonyme søk i skattelistene enn før 2014. Han anbefalte derfor at man ikke gjorde endringer i tilgangen.

Kan hindre kriminalitet

Dette er selvsagt et godt argument. Anonyme søk kan føre til at mange vil fråtse i hva venner og naboer tjener, har i formue og hvor mye skatt de betaler. Det kan i ytterste konsekvens også benyttes av kriminelle som er ute etter å stjele eller drive utpressing av enkeltpersoner.

Slik kan åpent innsyn bidra i negativ retning. Men det kan også bygge tillit til skattesystemet og være med på å styrke demokratiet.

Heldigvis har vi en lang tradisjon med å få innsyn i skattelistene og fremdeles kan alle søke i listene, men den det søkes på vil få melding om hvem som henter ut opplysningene.

At mediene får innsyn er viktig. Åpne skattelister kan hindre kriminalitet, svart virksomhet og forhindre juks i næringen.

Så er det et balansepunkt hvor enkelte næringsdrivende mener det blir for mye skatt og tar med seg pengesekken og stikker til Sveits.

Effekten av lakseskatten

Fra 1. januar i år ble den omstridte grunnrenteskatten på 25 prosent innført for havbruksnæringen.

En samlet næring protesterte kraftig på forslaget som først ble vedtatt i juni i år, seks måneder etter at skatten ble gjeldende, og mente dette rammet aktiviteten langs kysten på en uheldig måte.

Kritikken har stilnet noe og oppdrettsbransjen jobber nå med å tilpasse seg, men tjener fremdeles penger.

Når man neste år får se effekten av grunnrenteskatt, er det også interessant å se hvordan skatten, sammen med selskapsskatt og formuesskatt vil slå ut på eierne og topplederne i både de små og store selskapene innen havbruk.

Relevant og viktig

Fiskere som høster fra havet, har rettigheter i form av kvoter som kan gi store fangster og dermed høye inntekter. I januar 2024 kommer den nye kvotemeldingen fiskerinæringen har ventet på i flere år.

Hvor store personlige inntekter og hvor stor formue både oppdrettere og fiskere med både små og store båter har og hvor mye de betaler i skatt, er relevant og viktig informasjon.

Det samme gjelder for eiere og ledere av landanleggene og de tillitsvalgte og ansatte i organisasjonene, samt alle leverandørene til havbruksbransjen.

Det viser hvilke grupper som tjener mest innenfor næringen. Det kan også føre til diskusjon om hvem som bidrar mest og hvem som gjør alt de kan for å unngå å betale skatt.

Så kan man hevde at tallene som framkommer i skattelistene ikke alltid gir et riktig bilde av den faktiske inntekten og formuen. Men at offentligheten kan se hvor mye skatt hver enkelt betaler, har en verdi for samfunnet.

Noe finansministeren selv er opptatt av i sitt brev til Stortinget: «Formålet med skattelistene er å vise resultatet av skattefastsettingen. I så måte er opplysningene som kommer fram av listene tilstrekkelige».

At man kan finne ut om noen bør bidra mer til fellesskapet og hvor de rikeste i landet bor, kan gi en pekepinn på om forskjellene har økt mellom ulike grupper i Norge.

Stikker til Sveits

Dersom enkeltpersoner hatt et kraftig inntektshopp fra et år til et annet, kan det være gode grunner for mediene å drive undersøkende journalistikk for å avsløre eventuelle ulovligheter og fortelle hvorfor og hvordan det skjer. Det kan også føre til en god historie dersom en toppleder i bransjen har vært dyktigere enn andre og tjent mer.

De fleste betaler sin skatt, om ikke alltid med glede, men ser verdien av å være med på å finansiere offentlige oppgaver som helsetjenester, sykehustilbud, trygdeytelser ved arbeidsledighet og sykdom, samt utdanning og samferdsel. Disse tjenestene bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller mellom innbyggerne.

Så er det et balansepunkt hvor enkelte næringsdrivende mener det blir for mye skatt og tar med seg pengesekken og stikker til Sveits.

Vi skal ikke glemme at flere av disse har skapt arbeidsplasser langs kysten i flere tiår og da blir det en politisk vurdering om skattetrykket har blitt for høyt for næringsdrivende.

Feil inntrykk

I Intrafish lover vi å bruke listene til å forklare, gi innsikt og kanskje avsløre urimeligheter.

Journalistene i Fiskeribladet er bevisst på farene ved å presentere folks inntekt, formue og skatt og vi vet at listene ikke alltid gir et riktig inntrykk.

Dette vil vi ta hensyn til og vi vil utvise forsiktighet i vår presentasjon av skattelistene.

Det er en del av medienes samfunnsoppdrag å få innsyn i og formidle utdrag av skattelistene til våre lesere.

Dermed blir skattelistene et verktøy for å opprettholde den tradisjonelt store tilliten vi har hatt til norske politikere og næringslivstopper her i landet.