Hvis du savner noen ord, eller har forslag til forbedringer, kontakt oss gjerne på redaksjonen@intrafish.com

Anlegg/oppdrettsanlegg: Det fysiske utstyret som ligger på en lokalitet, hvor produksjonen av fisk foregår. Et anlegg består av merder, fôrflåte, fôringssystem med mer. Anlegget er fortøyd med ulike installasjoner under vann.

Avlusning: Operasjon hvor en fjerner lus fra laksen. Kan være medikamentell eller ikke-medikamentell. En medikamentell behandling kan være enten en badebehandling eller en fôrbehandling. Ved en badebehandling tilføres et eller flere legemidler vannet laksen svømmer i. Dette skjer enten ved at en trekker en tett presenning rundt merden, eller ved at laksen pumpes over i en brønnbåt og behandles der. En fôrbasert avlusning skjer ved at laksen gis fôr tilsatt spesielle virkestoffer / legemidler.

Biomasse: Begrep som brukes om levende fisk. Biomassen måles vanligvis i tonn, og beregnes av å ta snittvekt ganger antall individer. Beregning av biomasse gjøres normalt ut hvor mye fôr laksen får, og historiske data for tilvekst. Måling av stor biomasse er ingen eksakt vitenskap, og det vil alltid være en viss usikkerhetsfaktor.

Brønnbåt: En båt spesialbygget for å frakte levende fisk. En brønnbåt benyttes både til transport av settefisk og slaktefisk. Brønnbåter benyttes også til behandling av syk fisk. Enkelte oppdrettere har egne brønnbåter, men de fleste brønnbåter leies av spesialiserte brønnbåtrederier, typisk på 3–5 års lange kontrakter. En moderne brønnbåt har en transportkapasitet på 3.000 kubikk eller mer (volumet av tankene fisken oppbevares i).

Dødfiskhåv: Håv i bunnen av en merd/not, hvor dødfisken havner. Sjekkes og tømmes daglig ved å dra den opp til overflaten, eller ved et vakuum-system med tilhørende slanger.

FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond: Et statlig selskap som finansierer næringsrettet forskning innen fiskeri og havbruk. Finansieres med den såkalte FoU-avgiften, som er på 0,3 prosent av eksportverdien på norsk sjømat. FHF forsker ikke selv, men er blant Norges største innkjøpere av forskningsarbeid. Prioriteringer av prosjekter skjer gjennom ulike faggrupper, hvor representanter fra næringen inngår. FHF har hovedkontor i Oslo, og avdelingskontorer i Trondheim, Ålesund og Tromsø.

Flyfisk: «Slang» for fisk som eksporteres med fly. Vanligvis er dette stor fisk, såkalt seks-pluss (altså fisk over 6 kg), da mange fjerntliggende markeder, særlig i Asia, foretrekker stor fisk. Vanligvis er det en prispremie på flyfisk over annen fisk, også med samme vektklasse.

Fôrflåte: En flytende enhet som ligger på en lokalitet. Består av fôrlager, oppholdsrom, arbeidsrom, med mer. Inneholder også lager for diverse utstyr, vanligvis et aggregat for anlegget (noen anlegg har landstrøm), spiserom, etc. Ved noen anlegg jobber røkterne turnus, og bor på fôrflåtens boligdel – mens andre kun overnatter i spesielle tilfeller. Fôrflåter kan se ut som «et flytende hus».

Fôrflåten på Cermaqs lokalitet Oksøy i Steigen kommune i Nordland. Foto: Anders Furuset

Gjennomstrømmingsanlegg: Et settefiskanlegg hvor vann (fra en bekk/elv i nærheten) kontinuerlig strømmer gjennom tankene. Tidligere var omtrent alle norske settefiskanlegg bygget etter dette prinsippet, men nå er de delvis i ferd med å fases ut.

Havbruksfondet: Et offentlig fond forvaltet av Fiskeridirektoratet hvor 80 prosent av pengene fra salg av produksjonskapasitet i havbruksnæringen går inn. Av disse pengene, fordeles 87,5 prosent til kommunene, og 12,5 prosent til fylkeskommunene hvor det er lakseoppdrett. Pengene fordeles ut fra hvor mye klarert lokalitets-MTB de ulike kommunene/fylkene har per 1. september, mens utbetalingen skjer i oktober. I tillegg er 12,5 prosent av kommunes andel forbeholdt kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB den seneste toårsperioden (maksimalt 5 millioner per kommune). Første utbetaling fra Havbruksfondet var i oktober 2017.

HSMB – hjerte- og skjelettmuskelbetennelse: En smittsom virussykdom hos oppdrettslaks. Gir betennelse og celledød i hjertet. Under sykdomsutbrudd har fisken også betennelse i skjelettmuskulatur. Mest vanlig i laksens første år i sjøen. Høyere risiko for smolt satt ut på høsten enn på våren. En av de vanligste sykdommene i norsk lakseoppdrett, med nær 100 påviste tilfeller i 2017.

Ikke-medikamentell behandling: En sekkebetegnelse på ulike metoder for å bekjempe lakselus på, uten at det brukes kjemiske midler. Den mest utbredte metoden er bruk av rensefisk, hovedsakelig rognkjeks eller berggylt som settes ut i merden sammen med laksen. En annen ikke-medikamentell metode, som er forebyggende, er bruk av såkalte luseskjørt – en presenning som kles rundt notens øverste del. En annen ikke-medikamentell behandling er bruk av laser, som dreper lusen. Mekanisk avlusning er en undergruppe av metoder som inngår i ikke-medikamentell behandling. Mekanisk avlusning går ut på å fjerne lus fra fisk. De vanligste metodene er spyling, behandling med lunket vann, behandling med ferskvann og børsting. Det er, og har vært, en rekke velferdsmessige problemstillinger med mekanisk avlusning, noe Mattilsynet og veterinærer en rekke ganger har advart mot.

ILA – Infeksiøs lakseanemi: En alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. Viruset er også påvist hos regnbueørret og vill sjøørret. Viruset angriper primært cellelaget som kler innsiden av blodkar og hjertet. Daglig dødelighet i merd med syk fisk er typisk 0,5 – 1,0 promille, men det kan øke tidlig sommer og vinter. Siden 1993 har det i snitt vært 10 utbrudd av ILA per år i Norge. Normalt vil Mattilsynet kreve at ILA-syk fisk blir slaktet ut så raskt som mulig.

Rømt oppdrettslaks med ILA fra vassdrag i Troms Foto: Geir Born / Veterinærinstituttet

IPN – Infeksiøs pankreasnekrose: En virussykdom som forekommer på en rekke fiskearter, deriblant laks. Variasjonen i dødelighet kan variere fra ubetydelig og opp til 90 %, og yngel og postsmolt ser ut til å være mest mottagelige. Forekommer hos oppdrettslaks i alle lakseproduserende land. Forekomsten i Norge er kraftig redusert de seneste årene, noe som antas å ha sammenheng med avl og vaksiner. I 2017 var det 23 tilfeller.

Laks: Når IntraFish skriver laks, mener vi oppdrettslaks type atlantisk laks (latin: salmo salar). Strengt talt finnes det en rekke typer laks. I Norge er det kun atlantisk laks det drives kommersiell produksjon av, mens en i Chile også har relativ stor produksjon av coho (stillehavslaks) og noe pink. Andre steder i verden, som i Australia, produserer en også chinook, men atlantisk laks er den desidert største kommersielle laks-arten i lakseoppdrett globalt. Norsk villaks er salmo salar, bestående av en rekke ulike stammer.

Lakselus: En parasitt (krepsdyr) som naturlig finnes på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule. Spiser hus, slim og blod av fisken. Lakselus forekommer hyppig i oppdrettsanlegg langs hele kysten. Øvre tillatt grense i akvakulturanlegg er et snitt på 0,5 voksne hunnlus per fisk. Lakselus som smitter fra oppdrettsanlegg til vill laksefisk i sjø anses som en av de største truslene mot norsk villaks og sjøørret. I det såkalte trafikklyssystemet, som regulerer veksten i norsk oppdrettsnæring, beregnes det hvor mye risiko for dødelighet på villaks som skyldes lakselus, i de 13 ulike produksjonsområdene kysten er inndelt i. Lakselus er omtalt som lakseoppdretternes største hodepine, og kostet ifølge Nofima norsk oppdrettsnæring minst 4,5 milliarder kroner (kun direkte kostnader) i 2016.

Lokalitet: Også kalt (oppdretts) anlegg. Et spesifikt område i en fjord hvor en oppdretter har fått lov til å drive oppdrett. En lokalitet kan ligge brakk (helt eller delvis tom), eller være i drift. Når den er i drift, har den typisk et fullverdig anlegg bestående av flere merder og en fôrflåte. Hver lokalitet har en såkalt lokalitets-MTB, altså en øvre grense for hvor mye biomasse som kan være på lokaliteten. I tillegg til lokalitets-MTB, må oppdretteren har konsesjon for å produsere laks. En typisk lokalitet har 3-4.000 tonn MTB-grense eller mer – altså består en lokalitet av vanligvis flere konsesjoner (en gammeldags standardkonsesjon er på 780 tonn).

Matfisk: Som det ligger i ordet, fisk som er ment for menneskemat. Laks slaktes typisk når den er 4–7 kilo tung, men avvik i produksjonen kan gi andre størrelser.

Merd: En merd er enheten fisken produseres i på sjøen. En merd består av flere komponenter, hovedsakelig en såkalt flytekrage i plast (som er delvis over vann), et hoppegjerde (over vann) og en not / nett under vann. I Norge har en merd vanligvis en omkrets på 160 meter. En merd kan ihht norsk lovgivning i utgangspunktet maksimalt inneholde 200.000 fisk.

MTB – maksimalt tillatt biomasse: Hvor mye biomasse (det vil si tonn fisk (antall fisk x snittvekt)) en oppdretter til enhver tid kan ha i sjøen. Tidligere var en standard matfiskkonsesjon på 780 tonn, mens de i Troms og Finnmark var på 945 tonn. I auksjonene av MTB-kapasitet som ble gjennomført i juni 2018, ble snittprisen nær 200.000 kr/tonn, mens høyeste pris (i produksjonsområde 8 – Helgeland til Bodø) ble 252.000 kr/tonn.

Norges sjømatråd (ofte kalt kun Sjømatrådet): Et offentlig eid aksjeselskap, hvis oppgave er å fremme konsum av norsk sjømat både i Norge, og særlig i utlandet. Er finansiert med en obligatorisk eksportavgift (for tiden 0,3 prosent for laks). Har fiskeriutsendinger i ulike strategisk viktige land (totalt 12 utsendinger). Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Norske Lakseelver: En interesseorganisasjon for fiskerettshavere og elveeierlag. Har medlemmer i over 90 lakseførende vassdrag, og representerer rundt 7.000 fiskerettshavere.

Not, også kalt notpose: Den delen av en merd som befinner seg under vann. Rett og slett der fisken svømmer. Består av såkalt notlin samt tau. Notposen utsettes for begroing, særlig i sommerhalvåret, og må da vaskes/spyles. Dette foregår typisk med at en såkalt vaskerobot, som styres fra en båt, systematisk jobber seg opp og ned på notposen og spyler den ren.

Notskift: En arbeidsoperasjon hvor fisk overføres fra en merd til en annen. Kort forklart gjøres det ved at en ny not tres på utsiden av den gamle, som så åpnes og løftes opp av vannet, mens fisken forblir i den nye.

PD – Pankreassykdom: En alvorlig sykdom forårsaket av viruset salmonid alfavirus (SAV). Det finnes ulike varianter SAV, mest vanlig i Norge er såkalt SAV2 og SAV3. PD kan gi oppdrettere store økonomiske tap som følge av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. Syk laks har ofte store muskelskader og skader i hjertet. Sykdommen hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd. PD fører også til kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) som reduserer produksjonen av fordøylesesenzymer og fører til redusert tilvekst. PD-varianter SAV3 er utbredt på Vestlandet, mens SAV2 dominerer på Nord-Vestlandet og i Midt-Norge. I 2017 var det totalt 176 nye tilfeller av PD.

Produksjonsfisk: Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter en felles bransjestandard (NBS 10-01) fra 1999. Klassene er superior, ordinær og produksjon. Typiske tegn for produksjonsfisken kan være kjønnsmodning, sår, misdannelser eller «grove behandlingsfeil». Produksjonsfisken kan ikke eksporteres, men må foredles og «feilrettes» i Norge før eventuell eksport.

Produksjonsområde: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) besluttet i 2016 å inndele Norskekysten i 13 såkalte produksjonsområder for havbruk. Inndelingen skjedde etter forslag utarbeidet av Havforskningsinstituttet (HI), Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Inndelingen skjedde ved hjelp av en spredningsmodell, hvor en har analysert hvordan lakselus smitter mellom ulike anlegg. Områdene er nummerert fra 1 – 13, hvor 1 er lengst sør (fra Svenskegrensen til Jæren).

RAS – recirculating aquaculture system: På norsk: resirkuleringsanlegg. Et system for akvakulturproduksjon på land. Fisken produseres i ulike tanker, og systemet består av en rekke tanker, rør, filtre, pumper, sensorer og så videre. Vannet renses i et såkalt biofilter, og systemet har relativt lite vannforbruk. I lakseindustrien er omtrent alle de nye smolt-anlegg RAS-systemer (i gamle dager brukte en gjennomstrømmingsanlegg). Selskaper som produserer laks til slaktestørrelse på land, benytter også RAS. Det samme gjør produsenter av for eksempel rognkjeks. RAS-teknologi brukes til produksjon en rekke arter i mange ulike land.

Rensefisk: Sekkebetegnelse på fisker som spiser lakselus fra laksen. De mest utbredte artene å benytte i norsk lakseoppdrett er rognkjeks (over 50 prosent), bergnebb, berggylt og grønngylt. Over halvparten av norske laksemerder har en eller flere typer rensefisk i tillegg til laks. Leppefisk er en samlebetegnelse på fiskefamilie hvor blant annet bergnebb, berggylt og grønngylt inngår (men ikke rognkjeks). Det meste av rognkjeksen som benyttes i norsk lakseoppdrett, er produsert i egne oppdrettsanlegg på land (RAS-anlegg), mens mye av leppefisken er fisket i skjærgården.

Rognkjeks er en type rensefisk, altså en fisk som spiser lakselus av laksen. Foto: Jørn Mikael Hagen

Settefisk: Fisk som settes i sjø. I Norge har laksefisk historisk blitt satt i sjø ved rundt 100 gram (mindre på høst, større på vår), men trenden de senere årene har vært å sette stadig større fisk i sjøen. Noen selskaper har mål om å øke gjennomsnittlig størrelse opp mot 500 gram. Fiskeridirektoratet definerer settefisk slik: «Settefisk er i akvakulturregelverket definert som rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon»

Sjømatbedriftene (tidligere NSL): En næringsorganisasjon med medlemmer fra havbruk, fiskeforedling og sjømatbedrifter. Har rundt 120 medlemmer, de fleste av dem små- og mellomstore bedrifter. Organisasjonens administrasjon har kontor i Trondheim. Sjømatbedriftene er langt mindre enn sin «hovedkonkurrent» Sjømat Norge.

Sjømat Norge (tidligere FHL): En landsforening for fiskeri- og havbruksnæringen i NHO-systemet som organiserer de fleste oppdretterne, samt en rekke av bedriftene i leverandørindustrien. Har rundt 550 medlemsbedrifter med totalt over 12.500 ansatte. Har medlemmer innen havbruk, fiskeindustri, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

Smolt: Laksefisk som har gått gjennom såkalt smoltifisering, og går fra å leve i ferskvann, til å leve i saltvann. I laksebransjen benyttes begrepet smolt og settefisk om hverandre, selv om en settefisk strengt talt er en fisk som settes ut i merd i sjø. En settefisk kan også være en såkalt postsmolt eller storsmolt, sjødyktig laks på typisk 200 – 500 gram. Laksens første livsstadium etter klekking fra rogn kalles yngel.

Slaktevolum: Måles i tonn, vanligvis i såkalt WFE (whole fish equivalent). Dette er hel, usløyd fisk (med noe vekttap etter blodtap). Noen opererer med HOG (head-on-gutted), altså sløyd fisk med hode. HOG veier rundt 90 prosent av død, usløyd fisk (WFE). WFE tilsvarer rundt 93 prosent av levendevekt (differanse pga. sulting før slakting samt blodtap). Slaktevolum må ikke forveksles med produksjonsvolum, som er avvikende særlig i år hvor en bygger opp eller ned biomassen.

Slakteri: Landanlegg hvor laks avlives, sløyes og pakkes. De fleste slakteriene har også en avdeling for videreforedling, hvor laksen blant annet filleteres eller kuttes og pakkes i porsjonsstørrelser. Videreforedlingsdelen omtales ofte som «fabrikk», mens slakteriet av og til omtales som «pakkeri». De aller fleste slakterier i Norge er helt eller delvis eid av oppdrettsselskaper. Slakting og videreforedling har historisk vært den mest arbeidsintensive delen av lakseindustrien, selv om antall ansatte som er nødvendig per tonn fisk reduseres noe som følge av stadig mer automatiserte prosesser. Det meste av norsk laks eksporteres ubearbeidet ut av landet, så slaktekapasiteten i Norge er langt større enn kapasiteten på videreforedling/bearbeiding.

Stamfisk: Fisk som brukes til avl. Stamfisk holdes vanligvis i sjø, i såkalt stamfisklokaliteter – men det har etter hvert blitt alminnelig å ha stamfisk på land for å redusere risiko. En stamfisk er typisk større enn ordinær matfisk. Stamfisk har høyere lusegrenser enn ordinær matfisk.

Startfôr: Fôr for yngel, rett etter klekking. Benyttes i settefiskanlegg i en kort, men viktig periode av fiskens liv. Startfôr består av svært små pellets, og har andre ingredienser enn alminnelig laksefôr, såkalt vekstfôr.

Trafikklyssystemet: Regelverket for vekst i norsk havbruksnæring, utarbeidet i en stortingsmelding daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) la frem i mars 2015. I grove trekk innebærer systemet at det foretas risikovurderinger av landets 13 ulike produksjonsområder annethvert år (oddetallsår). Produksjonsområder som gis grønt lys får mulighet til å kjøpe totalt 6 prosent vekst, gule områder forblir uendret, mens i røde områder skal produksjonskapasiteten tas ned 6 prosent (dette skjedde ikke ved første kjøring, i 2018). Lyssettingen av produksjonsområder skjer etter en vurdering av risiko for dødelighet på villaks som følge av lakseoppdrett, i første omgang utelukkende basert på lakselus. 80 prosent av pengene fra salg av produksjonskapasitet går inn i Havbruksfondet.

Tillatelse / konsesjon: (se også MTB) En juridisk rettighet til å drive matfiskproduksjon (begrenset oppad av MTB-grense) i sjø. Har blitt tildelt og solgt på en rekke ulike måter gjennom årene, med en stadig større vridning mot markedspris/auksjon de siste årene. En tillatelse er i utgangspunktet en evigvarende rettighet, som er fritt omsettelig og mulig å pantsette. I tillegg til standard matfisktillatelser, finnes det ulike spesialtillatelser som FoU-tillatelse (forskning og utvikling, tidsbegrenset), grønne tillatelser (ekstra strenge miljøkrav), visningstillatelser (tidsbegrenset, betinget at det legges til rette for publikum), undervisningstillatelser (for skoler), utviklingstillatelser (ny teknologi, kan konverteres til ordinære mot vederlag) og stamfisktillatelser. I tillegg finnes det noen få økologiske tillatelser. I tillegg til en tillatelse, må selskapet disponere lokalitet(er) for å få produsert fisk. For produksjon på land trengs ingen ordinær tillatelse/konsesjon, men virksomheten må likevel godkjennes av relevante myndigheter.

VAP – value added products: Samlebetegnelse på fiskeprodukter som er bearbeidet/videreforedlet i fabrikker.

Ventemerd, også kalt slaktemerd: Merder som ligger rett utenfor slakterier, hvor fisken oppbevares levende i en kort periode (timer, dager) i påvente av slakting. Noen slakterier har lukkede ventemerder, eller ventemerder på land, men det mest vanlige er åpne merder i sjø. Brønnbåt leverer fisk til ventemerdene, og derfra fraktes den etter hvert inn til slakteriet gjennom slanger. Ventemerder brukes slik at brønnbåten raskt får tømt seg for fisk, og slipper å bruke mer tid enn nødvendig ved land.

Ventemerder utenfor Salmar-anlegget Innovamar på Frøya. Her svømmer levende laks i timer eller dager før den slaktes. Foto: Anders Furuset

Ørret: I Norge har vi noe oppdrett av regnbueørret (latin: oncorhynchus mykiss). Regnbueørret lever ikke naturlig i Norge. Må ikke forveksles med norsk sjøørret, eller brunørret (som lever i norske innsjøer og vassdrag).

Kilder: Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Kontali Analyse, SNL.no, Fiskeridirektoratet, Regjeringen.no, IntraFish.no og de ulike aktørers nettsider