Disse tiltakene kan hjelpe på de tre hovedårsakene til dødelighet

Vi som arbeider som fiskehelsepersonell i næringen opplever i flere geografiske områder at helsesituasjonen blir stadig mer utfordrende. Vi ser på nasjonalt nivå at utfordringene manifesterer seg i gradvis økende dødelighet, reduksjon av slaktevekt og dårligere slaktekvalitet over tid. Forverringen er ikke dramatisk år for år, men havbruksnæringen kan ikke fortsette over tid i denne retningen.

Årets fiskehelserapport fra Veterinærinstituttet viser at det er et stort potensial for forbedring når det kommer til fiskehelse. Det er nødvendig å igangsette tiltak på flere fronter for å stoppe videre utvikling i negativ retning. Skal vi oppnå resultater, må både næring og myndigheter løfte blikket over enkelthendelsene og fokusere på de bakenforliggende årsakene. Det pågår nå et viktig arbeid for å fremme biosikkerhet i næringen, og dette er svært viktig for å redusere sykdomsutfordringer fremover.

Havbruksnæringen vil aldri kunne sikre seg 100 prosent mot konsekvensene av uforutsette algeoppblomstringer, manetangrep og introduksjon av smitte som kan føre til akutt dødelighet hos fisk i oppdrettsanlegg. Det vil derfor bli svært vanskelig å oppnå en snittdødelighet under fem prosent.
Vi må imidlertid gjøre tiltak som snur en utvikling som i dag går i feil retning i flere områder.

Hvilke hovedutfordringer har vi i dag?

Det vil alltid være usikkerhet og kunnskapsmangler, men vi vet likevel mye om de viktigste bakenforliggende årsakene til dårlig velferd og høy dødelighet langs kysten.

Det er gjellesykdom, sårutvikling, sirkulasjonssvikt/hjertesvikt og noen alvorlig smittsomme sykdommer som de siste årene har vært de viktigste årsakene til økende dødelighet for laks i sjøanlegg i havbruksnæringen. Konsekvensene av disse sykdomsutfordringene forsterkes av hyppig avlusning.

Gjellehelseutfordringer

Gjellehelseutfordringer er den største helseutfordringen på Vestlandet og er også en stor utfordring i Midt-Norge og mye av tapet av fisk i forbindelse med avlusning i dette området skyldes nedsatt gjellehelse. Når anlegg rammes, vil fiskegruppen vokse dårligere, bli mer sårbar for andre sykdomsutfordringer og tåle håndtering som sortering, transport og avlusning dårlig.

De bakenforliggende årsakene er sammensatte, men introduksjon og spredning av en ny sykdomsfremkallende parasitt (AGD) de siste årene, temperaturendringer, økende forekomst av ulike organismer som påvirker gjellene og hyppigere lusebehandlinger er trolig en viktig del av problemkomplekset.

Tiltak for å redusere dødelighet som følge av dårlig gjellehelse:

• Større mulighet regulatorisk og kapasitetsmessig for å behandle gjellesyke fiskegrupper gjentatte ganger med ferskvann som har vist seg å være den mest effektive behandlingsmetoden.
• Redusere antallet hendelser som utsetter gjeller for utfordrende vannkvalitet. Fokus på tiltak knyttet til notspyling, utsettes- og uttakspraksis tilpasset vannmiljøet på lokaliteten og utvikling av ny driftsteknologi for utfordrende områder er noen aktuelle tiltak.
• Redusere samlet smittepress av lakselus på områdenivå og forebygge luseutfordringer mer effektivt på den enkelte lokalitet.
• Grupper med dårlig gjellehelse må tas ut av produksjon når prognose for klinisk bedring er dårlig.

Sår

Sårutvikling er en stadig større helseutfordring, dette gir nedsatt velferd for fisk i sjø og resulterer i dårligere slaktekvalitet. Det er gjerne et samspill mellom skade på hud (håndtering, storm manetskade e. l), høyt smittepress av sårfremkallende bakterier og dårlig restitusjon som fører til betydelig sårutvikling. Vedvarende stress eller lave temperaturer medvirker til dårlig restitusjon og kan gi økende sårutfordringer over tid. Det er også mye som tyder på at de mest utbredte produksjonsregimene for smolt, kan øke risiko for redusert hjertehelse og dårlig sirkulasjon, noe som kan resultere i redusert kapasitet til sårheling.

Tiltak for å redusere omfanget av sårutfordringer i norsk oppdrettsnæring:

• Oppdrettere må evaluere sårutfordringer på egne lokaliteter og søke å avdekke sårbarhet som utfordrende værforhold, omfattende håndtering mv.
• Ved gjentatte hendelser med sårutvikling som er knytte til drifts- og lokalitetsforhold, må oppdretter ta tak i de underliggende utfordringene og eksempelvis endre sin strategi for utsett av smolt i retning av utsett av mer robust smolt, endret utsettstidspunkt og utslakting før perioder der en erfaringsmessig har behov for mye håndtering.
• Det må arbeides med tiltak som fremmer produksjon av robust laksesmolt med god evne til å restituere hudhelse.
• Antallet behandlinger må i mange områder reduseres og det må bli mer tid til at fisken kan restituere mellom behandlinger.
• Forebyggende tiltak mot lakselus og driftsstrategier som reduserer luseutfordringer vil ofte være avgjørende for å redusere omfanget av såutfordringer.

Sirkulasjonssvikt/hjertesvikt

Sirkulasjonssvikt er en betydelig dødsårsak i norsk oppdrettsnæring og utfordringene kommer mot slutten av produksjonssyklus. Mye tyder på at intensiv produksjon av smolt fører til dårlig fungerende hjerter som er mer utsatt for hjertesvikt i forbindelse med håndtering mot slutten av produksjonen. Det er også flere utbredte smittestoffer som påvirker hjertehelsen negativt.

Tiltak for å redusere omfanget av sirkulasjonssvikt:

• Mindre intensiv produksjon av smolt.
• Reduksjon av smittespredning av virus som påvirker hjertemuskulatur. Det må arbeides med å fremme biosikkerhetstiltak og vaksiner.
• Mindre håndtering av stor fisk.
• Lavere terskel på å ta ut grupper med dårlig hjertehelse.
• Stort fokus på biosikkerhetsbarrierer for å redusere risiko for spredning av alvorlige sykdomsutfordringer til nye områder.

Overordnede anbefalinger

Det er mange felles utfordringer, men ingen universalløsning tilgjengelig for å redusere helse- og velferdsutfordringene i norsk oppdrettsnæring. Løsningene må tilpasses områder med ulike problemstillinger, det enkelte selskap og den enkelte lokalitet og vi må også erkjenne at vi ikke har alle svar på alle helse- og velferdsutfordringer og at vi er avhengig av å arbeide langsiktig og å opparbeide kunnskap.

Hun utfordrer oppdretterne på hvordan man tenker omkring næringas største plage: Lakselusa

Les mer

Forebyggende tiltak mot lakselus, tiltak som reduserer smittespredning og arbeid for å fremme robust smolt er nøkkelen for å redusere velferds- og dødelighetsutfordringer i norsk havbruksnæring, men på kort sikt vil også uttak av fiskegrupper med dårlig helsestatus og dårlig prognose resultere i bedre velferd.