Norske Lakseelver er blitt en sinke for villaksen og sjøørreten

I stedet for å angripe 14 ordførere som er opptatt av å skape levedyktige lokalsamfunn, ville den norske villaksen kunne fått det betydelig bedre om fagsjef Sigurd Hytterød og kommunikasjonsansvarlig Pål Mugaas i Norske Lakseelver faktisk begynte å gjøre det samme for laksens «lokalsamfunn» i elvene.

For dersom Norske Lakseelver hadde brukt mer av kreftene sine på å finne ut hva som skjer med villaksen i elvene ville situasjonen for villaksen kunnet vært enda bedre enn den er.

Vi må kunne forvente at en organisasjon som Norske Lakseelver forholder seg til fakta når de går ut og angriper lokale ordførere. Det gjør de ikke. Ny kunnskap viser at til tross for at de fleste elvene Hytterød og Mugaas trekker frem faktisk når gytebestandsmålene sine, er det langt mindre smolt som vandrer ut av elvene enn det en teoretisk har beregnet. Lokalsamfunnene villaksen skal vokse opp i, altså elvene, har trolig ikke gode nok oppvekstsvilkår. Årsakene til det burde vært avdekket og gjort noe med for lenge siden, men for Norske Lakseelver er det selvsagt mye lettere å legge skylden på andre. Da slipper de selv å bruke ressurser på å finne ut hva som er galt, og fikse opp i det.

Etter at en av beregningsmodellene til Havforskningsinstituttet, i 2023, ble oppdaterte med bedre oppløsning av blant annet data for strøm, salinitet og temperatur i fjordsystemene, er det gjort nye beregninger for dødeligheten fra alle elvene. De nye kalibreringene viser for eksempel at dødeligheten på utvandrende smolt som følge av lakselus fra en elv som Vosso er estimert til 9 % (2023), 6,9 % (2022), 17,9 % (2021), 14,1 % (2020), 9,7 % (2019) og 6,1 % (2018). Det betyr fire år på grønt og to år i nedre intervall av gult. Her må det altså være helt andre forklaringer enn lakselus som medfører at det ikke kommer nok laks tilbake til elven. Denne type kunnskapsoppdatering må Hytterød og Mugaas ha mistet i forbifarten, i sin iver etter å knuse andres glassruter.

Også i Gaula og Nausta er estimert dødelighet på grønt eller gult nivå den siste seksårsperioden. Begge elvene når gytebestandsmålet sitt med god margin, og det er også høstet av overskuddet i dem begge. I Lærdal varierer estimert dødelighet riktignok mellom gult og rødt for utvandrende laksesmolt, men som kjent har denne elven hatt helt andre og langt større utfordringer enn lakselus de to siste tiårene. Imidlertid er det interessant å registrere at sjøørretbestanden i Lærdal nå trolig er på rekordhøye nivåer, over det som ble anslått før rotenonbehandlingene startet. Dog er vi usikker på om dette er heldig for en lakseelv under oppbygging.

I de fire nevnte elvene i PO4 er modellert dødelighet på utvandrende laksesmolt i stor grad på grønt eller gult nivå de siste seks årene. Likevel er området satt på rødt lys for hele den siste seksårsperioden, og havbruksnæringen må redusere produksjonen med 18 %. Det er klart at ordførerne som kjemper for lokal sysselsetting og aktive lokalmiljø, har grunn til å være bekymret. De ser at Trafikklysmodellen ikke fungerer etter intensjonen.

Det har over mange år vært for lett å bare peke på havbruksnæringen når noe er galt for villaksen eller sjøørreten. Den tid er forbi. Ny og faktisk kunnskap gir et helt annet bilde av situasjonen rundt villaks og sjøørret, og den viser at vi må tenke helhetlig, og på et helt annet nivå enn tidligere. Her er dessverre Norske Lakseelver en sinke, og det burde bekymre de mange som finansierer organisasjonens aktivitet, inkludert det offentlige.

De 14 ordførerne fra Vestlandet er gode representanter for sine lokalsamfunn. De ønsker levende bygder og levende kommuner. Norske Lakseelver burde ta lærdom av dem og bruke mer av tiden sin på å skape levende lokalsamfunn i elvene!

(Norske Lakseelver er gitt tilbud om tilsvar på dette innlegget, noe de har takket nei til. Red. anm.)