Arbeidsbåter under lupen: 883 pålegg på 125 tilsyn

I høst og vinter har Sjøfartsdirektoratet gjennomført 125 tilsyn langs norskekysten. Samtlige region- og tilsynskontor har vært involvert i kampanjen «Sikker arbeidsbåt», som er den første av sitt slag i fartøygruppen mindre arbeidsbåt.

– Antall pålegg som ble gitt, er mange, og flere av påleggene ser vi på som alvorlige med tanke på sikkerheten til de som har sitt arbeid om bord, skriver Birthe Lill Eskevik, senioringeniør og leder for tilsynskampanjen i Sjøfartsdirektoratet, på epost til Intrafish.

– Spesielt gjelder dette sikkerhetsstyring og ulykkesforebyggende tiltak, sikker navigering og stabilitet. Kravene har nå fått virke en stund, og de forsvinner ikke, så her er det bare å brette opp ermene og få jobben gjort, legger hun til.

– Inspeksjonskampanjen ble utført som uanmeldte tilsyn. Den var annonsert noe i forkant, men det var tilfeldige fartøy og rederi som fikk besøk. Målet med kampanjen var, og er, utelukkende å øke sikkerheten for de enkelte fartøy – ikke se etter verstingene, skriver Eskevik. Hun jobber på underavdeling for lasteskip og flyttbare innretninger i Sjøfartsdirektoratet.

Totalt ble det gitt 883 pålegg i tilsynskampanjen, men Sjøfartsdirektoratet sier kampanjen er blitt positivt mottatt av næringen. Det bekrefter servicebåtrederiet AQS.

– En litt fersk næring

– Vi er udelt positive til en slik kampanje. Dette tror vi er en veldig fornuftig måte å gjøre det på. Sjøfartsdirektoratet har også en fornuftig tilnærming, slik at det blir et felles løft for å ta næringen et steg videre. Det oppleves ikke som at de her skal komme og ta oss, sier Pål Anders Lauvsnes, daglig leder i AQS.

Servicebåtrederiet har totalt 13 fartøy i flåten, og flere av disse er i kategorien mindre arbeidsbåter, som i høst og vinter har hatt besøk av Sjøfartsdirektoratet. Også AQS har hatt besøk av Sjøfartsdirektoratet på en av sine båter.

– De sendte ut en sjekkliste på forhånd, så både rederi og ledere om bord på båtene hadde god anledning til å forberede seg og sette seg inn i kampanjen. Slike kampanjer løfter næringen, uten tvil, sier Lauvsnes.

– Vi har bare positivt å si om tilsynskampanjen. På mange måter er dette en litt fersk næring, og at vi i samarbeid med myndighetene kan gjøre den sikrere, er vinn-vinn, legger AQS-sjefen til.

– Fikk dere besøk av Sjøfartsdirektoratet under tilsynskampanjen?

– Vi hadde besøk på én av våre båter. Vi fikk noen pålegg, men de fleste var kurante å håndtere. De er alle kvittert ut, sier Lauvsnes.

(Alle videoer: Sjøfartsdirektoratet)

Flest av disse påleggene

Eskevik i Sjøfartsdirektoratet skriver at kampanjen ga et bilde av nåsituasjonen.

– Tilsyn om bord i fartøyene har en tydelig effekt, da møter vi næringen tett på og kan påpeke feil og mangler. Vi kan også se hvor skoen trykker, og på den måte styrke veiledning og informasjonsarbeid. Men til syvende og sist er rederiene og de om bord som er ansvarlige for å få ting på plass, og ivareta egen sikkerhet. Kravene vi i Sjøfartsdirektoratet kommer med, er minimumskrav basert på erfaring og hendelser som har gitt læring, og som alle bør ta til seg og tilpasse sine fartøy og drift, skriver Eskevik.

Hun sier at tilbakemeldingen fra næringen er at de ønsker et synlig tilsynsorgan som bistår og veileder. Selv om næringen har uttrykt seg positivt om tilsynskampanjen, viser resultatene at det er ting å jobbe med, ifølge Eskevik.

Blant påleggene som er gitt er det sikkerhetsstyringssystemer som havner øverst på listen. Det betyr at «den som eier eller drifter et eller flere fartøy, plikter å sørge for systematisk oppfølging av sikker drift og operasjoner om bord og at dette foregår i henhold til regelverket», skriver Sjøfartsdirektoratet. Hensikten med et sikkerhetsstyringssystem er å sikre at problemer og farer oppdages og tas hånd om i tide.

– Vi ser også at vi har en del å gå på når det kommer til dokumentasjon og etterlevelse av krav som en del av sikkerhetsstyringssystemet. I et godt sikkerhetsstyringssystem vil det være prosedyrer, instrukser, og risikovurderinger som igjen skal bidra til en forbedret sikkerhetskultur og sikker drift av fartøyene. Det er svært viktig at det tas eierskap til dette, skriver Eskevik.

– Vanskelig å være uenig i det

Ett av målene med tilsynskampanjen var å se om tiltakene som er blitt iverksatt de siste årene, har hatt effekt. Noen av disse handler om egen forskrift om sikkerhetsstyring for mindre fartøy i 2017 og byggeforskrift for mindre lasteskip. Fra 2024 ble det også krav om eget kompetansesertifikat for D6. I tillegg er det fastsatt krav om bord til AIS og brovaktalarm, samt kurs i ankerhåndtering, løfteoperasjoner og slep dersom denne type utstyr er montert om bord på fartøyet.

– Vi trodde, og håpet, at næringen har tatt til seg endringene og kravene som er kommet de siste årene, og at disse var mer på plass enn det som viser seg nå i etterkant. Det er rederiets ansvar og plikt å se til at krav etterleves, for eksempel ved bygging, drift og krav om fartøysinstruks, skriver Eskevik.

Slik svarer Lauvsnes på det generelle inntrykket til Sjøfartsdirektoratet etter tilsynskampanjen:

– Jeg kan ikke svare for andre enn vårt rederi, og vi har jobbet jevnt og trutt for å ha dette på plass, sier Lauvsnes.

Sjøfartsdirektoratet sier at påleggene som er gitt viser at det er et stort behov for informasjon og veiledning til fartøygruppen mindre arbeidsbåter, og at det er en del å gå på når det kommer til dokumentasjon og etterlevelse av krav som del av sikkerhetsstyringssystemet.

– Det er vanskelig å være uenig i det. Vi har hatt større fartøy over en del år nå, og føler vi har hatt tett dialog med og besøk av myndighetene, så vi har fått tilpasset våre systemer. Vi skiller ikke mellom 15 og 24-metringene heller, og opererer dem likt, sier Lauvsnes.

– Dette er på ingen måte en risikofri bransje, og vi jobber hver dag for å minimere den risikoen. Det er store krefter, tunge løft og stramme fortøyninger som uten tvil har et skadepotensial, sier Lauvsnes.

Usikker på antall

Bakgrunnen for tilsynskampanjen er at denne fartøygruppen har vokst raskt de siste årene.

– Og sammenlignet med andre større næringsfartøy som har som har regelmessige inspeksjoner av sjøfartsdirektoratet, så har reguleringen vært noe begrenset. Rapporter fra Statens havarikommisjon og ulykkeshendelser viser at det er svakheter når det kommer til organisering, ledelse og kommunikasjon når det kommer til denne fartøygruppen. Det gjelder både i rederiene og om bord i båtene, skriver Eskevik.

Hvor stor flåten med mindre arbeidsbåter er, vet ikke Sjøfartsdirektoratet i dag, for det er ikke krav til registreringsplikt på fartøy i næring under 15 meter.

– Vi har et håp om at disse fartøyene skal tas med i fremtiden, og bli en del av et obligatorisk småbåtregister, skriver Eskevik.

Venter fire nye fartøy

AQS-sjefen sier trenden er at båtene blir større, og at det delvis henger sammen med den nye sertifikatklassen D6.

– De som har D6 ubegrenset, kan føre båt opp til 24 meter. Dermed er den typiske 15-metringen flyttet litt, for man må ha D6 får å føre de båtene også, sier Lauvsnes.

Hos AQS er også ambisjonen å vokse, sier Lauvsnes.

– Totalt har vi 13 fartøy, og så kommer det fire nye i 2024. Dette er batteri- og hybridbåter som er underveis, sier Lauvsnes, som totalt har 130 ansatte i selskapet.

For Eskevik og Sjøfartsdirektoratet fortsetter jobben med tilsynskampanjen.

– Vi jobber nå med å analysere funn, og det vil bli sendt ut informasjon/opprettetdialog med fartøy/rederi basert på det, skriver Eskevik, og legger til:

– Vi vil fortsette med fokus på denne fartøygruppen i 2024. Vi vil se på hvordan vi bedre kan nå ut med informasjon. Sikkerhetskultur og risikoforståelse vil være et viktig fokus ved oppfølging av denne fartøysgruppen.