- Rensefiskveilederne ble utarbeidet første gang i 2012. Oppdaterte veiledere ble tilgjengelig våren 2017. Siden da har det vært økende oppmerksomhet og diskusjon rundt både effekt, og etiske momenter rundt bruk av rensefisk.
- Høy dødelighet av rensefisk som følge av sykdom og ukjente årsaker, samt varierende erfaringer vedrørende effekt, er en stor utfordring.
- For å få til en bedring er det viktig å ta i bruk kunnskap og erfaring for å vite både hva man bør gjøre, og hva man ikke skal gjøre, for å sikre god overlevelse, effekt og mulig etterbruk av rensefisk.
– Det viktigste grepet vi har gjort er at vi har forenkla veilederne – syv veiledere er nå blitt til tre, uttaler prosjektleder i Inaq, Randi Grøntvedt, i en pressemelding.
– I tillegg har vi lagt stor vekt på strategi, et moment som er helt nytt, da vi erfarer at jobben før beslutning om bruk av rensefisk tas, er vel så viktig som hvordan det blir håndtert underveis, legger hun til.
Inaq har på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), oppdatert rensefiskveilederne, i samarbeid med Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet.
– Gjennom prosjektet ser vi også tydelig at for å lykkes med rensefisk er det ikke bare å følge en gitt oppskrift, uttaler Grøntvedt i meldingen og peker på at oppdretterne må ta i bruk eksisterende kunnskap og sette denne i sammenheng med forholdene på sin lokalitet, for så lage en god strategi. Noen lokaliteter egner seg til bruk av rensefisk og andre ikke.
Det er også viktig å ha ansatte med kompetanse, motivasjon og nok ressurser.
Rensefiskveilderne vil etter hvert foreligge på en egen nettside i et interaktivt format. Siden skal også fungere som en delingsplattform for næringen selv, slik at ny kunnskap og behov for å drøfte problemstillinger kan gjøres fortløpende.
De tre nye veilederne er delt inn i følgende tematikk:
1. Fangst, levering og oppbevaring av villfanget leppefisk
