Fiskeriministeren har gitt slaktebåten Norwegian Gannet og selskapet Havline dispensasjon til å transportere såkalt produksjonsfisk fra Norge til Danmark. Vedtaket er svært omstridt, og det er ikke vanskelig å spå at en slik endring i praksis vil føre til at flere industriarbeidsplasser på sikt vil bli flagget ut. Det vil igjen kunne få store konsekvenser for landindustrien i Norge, som blant annet lever av å bearbeide denne fisken.
Hult svar
Før helgen ble det klart at Havline får unntak fra reglene om at all produksjonsfisk må bearbeides i Norge. Dermed kan selskapet transportere fisken til Danmark for produksjon. Vedtaket strider mot det regjeringen tidligere har uttalt, og kommer etter at EU har raslet med sablene.
Striden rundt Norwegian Gannet er imidlertid tosidig. På den ene siden er det et fremskritt for bransjen at mer fisk kan transporteres sjøveien nærmere markedene for å bli bearbeidet, mens den på den andre siden er med på å undergrave norske arbeidsplasser på norskekysten.
Skeptikerne til vedtaket mener det står i forskriften at fisk med misdannelser skal bearbeides i Norge, og mener det er ødeleggende for ryktet til norsk fisk at slik laks blir sendt ut i Europa. Argumentet med omdømmet til norsk fisk er hult, og er det eneste argument en kan bruke for å beholde arbeidsplassene på norskekysten.
Hvorfor er det så viktig?
Det er likevel forståelig at denne regelen utfordres, for hvorfor er det så viktig at denne fisken må bearbeides i Norge? Det finnes det få virkelig gode argumenter for, foruten et syltynt omdømme-argument. Danskene er garantert like kapable til å håndtere denne fisken som norsk industri er.
Det er imidlertid det usagte som betyr noe i denne saken. Vedtaket kan i realiteten sparke ben under norske industriarbeidsplasser. Det kan derimot ingen si høyt, siden en slik holdning vil stride mot EØS-avtalen. Derfor kan heller ikke bransjen bruke det aller viktigste norske argumentet, som nettopp er tapet av norske arbeidsplasser på land.
Det er dette aspektet som også har hatt betydning for fiskeriministeren vedtak. Norge er redd for at EU vil bruke arbeidsplass-argumentet mot oss. For uansett hva Ingebrigtsen måtte mene, så verner produksjonsvedtaket om norske arbeidsplasser og oppleves som et dårlig argument opp mot reglene knyttet til EUS fire friheter. Der er nettopp fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft helt sentralt.
Norge er forpliktet, gjennom EØS-avtalen, til å forholde seg til disse reglene i EUs indre marked, og det er nok nettopp dette EU-ekspertene i offentlig forvaltning har visket i Ingebrigtsens øre. Dermed sa vel svaret seg selv da danskene begynte på truet med konsekvensene av et slikt brudd.
Døren er åpnet
Selv om Ingebrigtsen prøver å gi uttrykk for at unntaket er gitt som en engangs-sak, så vil konsekvensene bli noe helt annet. Det er nesten sørgelig naivt av Ingebrigtsen å påstå noe annet, for når han først har åpnet døren på gløtt blir det veldig vanskelig å lukke den igjen. Når han først har gitt etter en gang, må han gjøre det på nytt.
Dette vil føre til en ytterligere utflagging av norske industriarbeidsplasser, slik lederen i Sjømatbedriftene Robert Eriksson, også frykter. Dessverre har han nok helt rett. Det vil bli omtrent umulig for fiskeriministeren å si nei til andre nå, og drømmen om hjemflagging av industriarbeidsplasser fra andre EU-land blir en enda fjernere drøm.
Men samtidig er Norwegian Gannet uansett hva en måtte mene det, et teknologisk fremskritt. Slike endringer fører historisk til bortfall av arbeidsplasser. Det vil trolig også skje her, og målet om flere norske fiskeindustriarbeidsplasser vil bli enda vanskeligere å oppnå. Dessverre.
