Skrevet av kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen, – til Jim Roger Nordlys innlegg: «Dårlige vekstforhold i bondelagets bedd».
Jim-Roger Nordly angriper Norges Bondelag for å bruke Norske Lakseelver som brekkstang for at norske oppdrettsindustri skal få mindre fisk å eksportere. Målet skal visst nok være at landbruket skal slippe redusert tollvern. For å få til dette har Bondelaget, ifølge Nordly, finansiert den «såkalte næringsorganisasjonen» Norske Lakseelver, som har klart det kunststykket å begrense havbrukets vekstmuligheter de siste årene.
Vi synes det er hyggelig at Nordly gratulerer oss med en slik formidabel gjennomslagskraft, men må nok skuffe ham med at vi ikke har noen fiskefingre med i spillet om redusert tollvern.
Det han derimot har rett i, er at Norske Lakseelver har stor fokus på oppdrettsindustriens negative påvirkning på villaks og sjøørret. Det han tar feil i, er at dette er «feilinformasjon».
Dokumenteres av forskningsinstitusjonene
Påvirkningen på vill laksefisk fra lakselus og rømt oppdrettslaks er det ikke Norske Lakseelver som dokumenterer, men de store forskningsinstitusjonene.
Havforskningsinstituttet publiserte akkurat sin rapport for luseovervåkingen i 2020. Den er tilgjengelig på instituttets nettsider og kan leses av alle. Data for modelleringene av lusepåvirkning på de enkelte lakseelvene i de forskjellige produksjonsområdene kan finnes i Havforskingsinstituttets database over marine data. De som vil se hvordan det står til med lakseelvene i Vestland, kan lese artikkelen på våre nettsider.
Selv med de høye grenseverdiene som Stortinget har satt i trafikklyssystemet, og i tillegg fiskeriministerens mulighet til å overprøve forskernes funn, har vi nå to røde og to gule soner langs kysten. Oppdretterne her får ikke delta i de vekstmulighetene de andre får. Det er en situasjon som koster både oppdretterne og samfunnet store penger. I de sonene som fikk vekst etter vurderingen i 2019, ble det solgt 27 189 tonn kapasitetsvekst. Dette ga staten 5,975 milliarder i inntekter, hvorav kommunene fikk 2,25 milliarder. Hadde oppdretterne i sone 3,4,5 og 10 lyktes med å kontrollere lusa, kunne det blitt om lag 4,1 milliarder mer til staten og derigjennom 1,53 milliarder mer til kystkommunene.
Ønsker en bærekraftig oppdrettsnæring alt vel
Norske Lakseelver synes dette er synd både for kystkommunene og oppdretterne. Uavhengig av hva Jim-Roger Nordly måtte mene og tro, ønsker vi en bærekraftig oppdrettsnæring alt vel. Det betyr altså at vi ønsker en vekst i sjømatproduksjonen, men det må være en vekst som ikke ødelegger for villfisk som laks og sjøørret.
Slik situasjonen er i dag, vil dagens grønne produksjonsområder havne i gult om veksten fortsetter i åpne merder. Da har oppdrettsindustrien malt seg inn i et hjørne. For å unngå dette, er vårt forslag at oppdretterne legger om til semilukkede og lukkede anlegg i sjø. Lukkede anlegg vil gi en forutsigbar vekst i oppdrett og dermed inntekter og arbeidsplasser til kystkommunene.
Lukkede anlegg har selvsagt sine utfordringer, men det vil fjerne lusas påvirkning på vill laksefisk, og lusemidlenes effekt på reker og andre krepsdyr. Det vil ikke bli overgjødsling lokalt, ingen behov for rensefisk, ingen behov for mekanisk eller kjemisk avlusing, liten eller ingen smittefare mellom anlegg, ingen problemer med lokale algeoppblomstringer, og heller ikke stor sårbarhet for varmere overflatevann i hav og fjord på grunn av klimaendringer. Vi ser tegn til at noen er på vei dit, men det går for sakte.
Norske Lakseelver mener derfor at det også kan være fornuftig med en overgangsordning etter elbil-modellen, hvor de som er tidlig ute nyter godt av økonomiske incentiver, mens de som venter i det lengste må finne seg i at det koster på bunnlinja.
Så hva sier du Jim-Roger? Skal vi få til dette og skape en framtidsretta sjømatnasjon som alle kan være stolte av? Skal vi lukke alle merdene innen 2030?
