Reduksjonen i det økonomiske resultatet kan forklares med en nedgang i salgspris på laks, samt økte kostnader. Det kommer fram i «Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret 2020» som Fiskeridirektoratet slapp fredag.
Resultatene fra undersøkelsen viser en gjennomsnittlig driftsmargin per selskap på 17,1 prosent for selskapene med matfiskproduksjon og 14,1 prosent for selskapene med settefiskproduksjon i 2020.
– Økte kostnader
– Om du ser på omsetningen vår i 2020 var den opp både i forhold til 2016, 2018 og 2019. Men likevel kommer vi dårligere ut. Det er på grunn av økte kostnader. Så kan vi ikke stikke under stol at det er store forskjeller mellom store og små aktører, sier Mortenlaks-sjef Tom Jarle Bjørkly til IntraFish.
Selskapet har to matfiskkonsesjoner. I 2019 ble selskapet rammet av et omfattende algeangrep, men gikk i pluss det året på grunn av mye salg i første kvartal det året, samt at det meste av kostnader var utgiftsført året før.
– Vi er et lite familieeid selskap med en gitt MTB-tillatelse. Når vi når den, eller er tett på, må vi slakte, selv om lakseprisen er 40 kroner eller 60 kroner kiloen. Vi har en rettighet, og «that’s it». Er vi heldige, så treffer vi pristopp, men vi kan like gjerne treffe bunnen, sier Bjørkly.
Det var en resultatfremgang for selskapet fra 2019 til 2020, men Bjørkly peker på økte kostnader:
– Vi hadde økte kostnader og biologiske utfordringer. Kort fortalt øker de fleste innsatsfaktorene fra fôr til saksbehandling. Pandemien har også resultert i økte kostnader. Logistikk kostnad har økt voldsomt. Om du skal bygge båt/båter er det faktisk problemer med å bygge materiell som aluminium til eksempel, sier han.
– Mindre siger bakpå
Han er også styreleder for Salmon Group, som er et nettverk for små og mellomstore oppdrettere i Norge.
– Hører du lignende trender fra medlemmene?
– Trenden er at produksjonskostnaden går opp. I tidligere tider var små familieaktører absolutt konkurransedyktige mot de større, men vi ser at trenden holder på å snu nå. De mindre aktørene siger litt bakpå, sier Bjørkly.
– Dette er det flere forklaringer til, men én er at det er en god del pålegg som er kommet. Slikt håndteres bedre av større aktører enn mindre, for slikt er kostnadskrevende, blant annet, sier Bjørkly.
Han mener det bør gjøres noe for å sørge for at de små og mellomstore aktørene får vokse:
– Jeg er glad i konkurranse, og det å levere resultater, men bare se på opplegget med å få tilleggsvolum: der er det budrunder. Jeg mener det bør være en ordning som sørger for at de små og mellomstore aktørene får vokse. For slik det fungerer i dag kan de store aktørene kjøpe akkurat det de vil. Vi kan ikke konkurrere med dem om dette, sier han.
Nedgang i gjennomsnittlig driftsmargin
Ifølge rapporten direktoratet har publisert var det en nedgang i gjennomsnittlig driftsmargin fra 27,6 prosent i 2019 til 17,1 prosent i 2020 for selskapene med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret.
Hos selskapene med settefiskproduksjonen av laks og regnbueørret finner direktoratet en betydelig lavere gjennomsnittlig driftsmargin enn hos selskapene med matfiskproduksjon. Direktoratets beregninger viser imidlertid også en reduksjon i gjennomsnittlig driftsmargin fra 15,6 prosent i 2019 til 14,1 prosent i 2020 for dette produksjonsleddet.
Høy kostnadsvariasjon
- Tallene viser at utviklingen med høy kostnadsvariasjon fortsetter. Produksjonskostnaden varierer fra 25 til 80 kroner per kilo rundvekt, og 90 prosent av bedriftene ligger mellom 30 og 60 kroner per kilo. Det er en enorm spredning i lønnsomhet mellom oppdrettsbedriftene, sier økonomiprofessor Bård Misund i en eposttil IntraFish.
- En av de største økningene ser en i kostnadsposten andre driftskostnader som inkluderer kostnader knyttet til fiskehelse og miljø og forteller hvor dyrt lus har blitt for næringen. Fiskehelsekostnaden har økt med 18 prosent ifølge beregningene til Fiskeridirektoratet, påpeker han videre.
Misund mener videre at det som er overraskende er at det er ganske store kostnadshopp i enkelte geografiske områder.
- I Rogaland og Trøndelag økte produksjonskostnadene med 10-12 kroner per kilo i løpet av ett år ifølge statistikken.
- Smoltprisen har økt og reflekterer en strategi hvor det produseres stadig større smolt for å utnytte MTB-kapasiteten bedre og redusere tiden i sjø som har blitt dyrere på grunn av lus, sier Misund
Kraftig nedgang
Direktoratets beregninger viser at produsentene av laks og regnbueørret (settefisk- og matfiskproduksjon) oppnådde et samlet ordinært resultat før skatt i 2020 på 14,1 milliarder kroner. Fordelt utgjorde det 13,2 milliarder kroner for selskapene med matfiskproduksjon, mens tilsvarende tall var 0,9 milliarder kroner for selskapene med settefiskproduksjon.
Beregningene viser at samlet ordinært resultat før skatt gikk betydelig ned fra 2019 til 2020, en nedgang på 38,7 prosent. Videre viser direktoratets beregninger, om en justerer for inflasjon, at samlet ordinært resultat har vært nedadgående de siste fire årene.
Gjennomsnittsprisen gikk ned
Det er spesielt den økonomiske utviklingen for selskapene med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret som påvirker samlet ordinært resultat før skatt for næringen skriver direktoratet. Det er fordi settefisk utgjør en så liten del av det samlede resultat.
Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks gikk ned med 6,1 prosent fra 2019 til 2020, og var på kr 47,21 i 2020. Til tross for en nedgang i gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks må prisen likevel fortsatt sies å være høy, konkluderer direktoratet.
Kostnader per kilo produsert fisk
Gjennomsnittlig sum kostnad per kilo produsert fisk økte med 4,9 prosent fra kr 38,26 i 2019 til kr 40,15 i 2020, viser tallene i lønnsomhetsundersøkelsen. Samtlige kostnadselementer med unntak av netto finanskostnad økte i perioden, og årsaken til dette blir forklart med en generell kostnadsøkning fra 2019 til 2020.
Videre viser en sammenligning av de ulike kostnadselementene over tid at fôrkostnadene alltid har utgjort en betydelig andel av de totale kostnadene. Man kan også se at kostnadene til smolt, lønn og netto finanskostnad over tid utgjør en mindre andel av de totale kostnadene i næringen, mens andelen andre driftskostnader har økt over tid.
Andre driftskostnader inkluderer blant anner kostnader i forbindelse med fiskehelse, miljø og vedlikehold. I tillegg ligger eventuelle kostnader til annen virksomhet som settefiskanlegg, slakteri og brønnbåttjenester inne i denne kostnadsposten, opplyser direktortet.
De siste års fokus på nettopp fiskehelse og miljø en viktig faktor som har bidratt til å øke denne andelen av kostnader av de totale kostnadene i næringen, skriver direktoratet.
Tallene som direktoratet har tatt for seg er basert på 84,4 prosent av tillatelsene med settefiskproduksjon, og 90,7 prosent av tillatelsene med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret.
